Østmarka, som ligger i hjertet av Norges første bynaturpark på Ladehalvøya, er et av de viktigste sammenhengende grøntområdene inne på halvøya. Her finnes gamle løvtrealléer, blomsterenger, fastmarksskog og kulturhistoriske landskapstrekk som til sammen gir store verdier for naturmangfold, friluftsliv, folkehelse, klimatilpasning og andre økosystemtjenester.

Når slike områder bygges ned, er konsekvensene i stor grad irreversible. Vegetasjon, jordsmonn, leveområder og økologiske sammenhenger kan ikke erstattes gjennom senere avbøtende tiltak.

Hva er et nullpluss-alternativ?

Et nullpluss-alternativ innebærer blant annet:

– bevaring av eksisterende natur- og landskapsverdier,

– restaurering av svekkede naturtyper,

– styrking av biologisk mangfold og økologiske funksjoner,

– gjenbruk av eksisterende bygningsfotavtrykk/bygg der det er mulig, og

– tilrettelegging for mangesidig bruk som f.eks. kolonihager, samlingslokaler mv., rekreasjon og spesielle naturopplevelser midt i byen – en byøkologisk hage.

Før noen inngrep vurderes, må kommunen utrede et null-pluss-alternativ for hele Østmarka, det vil si området som kommunen og St. Olavs hospital disponerer.

Bit for bit mot et fattigere Lade

I dag behandles flere enkelttiltak innenfor bynaturparken uten at det foreligger en samlet plan for området. Dette er den klassiske bit-for-bit-planleggingen, der hvert enkelt inngrep kan framstå som begrenset, mens den samlede belastningen på natur, landskap og grønnstruktur blir stadig større. Et enkelt arealregnskap viser at det på Østmarka og Østmarkneset etter 2009 er nedbygd bynatur tilsvarende ca. 42 daa, og som står i fare for å bli det om ikke lenge er ca. 65 daa. Totalt kan da potensielt over 107 daa (!) ha blitt nedbygd de siste 15–20 år, uoffisielt regnet.

Derfor mener vi at kommunen bør innføre en midlertidig stans for tiltak med konsekvenser for bynaturparkverdiene inntil en helhetlig plan for parken foreligger. Det vil gi tid til å vurdere den samlede belastningen, avklare langsiktig forvaltning og sikre at framtidige politiske valg ikke undergraves av enkeltvedtak. En slik tilnærming er i tråd med føre-var-prinsippet og krav til forsiktighet mens vern vurderes, jf. naturmangfoldloven.

Dette handler ikke om å stoppe all utvikling. Det handler om å sikre at utviklingen skjer på naturens premisser og på grunnlag av kunnskap, ikke gjennom gradvis nedbygging uten helhetlig styring.

En mulighet Trondheim ikke bør forspille

Østmarka kan bli noe langt mer enn enda et konfliktfylt utbyggingsområde. Området kan utvikles til et internasjonalt forbildeprosjekt for urban naturrestaurering, gjerne i samarbeid med forskningsmiljøer og relevante kommunale satsinger.

Vi oppfordrer derfor Trondheim kommune til å:

– utrede et nullpluss-alternativ med naturrestaurering mv. for Østmarka og tilgrensende kommunale arealer,

– fastsette tydelige kriterier og reguleringsbestemmelser for konsekvensvurderinger innenfor bestemmelsesområdet bynaturpark,

– vurdere midlertidig vern som sikrer at framtidige politiske valg ikke foregripes av enkeltvedtak inntil en helhetlig plan for bynaturkonseptet, inkludert muligheter for lovfestet vern, er utredet og avklart,

– stanse behandling av tiltak med konsekvenser i bynaturparken inntil den helhetlige planen foreligger.

Som både grunneier, tiltakshaver og planmyndighet har Trondheim kommune et særskilt ansvar for at vurderingene skjer uavhengig, kunnskapsbasert og i tråd med føre-var-prinsippet.

Før det tas irreversible beslutninger i hjertet av Bynaturparken på Lade, må kommunen svare på ett grunnleggende spørsmål: Hvordan kan Østmarka utvikles slik at bynaturparkverdiene styrkes, ikke svekkes, for kommende generasjoner i takt med tiden og for fremtiden?