Kommunen har tidligere vedtatt å ikke prioritere eller gi støtte lånegarantier til etablering eller rehabilitering av anlegg med gummigranulat. Etter Naturvernforbundets syn er dette gode og framtidsrettede vedtak som også er i tråd med utviklingen nasjonalt og internasjonalt.

Det er derfor skuffende at kommunedirektøren i sitt saksframlegg går inn for å omgjøre tidligere vedtak.

Vi vil på det sterkeste anmode bystyret om å ikke omgjøre tidligere vedtak.

• Trondheim kommune bør ikke gi økonomisk støtte til kunstgressanlegg med løst gummigranulat, selv ikke «mindre mengder».

• Trondheim kommune bør ikke gi økonomisk støtte til kunstgressbaner hvor deler av materialet ikke har en tilgjengelig miljøvennlig avfallsløsning.

Mikroplastforurensning:

Granulat fra kunstgress er den nest største kilden til mikroplastforurensning i norsk natur, nest etter bildekk. Estimatet for utslipp av gummigranulat til natur per bane er estimert til gjennomsnittlig 3.600 kg i året. En materialstrømsanalyse gjort av NTNU viser at store mengder granulat (83 tonn) blir borte i løpet av (banens) levetid. Det er mer enn rimelig å anta at store deler av dette er utslipp til natur.

Miljøgifter:

I Stortingsmelding allerede i 2006 kom et mål om at «utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.» Regjeringens handlingsplan «Et miljø uten miljøgifter» fra 2015 gjentar målet som «klart retningsgivende i å stanse utslipp der det er mulig», videre slåes det fast at «målet tilsier at utslipp skal stanses så langt som mulig». Planen understreker viktigheten av å unngå mulige miljøgifter i:

• produkter som brukes av barn

• i andre produkter som kan frigi stoffer som barn blir utsatt for

• i produkter som brukes i store mengder og gir miljøgiftsholdig avfall, og

• i produkter som gir direkte eksponering for mennesker eller som gir direkte utslipp til miljøet

Granulat til bruk på kunstgressbaner tilfredsstiller alle kriteriene for prioritering.

Etter Naturvernforbundets syn er fortsatt bruk av løst granulat på idrettsanlegg og lekeplasser ikke forenlig med de målene og prioriteringene som skal være førende for norsk miljøgift-politikk.

110 ulike kjemiske forbindelser – må behandles som farlig avfall.

I prøver fra 9 lekeplasser ble det funnet 110 ulike kjemiske forbindelser, blant annet prioriterte miljøgifter som klorparafiner og fosfororganiske flammehemmere. Grenseverdiene på de utførte prøvene oversteg det som må bli behandlet som farlig avfall ved levering til avfallsbehandling.

SINTEF, NILU og Akvaplan Niva publiserte sommeren 2020 en studie om hvordan -granulat påvirker marint miljø. «Vi ble overrasket over den høye forekomsten av kjemikalier i disse gummipartiklene som i så stort omfang brukes på sports- og lekeplasser både innen- og utendørs», uttaler en av forfatterne.

«Mindre mengder gummi» er like fullt farlig avfall

Gummiert sand med «mindre mengde» gummi er ikke et godt alternativ av flere grunner. Produktet er omfattet av samme krav som andre typer plastholdig granulat etter forurensingsforskriften §23-A. Produktet som består av 96 % sand og 4% LDPE. Dersom EU går inn for et forbud mot gummigranulat vil også dette produktet være omfattet av et forbud.

Et annet problem med både gummiert sand og andre blandingsprodukter er uklarhet rundt avhendingen av produktene. «Bioflex»-produktet som blir nevnt av kommunaldirektøren i saksfremlegget er for eksempel ikke resirkulerbart og egner seg heller ikke for energigjenvinning. Eneste mulige avfallsløsning er deponering.

Naturvernforbundet er svært kritisk til at kommunen legger til rette for at produkter uten tilgjengelig gjenvinningsløsning settes på markedet.

Dyrere avfallshåndtering for baneeiere:

Gummigranulat gjør avfallsbehandlingen av en kunstgressbane ved endt levetid vanskeligere og dyrere for baneeier, dvs. idrettslagene. Gummigranulat er en stor del av avfallsmengdene i kunstgressbanene. Tv2 har gjennom 2019-2020 dokumentert både uaktsomhet og tilfeller av grov miljøkriminalitet ved avhending av gamle kunstgressbaner.

Å fortsette å benytte gummigranulat på norske idrettsanlegg er å videreføre et kjent avfallsproblem som vi fortsatt ikke har gode løsninger på.

Mange norske baner skal renoveres og bytte underlag de nærmeste årene. Dersom alle kommuner tillater bruk av kunstgress med gummigranulat, kan man regne med at kunstgressbaner alene kan stå for en økt avfallsmengde på rundt 50.000 tonn pr år. Dette er veldig problematisk når det dreier seg om en avfallsfraksjon vi ikke har fullgode løsninger for.

Opprydning etter forurensning er et annet problem politikerne må ta innover seg dersom de fortsetter å tillate bruk av gummigranulat. For andre byer har dette medført store beløp.

Les vårt faktagrunnlag gitt til politikerne.