Kortreist kraft er bedre enn kraftlinjer

Kortreist kraft er bedre enn kraftlinjer.

Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i fjor å anbefale en utbygging av 5,25 TWh vindkraft i fylket. Rundt det dobbelte av hva en tidligere hadde satt som tak på grunn av uønskede inngrep i naturen. Det som imidlertid er spesielt er at vindkrafta, hovedsakelig produsert i Fosen og Snillfjord, skal sendes ut av fylket. I sin konsesjonssøknad beskriver Statsnett en tretrinns plan for transport av denne energien. For å ta hånd om det som produseres i Fosen skal det aller først etableres en linje nordover mot Namsos, hvor en også skal kople seg opp mot det svenske nett.  Trinn 2 er en linje fra eventuelle anlegg i Snillfjordområdet. Her er hovedbudskapet en linje til Trollheim i Surnadal, eventuelt til Orkdal, hvor en beskriver en videre transport til en linje til Sør-Norge via Gudbrandsdalen. Trinn tre er så, dersom en del forhold er tilstede, å forbinde de to vindparkene med en 92 kilometer lang linje som vil gå gjennom noe av den flotteste kystnaturen vi har. Linja skal først stå ferdig etter at vindparkene i Fosen og Snillfjord er satt i drift, og er følgelig ikke nødvendig for produksjonen ved de to anleggene. En hovedbegrunnelse for linja er økt forsyningssikkerhet, blant annet i Fosen, noe som i dag visst nok er et problem. Det er underlig at dette problemet tydelig vis øker når det produseres 2 TWh ny vindkraft i området.

Den egentlige grunnen til linja er nok en helt annen. En slik linje vil bli definert som et sentralnett. Da dekker Statsnett kostnadene for tilkopling og energitransport fra de omtalte vindparkene. Kostnader som i neste omgang belastets husstander og industri i fylket i form av økt nettleie. Så er vi alle i Sør-Trøndelag, inklusive vår industri, med på å betale transportkostnadene for elektrisk energi som skal ut av fylket. Vi har allerede i dag i Sør-Trøndelag Norges høyeste nettleie. Mens et firma i Oslo som i 2009 brukte 160 GWh strøm betalte 19,1 øre pr. KWh i nettleie, måtte et tilsvarende firma i Sør-Trøndelag betale 26,9 øre pr. KWh. En eventuell linje mellom Fosen og Snillfjord vil øke forskjellen.

For vi har alternativer. De trønderske fylkeskommunene har sammen med SIEMENS kartlagt muligheten for energieffektivisering i industrien i Trøndelag. Konklusjonen at en har et potensial for en reduksjon med 26 % av industriens totale energiforbruk, tilsvarende energiforbruket til 125 000 husstander. Kostnaden for dette er om lag som den omtalte linja 2,3 milliarder. Fordelen ved energieffektivisering er at tiltak kan skje relativt raskt, det vil øke den enkelte bedrifts lønnsomhet, og en har ikke behov for nye kostnadskrevende linjer. Bygges linja medfører dette derimot økte kostnader for den enkelte bedrift og forverre konkurransesituasjonen, noe som i neste omgang kan true arbeidsplassene. Den store taperen vil imidlertid bli naturen. Et område tilsvarende en 8-felts motorvei mellom Oslo og Hamar skal ryddes for vegetasjon. Store inngrepsfrie naturområder ødelegges. Dyre og fugleliv blir skadelidende. Den nye olje og energiministeren varsler at også vi i Trøndelag skal sikres nok tilgang på elektrisk kraft til en akseptabel pris.  En betydelig økning av tilskudd til energieffektivisering og energigjenvinning er den korteste veien for å oppnå dette. Skal linjer først bygges, bør de vel i det minste ha som oppgave å føre energi inn i fylket vårt.

Knut Bonvik