Vellykket Vassdragsvernmøte
Tema for årets møte var «Norge som effektnasjon, energieffektivisering og opprusting av eksisterende kraftverk».
Lørdag 1. februar var Vassdragsvernrådet samlet til faglig innspill og diskusjon. I tillegg til rådets medlemmer deltok representanter fra Naturvernforbundets sekretariat, fylkesorganisasjonen av Naturvernforbundet og flere eksterne innledere. Fylkesleder i Trøndelag Magne Vågsland ønsket velkommen og Maren Esmark innledet med smakebiter fra Naturvernforbundets arbeide med vassdragssaker og energipolitikk de siste årene.
Last ned innledningen her.
Mads Løkeland-Stai trakk særlig fram potensialet som ligger i energisparing, og at dette dessverre ofte kommer i skyggen av diskusjonen om hvilke ressurser som kan bygges ut. Han viste hvordan satsing på energisparing og energieffektivisering kan skaffe så mye fornybar elektrisitet at Norge kan gjennomføre omfattende utfasing av fossil energi uten å bygge nye kraftverk. Å satse på energieffektivisering er også rimeligere enn nye kraftverk. Hvite sertifikater ble trukket frem som et mulig virkemiddel til å gjøre energisparing et mer sentralt virkemiddel.
Last ned innledningen her
Oppgradering og utvikling av kraftverk har større potensiale
Leif Lia fra NTNU har gjennom et omfattende kartleggingsarbeid sett nærmere på antagelsen om at potensialet for fornying og oppgradering av eksisterende kraftanlegg bare er rundt 2 % kapasitet. Han delte tiltakene inn i tre kategorier. Den første er kun er utskifting av enkeltkomponenter, som løpehjul. Dette anså han å ha svært liten miljøkonsekvens, men gir også beskjeden økning i produksjon. Den andre kategorien innebærer økt effektinnstallasjon, ved at man bytter til generatorer og turbiner med større ytelse. Slike tiltak kan også øke slukeevnen og kan påvirke miljøet i noe større grad. Den tredje varianten er å bygge nytt kraftverk til erstatning for det gamle. Det kan innebære å øke fall, tilsig og magasin i tillegg til nytt produksjonsutstyr. Slike tiltak kan gi store økninger i kraftproduksjon. Interessant nok trenger ikke de negative miljøkonsekvensene å være store. Mange vil utvilsomt bety store inngrep, mens andre har vist seg å rette opp eller avbøte tidligere negative konsekvenser samtidig med økt produksjon. Forskningen er basert på et utvalg kraftverk og viser at økningen var rundt 30 %. Han anslår derfor at potensialet totalt sett er på rundt 20 til 30 %. Noe av dette kan realiseres uten store negative miljøkonsekvenser.
Last ned innledningen her
Norge som effektnasjon
Atle Harby fra Cedren og Sintef belyste hvordan Norge, på grunn av vår unike vannlagringsmulighet kan være med å gjøre vind- og solkraft 100 % fornybar, uten at det skal gå på bekostning av nye eller eksisterende vassdrag. spille en viktig rolle i energimiksen i Europa. Norge har i dag over halvparten av Europas lagringskapasitet. Sol og vindkraft bygges ut i Europa. Dersom dette skal dekke vindstille og solfattige perioder, må kapasiteten økes langt mer enn om en fornybar kilde kan tas i bruk. Her framholdt Harby at Norge kan spille en stor og sentral rolle gjennom effektkjøring – kun til innsjøer og fjord. Dilemmaet kan bli om man skal se på norsk natur isolert, eller om et europeisk perspektiv vil forsvare en slik utbygging, for det kreves flere tunneler og større overføringskapasitet om dette skal realiseres.
Last ned innledningen her
Fra minstevannføring til miljøvannføring
Tor Haakon Bakken fra NTNU har forsket på konsekvensene ved effektkjøring. Mens konsekvensene ved utløp til store innsjøer og sjø er svært små, kan konsekvensene i elver være svært store. Ved effektkjøring får endringene i vannmengde raskere start og stopp enn naturlig. I tillegg er regulerte vassdrag langt mindre flomutsatt, noe som også påvirker elvene. Forskningen har gitt grunnlag for en
klassifisering av konsekvenser som sammen med en oversikt over mulige avbøtende tiltak kan være med å gi begrunnelse for å avvise effektkjøring i et vassdrag, eventuelt hvilke tiltak som må settes inn. «stranding» av organismer, at egg blir liggende på tørt land samt at fisk blir langet i for små lommer med vann er de hyppigste problemene. Konsekvensene er ulike gjennom året. Bakken oppfordrer derfor til å innføre begrepet miljøvannføring i stedet for mistevannsføring. Mye tyder dessuten på at effektkjøring benyttes i større grad enn det som har vært kjent.
Energibruk og kilder
Dag Arne Høystad viste til arbeidet som er gjort av Naturvernforbundets energigruppe og trakk fram at energieffektivisering og energisparing er helt sentralt for å nå klimamålene i 2040. Prising av CO2 gjennom avgifter, Enovas nye oppdragsavtale, Klimakur 20130, petroleumspolitikken og nasjonal transportplan ble trukket fram som viktige saker i tida fremover. En økt satsing på innenlands biofuel vil bety et sterkt press på naturmangfoldet.
Vassdragsvernrådet takket for interessante og til dels utfordrende innlegg. Naturvernforbundet ønsker å jobbe faktabasert og rådet setter pris på innsikten og diskusjonene. Øyunn Hasvik fra Natur og Ungdom inviterte rådet med på å få til en ordning som sikrer bedre konsekvensutredninger. Hvilken strategi rådet videre skal satse på ble diskutert og vil bli fulgt opp i det videre arbeidet.