Vedtatt på årsmøtet i Naturvernforbundet i Trøndelag

6. april 2024

Sjøørret er ørret som vandrer til saltvann i deler av sin livssyklus. Der det er åpne vannveier til sjø får ørreten tilgang til bedre næringsgrunnlag ved å veksle mellom ferskvann og sjø. Sjøørret blir derfor i regelen større enn stasjonær ørret.

Det er flere forhold som truer sjøørretbestanden i regionen. Naturvernforbundet ønsker at lokale og regionale myndigheter setter i gang tiltak for å bedre vilkårene for sjøørret. Mange av tiltakene vil også ha god effekt for andre arter, da ørreten ofte er en nøkkelart, trives ørreten, trives også mage andre arter.

Bare fire områder for sjøørret med «god» tilstand

En kartlegging av tilstanden for sjøørret i Trondheimsfjorden viser at bare fire av 63 områder med «god» tilstand, 26 med «moderat» tilstand, 26 med «dårlig tilstand» og sju med «svært dårlig tilstand». De fire med god tilstand ligger alle i indre del av fjorden. Det er med andre ord på tide å gjøre tiltak. I både nasjonal og internasjonal sammenheng er Trondheimsfjorden viktig for vandring mellom sjø og ferskvann. Også langs kysten av Trøndelag er det vassdrag hvor ørreten vandrer.

Ønskede tiltak:

• Stans i nedbygging av bekke- og elvedelta. Mens laksen dominerer i de store elvene, er ørret mer dominerende i mindre og mellomstore bekker og elver. Det er derfor ikke bare de store delta-områdene som må tas vare på. De mindre er i denne sammenheng minst like viktige. Utløpet av Verdalselva og Hotraldeltaet i Levangere er to områder som står i umiddelbar fare for nedbygging.
• Lukkede oppdrettsanlegg. Lakselus står ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning for 47 % av den samlede negative påvirkningen på sjøørret de har undersøkt. Lakselus er en stor plage og utfordring for sjøørret. Industrielt lakseoppdrett som ikke klarer å stanse luseplagen, må derfor stanses.
• Overvåking og utbedring av kulverter. Mange bekker og elver går gjennom kulverter som blir hinder for ørret på veien tilbake til ferskvann. Ofte gir bunnen i kulvertene for stor vannhastighet. Nedenfor en kulvert graver bekken eller elva seg ned i grunnen, mens gulvet i kulverten ikke endres. Dermed oppstår det høydeforskjeller som kan bli hinder for sjøørret. Det er gjort tiltak i f. eks Gaula, men slik restaurering må gjennomføres for flere vassdrag.
• Lokale forbud mot ørretfiske. I sjøen og vassdrag hvor sjøørretbestanden er i dårlig eller svært dårlig tilstand ber vi om stans i fiske for å unngå at bestandene forsvinner.