Vi stiller dette spørsmålet fordi kommunene er tiltenkt en viktig rolle i gjennomføringen av FN’s naturavtale som ble vedtatt i Montreal i desember 2022. Stjørdal har i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt et mål om å være en foregangskommune innen klima og miljø, samt fått utarbeidet og vedtatt en egen kommunedelplan for naturmangfold.

Det har lenge vært kjent at det biologiske mangfoldet er i krise. Arealet av mange opprinnelige naturtyper er sterkt redusert eller forringet på grunn av menneskets inngrep og aktivitet. For pattedyr globalt utgjør nå de ville artene bare 4 prosent av den samlete biomassen, mens mennesket og dets husdyr utgjør 96 prosent. Eksistensen til omtrent en fjerdedel av jordens dyrearter vurderes som truet. Denne trusselen er også tydelig her i Norge. FN vurderer nå naturkrisen som en like alvorlig trussel som klimakrisen.

Dette er bakgrunnen for at FN’s medlemsland på møtet i Montreal ble enige om en global naturavtale for det kommende tiåret. Norge var en av pådriverne for å få avtalen vedtatt. Avtalen er ganske detaljert med hensyn til mål og virkemidler, men kort oppsummert har den følgende hovedmålsettinger:

• 30 % av hav og land skal være vernet innen 2030.
• 30 % av helt eller delvis ødelagt natur skal restaureres innen 2030.
• Vernet skal være representativt (gjelde alle naturtyper).

Når det kommer til organisering og virkemidler, legger avtalen sterk vekt på at nasjonalstatene skal gi kommunene en viktig rolle i dette arbeidet. Nasjonalstatene oppfordres til å samarbeide med kommunalsektoren og til å tre støttende til med nødvendige data, vitenskapelige fakta og ekspertise.

Vi ser det slik at kommunene med dette har fått både store rettigheter og et stort ansvar; i det hele tatt en stor utfordring. Faglig sett vil dette kreve en betydelig faglig kompetanse; noe som i dag mangler i svært mange norske kommuner. Avtalen forutsetter imidlertid at dette løses i et samspill med staten. Vi vil også understreke at å stoppe tapet av artsmangfold ikke er noen enkel sak, men vil kreve gjennomgripende samfunnsendringer. Rapportene fra FN’s naturpanel viser hvordan dette kan foregå.

Det store spørsmålet, slik vi ser det, er i hvilken grad det vil være politisk vilje til å gjennomføre de nødvendige tiltak. Her har vi ikke gode erfaringer fra tidligere FN-konvensjoner som omhandler miljø. Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling (Brundtland-kommisjonen) med rapporten «Vår felles framtid» i 1987 førte ikke til noen avgjørende forandring. Det gjorde heller ikke konvensjonen om biologisk mangfold som ble vedtatt på «Rio-konferansen» i 1992 eller på møtet i Nagoya i Japan i 2010 der det ble vedtatt 20 mål for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020 (de såkalte Aichi-målene). Det samme gjelder for klimaet; på tross av ambisiøse mål fra mange FN-konferanser, har økningen i drivhuseffekten og den globale oppvarmingen fortsatt fått gå sin gang.

Så spørs det hva Montreal-avtalen fører til. Her er det for første gang lagt skikkelig vekt på å aktivere lokalmiljøet ved å gi kommunene bred plass i prosessen. Et stort spørsmål er da hvor høyt lokalpolitikerne vil prioritere naturvern når det kommer i konflikt med andre interesser, som ofte næringsinteresser. Tidligere erfaringer gjør oss ikke ubetinget optimistiske med hensyn til dette, men dersom målene i Montrealavtalen skal nås, er det etter vårt skjønn helt nødvendig at naturvern prioriteres høyere enn det hittil er blitt gjort.

Vårt spørsmål til de lokale politiske partiene nå foran valget blir derfor om de er villige til å gi naturvern høyere prioritet, og i hvilke konkrete saker de vil la dette komme til uttrykk.

Anne Marit Ligaard

Leder, Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker

• https://www.s-n.no/meninger/i/0Qlwno/hvordan-skal-stjoerdal-oppfylle-sin-rolle-som-foregangskommune-for-klima-og-miljoe
• https://www.bladet.no/debatt/i/XbBG1b/aapent-brev-til-partiene-hvordan-skal-stjoerdal-oppfylle-sin-rolle-som-foregangskommune-for-klima-og-miljoe