Det gamle elveløpet er svært viktig for biologisk mangfold

Utfylling av det gamle elveløpet og nedbygging av Langøra Sør vil være uakseptable naturinngrep. Det er budskapet i en felles høringsuttalelse fra Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening.

Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker har sammen med Norsk Ornitologisk Forening – Stjørdal lokallag sendt denne høringsuttalelsen til Stjørdal kommune. Høringsfrist er 6. august. Saken vil trolig komme til politisk behandling i høst.

Høring på Kommunedelplan Langøra med vannmiljø 2018 – 2027, tredje gangs høring

Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker samt Norsk Ornitologisk Forening – Stjørdal lokallag viser til våre separate uttalelser i den første høringsrunden i 2015, samt vår felles uttalelse i den andre høringsrunden i 2017. Våre merknader i disse uttalelsene står ved lag.

Vi mener det er både positivt og nødvendig at kommunen i flere runder har innhentet mer kunnskap om konsekvensene ved utfylling ved Langøra Sør, senest med rapport nr. 3 2018 fra NTNU Vitenskapsmuseet. 

Tiltaket «Terminalutvikling Langøra Sør»: Utfylling av det gamle elveløpet og nedbygging av Langøra Sør vil være uakseptable naturinngrep

Det gamle elveløpet sør for flystripa mellom Langøra og Sandfærhus er svært viktig for biologisk mangfold. Stjørdalsvassdraget har status som nasjonalt laksevassdrag, noe som medfører et lokalt ansvar for å ta vare på leveområdene for laks og sjøørret. Her vil vi spesielt fremheve betydningen som oppvekstplass for sjøørret.

NTNU Vitenskapsmuseet har i rapport nr. 3 2018 vurdert konsekvensene av ulike alternativer for utfylling/nedbygging ved Langøra og hva slags tiltak som eventuelt kan kompensere for et inngrep i det gamle elveleiet. Rapporten fastslår at det gamle elveløpet har «stor verdi for sjøørreten». Rapporten fastslår også at Langøraområdet er viktig for mange typer fugl, og at alle alternativene medfører middels eller stort tap for vannfugl og terrestriske fugler (altså fugler som holder til på land).

Vitenskapsmuseets rapport er klar på at en mer eller mindre full utfylling er det urealistisk å kompensere for. Når det gjelder delvis utbygging av elveleiet (tilsvarende høringens alternativ 4) avviser rapporten realismen i å kompensere for dette gjennom kanaler under flyplassen til Langøra Nord eller å gjøre tilpasninger ved Hellstranda. Det som da står igjen er å skulle opparbeide et nytt brakkvannsområde på sjøsiden for Langøra Sør, men rapporten fastslår at det er «stor usikkerhet forbundet med om et slikt kompenserende tiltak vil fungere etter hensikten». I alle fall må dette nye området være etablert før utfyllingen i det hele tatt starter i det gamle elveleiet, en prosess som kan ta tiår. 

Selv om det kan være teknisk mulig å bygge en ny lagune på sjøsiden, slik Multiconsults rapport mener, er det stor usikkerhet knyttet til om og hvordan sjøørreten faktisk vil tilpasse seg en slik omfattende endring. Vi vurderer dette som et uforsvarlig sjansespill med sjøørreten, stikk i strid med føre var-prinsippet. Skal vi bevare noenlunde sikre vilkår for fiskeforekomstene kan ikke elveleiet bygges ned, verken helt eller delvis.

Også når det gjelder fugl er det gamle elveløpet sør for flystripa av stor betydning. Sandfærhus er av høy ornitologisk verdi som rasteområde for vannfugl. En igjenfylling av det gamle elveløpet er et betydelig naturinngrep som vil få negative konsekvenser for fuglelivet, ved at store arealer med næringsrik mudderfjære og grunt vann vil bli utradert. 

Langøra Sør er dessuten et viktig leveområde for oter, som er en rødlistet art med status som sårbar.

Vi vil fremheve det rådmannen skriver i Konsekvensvurdering med ROS-analyse: «Konklusjonen er at Sandfærhus er et viktig område for biologisk mangfold og for fugl. Utfyllingsarealet i alternativ 4 er den delen som er absolutt mest attraktiv for de fuglene som bruker området under vårtrekk, høsttrekk og overvintring. Utfyllingen vil derfor ødelegge et verdifullt våtmarksområde.»

På Langøra Sør vil mesteparten av landarealet bli nedbygd. Dette mener vi er sterkt beklagelig da dette også vil ha negative konsekvenser for biologisk mangfold. Langøra Sør er i dag dominert av løvskog, og er et markert landskapselement ved fjorden. Mye av skogen her har utviklet seg til en rik og frodig løvskog med høy tetthet av hekkende spurvefugler, på nivå med de rikeste flommarkskogene som er vernet som naturreservater. Det er et område som må forbli mest mulig urørt uten nye inngrep. Ved en eventuell utbygging av området, ønsker vi at så mye som mulig av skogen blir bevart utenfor de arealene som blir utbygd. Spesielt må man beholde sammenhengende soner med skog samt kantskog mot sjøen og elva.

Vår konklusjon er at alternativ 4 vil være svært ødeleggende for naturverdiene i området, og derfor må avvises.

