Grov naturødeleggelse i skogen

– Dette kunne ikke ha foregått i Bymarka i Trondheim. Da ville det blitt bråk. Men i en bortgjemt dal som denne, er det ingen som reagerer.

GRETE HOLSTAD95 19 87 62

Publisert: 3. juli 2022 kl. 16:42Oppdatert: 3. juli 2022 kl. 21:15

Det hogges som aldri før. Skogbruksnæringen opplever gode tider. Aktiviteten og prisen på tømmer er rekordhøy. Nylig proklamerte regjeringen at Norge skal ha verdens mest bærekraftige skogbruk – som et av tiltakene for å få ned klimagassutslippene.

Men det er ikke begrepet bærekraft som slår Kjetil Kroksæter når han skuer utover hogstfeltene i Røsdalen i Orkland.

Han peker mot ei li. Driftsveier går på kryss og tvers. Flere steder skjærer veiene dypt inn i bakken og former høye kanter. To år etter at det ble hogget i området, er sårene i landskapet fortsatt godt synlige. Også på myra i dalbunnen.

– Her blør myra CO2, sier Kroksæter.

Han er leder i Naturvernforbundet Orklaregionen.

Hogstfeltene i Røsdalen er grov naturødeleggelse, mener Kroksæter og Ingerid Angell-Petersen. Hun sitter i skogutvalget i Naturvernforbundet.

Miljøorganisasjonen har politianmeldt hogsten som er gjort av Nortømmer AS og Trønderskog.

https://www.avisa-st.no/nyheter/i/15nmbQ/skogekspert-nortoemmer-boer-fratas-sertifiseringa

I anmeldelsen er det vist til brudd på både skogloven, vannressursloven, naturmangfoldloven samt skoglovens bærekraftforskrift der det henvises til Norsk PEFC Skogstandard.Ny FN-rapport: Slik kan klimakatastrofen avverges

Strenge regler

PEFC er forkortelse for Programme for the Endorsement of Forest Certification. Det er et sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk, og så å si all skog i Norge er PEFC-sertifisert. For å kunne merke tømmeret med PEFC, må skogeierne følge en rekke krav til hogsten og forvaltningen av skogen.

Både Nortømmer AS og Trønderskog er miljøsertifisert.

Norsk skogbruksnæring har altså strenge regler å forholde seg til. Men i Røsdalen er flere av dem brutt, mener Kroksæter og Angell-Petersen.Bjørk og furu trues av klimaendringene i norske skoger

Ødelagte nøkkelbiotoper

De reagerer spesielt på at det er utført snauhogst i flere nøkkelbiotoper og såkalte hotspots.

Hotspots er leveområder for mange truede arter.

En nøkkelbiotop er et område hvor det finnes særdeles viktige naturtyper og plante- og dyrearter. Det er gjerne sjeldne arter som er avgjørende for bevaring av naturmangfoldet.

Slike områder er merket av på kart som skogbrukerne kan se på GPS i skogsmaskinene. Det skal derfor være lett å unngå å skade dem.

Det er ikke gjort i Røsdalen.

Alle fire nøkkelbiotoper som er avmerket i dalen, er det hogget i. Gjennom en av dem er det også anlagt driftsvei.

Denne nøkkelbiotopen er helt ødelagt av hogst og vei.

To andre karakteriserer Kroksæter og Angell-Petersen som ødelagt eller sterk forringet, og den fjerne nøkkelbiotopen som betydelig redusert.

Dette skjer i Trøndelag nå. Er du klar over det?

Ødelagt langs bekken

Gjennom dalen renner en bekk – Skålholtbekken. Langs slike bekker skal det settes igjen nok trær til at kantsonens økologiske funksjon ivaretas. Det er ikke gjort her. Greiner og trerester ligger strødd omkring. En del av bekken renner ned langs en kløft. Et typisk hotspot for sjeldne arter, påpeker Kroksæter. Også der er det hogget langs kanten.

Flest arter i skogen

Naturen og artene er under sterkt press, ikke bare på grunn av klimaendringene. Det som er den største trusselen mot naturmangfoldet, er endret arealbruk, sier FNs naturpanel. Måten arealet er endret på i Røsdalen, er ekstra trist ettersom det nettopp er i skogen de fleste artene finnes, synes Kroksæter og Angell-Petersen.

https://www.avisa-st.no/nyheter/i/JxGjjJ/bruker-orkland-som-skrekkeksempel-skogbruket-i-troendelag-maa-ta-mer-hensyn

Nesten 60 prosent av alle norske arter – planter, innsekter, fugler og dyr, lever i skog. Og av alle artene som er rødlistet, finnes nesten halvparten i skogen.