Alternativ 2 innebærer også betydelige naturinngrep, men skadeomfanget er mindre enn i alternativ 4. Vi merker oss at grøntstrukturen sør og øst for det tiltenkte flyplassområdet nå er utvidet noe, og det er positivt. Vitenskapsmuseets rapport nr. 4 2017 dokumenterer at også utfylling i sjøen vest for Langøra Sør vil ramme leveområde for sjøørreten. I rapporten heter det: «Området har middels verdi for sjøørret og tiltaket vil ha middels negativ virkning.» En annen utfordring er støysituasjonen for Hellstranda. Vi er ikke overbevist av Avinors egen rapport, som avviser at utbyggingen vil medføre økt støybelastning. Vi er dessuten kritisk til etableringen av en veibro, som forbindelse til Langøra Sør, som er inntegnet i alternativ 2. Dette vil medføre en negativ forstyrrelse for dyrelivet, ikke minst i anleggsfasen.

Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening etterlyser fortsatt utredning av et nullalternativ, der Avinors aktiviteter holdes innenfor flyplassens eksisterende områder. Som et minimum må kommunen kreve at Avinor utreder alternative steder for utvidelse av flyplassen, som ikke vil ødelegge verdifulle naturområder.

Et nullalternativ vil være mer i tråd med nasjonale målsetninger om å redusere klimagassutslipp og Stjørdal kommunes mål om å være en foregangskommune for klimatiltak. Det er verdt å merke seg at Avinor selv, i et brev signert Avinors styre til selskapets eier Samferdselsdepartementet, uttrykker bekymring for at tilrettelegging for vekst i flytrafikken forhindrer nasjonale klimamål og internasjonale forpliktelser (referert i Klassekampen 05.07.18). En utvidelse av flyplassen på Langøra vil nettopp være et tiltak for å legge til rette for en slik videre vekst.

Tiltaket Stjørdal havn og ingen gangbro til Langøra

Vi har i tidligere uttalelser vært kritisk til inngripende utfyllingstiltak ved Stjørdal havn og det uholdbare forslaget om asfaltverk med nærhet til natur- og friluftsområder.

Så vidt vi kan se er disse utbyggingsplanene nå i hovedsak skrinlagt. Vi siterer fra planbeskrivelsen datert 01.06.18:

«Ved 2. gangs høring ble det også reist innsigelse til utfyllingstiltaket betegnet T 3 for Stjørdal havn. Begrunnelsen var sannsynlig rasering av registrert ålegresseng som følge av tiltaket. Under en dialog med eieren, Trondheim Havn IKS, fastholdes det at Stjørdal havn må videreutvikles som eget havneavsnitt og da som en industrihavn i selskapsporteføljen. Som resultat har rådmannen valgt å etterkomme innsigelsen med å ta bort hele T3-arealet av hensyn til påvist ålegresseng.»

Videre heter det i planbeskrivelsen:

«Et foreslått asfaltverk på havneområdet betyr også konflikt med friluftsinteressene. Konflikten, samt naturverdier i sjø under tiltenkt utfylling (areal «A» i utviklingsplan for Stjørdal havn), gjør at utfylling for et rent næringsformål her er tatt ut av planforslaget.

Videreutviklingen av Stjørdal havn baseres på fortsatt status som eget havneavsnitt/industrihavn. Det betinger et fortsatt utfyllingstiltak, men avgrenset til visse terminaltilknyttede formål til selve havneanlegget.»

Det er positivt at utbyggingsplanene nå begrenses og at det ikke tas sikte på å tilrettelegge for det tidligere foreslåtte asfaltverket.

Vi har i tidligere uttalelser også påpekt at en gangbro til Langøra vil være skadelig for natur og sikkerhet og at tiltaket må legges vekk. Vi er tilfreds med at det i planbeskrivelsen fastslås at dette ikke lenger er et aktuelt tiltak:

«En broforbindelse over til Langøra Nord berører også hensynet til biologisk mangfold i samme område. Tiltaket bro til Langøra Nord er bl.a. derfor, etter formannskapsvedtaket 05.02.2015, ikke tatt inn i senere høringsforslag.» 

Strandsonen langs Tangen næringsområde og fugletårn

Vi er tilfreds med at planbeskrivelsen omtaler fugletårn som et tiltak i Tangen-området. Det står: «For Tangen strandsone (G4) gjelder primært friluftsformål men i kombinasjon med en viss strandopparbeidelse som også hjemler etablering av «fugletårn».» Og senere: «Tangenområdet tilrettelegges for en mer attraktiv strandsone med bl.a. fugletårn som nytt innslag.»

NOF Stjørdal har tidligere foreslått å etablere et «fugletårn» (Halsøen fugleamfi) oppe på kanten av steinfyllinga, uten at dette medfører utfylling i fjæra. Naturvernforbundet støtter dette forslag. Amfiet vil ligge lett tilgjengelig ved den allerede eksisterende gangveien rundt næringsområdet. Fugleamfiet er ikke bare planlagt brukt for fuglekikkere, men kan også brukes som rasteplass, møteplass eller ulike friluftsaktiviteter.

Vi er imidlertid kritisk til å opparbeide en kunstig strandsone langs Tangen. For det første vil det medføre ytterligere reduksjon av næringsrikt fjære- og gruntvannsareal dersom man skal anlegge en kunstig strandsone utenfor dagens steinfylling. For det andre vil menneskelig aktivitet og ferdsel bli flyttet ned på nivå med fuglene som bruker området, og dermed føre til unødvendige forstyrrelser, og de vil trekke lenger unna. Sundet mellom Langøra Nord og Tangen næringsområde er ikke så bredt og den påtenkte strandsonen vil gjøre dette sundet enda smalere med negative konsekvenser for fuglelivet.

Vi vil oppfordre kommunen til heller å bruke tid og penger på etablering av et fugletårn, med mange bruksmuligheter, i stedet for en kunstig strandsone som vil medføre forstyrrelser på fuglelivet.

Med hilsen
Morten Harper, leder Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker /s/
Per Inge Værnesbranden, leder NOF Stjørdal /s/