Det som også er trist med hogstfeltene i Røsdalen, er at det i stor grad er naturskog og gammelskog som er felt– ikke plantefelt, synes de to.Klimaendringene gjør at mange nye arter kommer på den nye rødlista

Verdifull gammelskog

Mange av trærne var rundt 150 år. De har altså stått her siden 1800-tallet. Av de truete artene i skogen, er langt de fleste knyttet til gammelskog.

– Ser du treet?

Angell-Petersen har telt rundt 150 årringer i en stubbe. Nå peker hun på et tre liggende i bakken, men for det meste skjult under mose og andre vekster. Selv om vi ikke umiddelbart ser det, yrer det av liv i treet. Rundt 7500 arter som sopp og insekter er knyttet til død ved i skog. I alle de fire nøkkelbiotopene i Røsdalen er det mye liggende død ved (kalt læger). Men flere steder er det gjort inngrep rundt disse som har avgjørende betydning for artsmangfoldet i skogen.

Gadder har fått stå

Blant det han og Angell-Petersen er fornøyd med, er gaddene (døde, stående trær) som er blitt spart. I dem er det også yrende insektliv. Svartspetten kan stadig høres, og gaddene er fulle av hull den har laget.

Men det dominerende synsinntrykket i hogstfeltene i Røsdalen, er driftsveiene som svinger fram og tilbake i terrenget med dype kjørespor. Enkelte steder har disse sporene medført erodering og endring av bekkeløp.

– Det må søkes om å få anlegge driftsvei. I kommunens tillatelse står det at kjøresporene skal slettes så fort som mulig. Nå er det gått to-tre år, bemerker Kroksæter.

– Skogeierne er uskyldige

Hogstfeltene berører seks ulike eiendommer.

Men det er ikke grunneierne Naturvernforbundet klandrer, men Nortømmer AS og Trønderskog som har utført hogsten.

– Vi betrakter skogeierne som uskyldig part i denne saken. Når en skogeier setter bort hogsten til en sertifisert aktør, er det denne aktøren som må stilles til ansvar for eventuelle lovbrudd, sier Kroksæter.

Nortømmer endret praksis

Arvid Eriksen, regionsjef i Nortømmer Trøndelag, sier til Adresseavisen at de avviser alle påstandene i anmeldelsen bortsett fra skadene på nøkkelbiotopene.

– Dette er vi i ferd med å gjøre noe med. Vi kommer til å erstatte biotopene, det vil si at vi vil finne fire nye steder i området som har like gode miljøkvaliteter som de opprinnelige nøkkelbiotopene, sier Eriksen.

Han opplyser at skadene på biotopene også vil bli rapportert i Nortømmers eget avvikssystem og til sertifiseringsorganet Veritas.

Tømmeret som ble felt i biotopene er for lengst solgt som miljøsertifisert.

Eriksen bekrefter at nøkkelbiotopene er avmerket og godt synlig på GPS både for dem som planla hogsten og de som kjørte hogstmaskinene.

– Men GPS-en kan være unøyaktig på grunn av vær- eller topografiske forhold slik at det kan skje feil på meternivå. Skadene i Røsdalen skjedde for tre år siden, og siden har vi fått mer nøyaktig utstyr. Nå legger vi også inn en større sikkerhetsmargin rundt biotopene når vi merker dem med bånd.

– Så Naturvernforbundets reaksjon har ført noe godt med seg?

– Ja, det vil jeg si.

Daglig leder i Trønderskog Petter Ingdal sier at han tar anmeldelsen til etterretning, og viser til uttalelsene fra Arvid Eriksen i Nortømmer.

Under etterforsking

Politiadvokat Amund Sand i Trøndelag politidistrikt sier at Røsdalen-saken er under etterforskning. Han anslår at etterforskingen vil være ferdig og en avgjørelse tatt utpå høsten.

Sand opplyser at fokuseringen på skogsdrift har økt de siste par-tre årene, og at politiet har mottatt flere anmeldelser.

Anmeldelsen av Nortømmer og Trønderskog er underskrevet av både Naturvernforbundets generalsekretær, lederen av skogutvalget og Magne Vågsland som er leder i Naturvernforbundet i Trøndelag.