Energieffektivisering er et kinderegg for jobbskaping

Vindindustrien skaper nesten ingen varige arbeidsplasser i Norge, den er snarere en trussel for de mange som er sysselsatt innenfor turistnæringen. Heller enn å bygge naturødeleggende og konfliktfylte vindkraftanlegg, bør Norge satse målrettet på energieffektivisering. I tillegg til å frigjøre energi, kan energieffektivisering gi nasjonen tusenvis av nye og varige arbeidsplasser over hele landet.

Den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke blir brukt. Ifølge NRK var det i 2020 kun 237,5 faste arbeidsplasser til sammen i alle vindkraftanleggene i Norge. Det vil i tillegg alltid være noen ringvirkninger til firmaer som driver vedlikehold etc., men tallet på sysselsatte vil fremdeles være svært lavt. Målt mot de store naturinngrepene, det enorme arealforbruket og de kjente og ukjente skadevirkningene som vindkraften representerer, er de positive ringvirkningene i form av arbeidsplasser rundt omkring i norske kommuner og lokalsamfunn, forsvinnende små.

De aller fleste arbeidsplassene i vindkraft kommer i de landene som produserer vindturbinene og som også står for en stor del av vedlikeholdet. Lokalt i Norge trengs det arbeidskraft i forbindelse med byggingen av et vindkraftverk, men det dreier seg mest om kortsiktig anleggsarbeid. Mye av kompetansen som kreves i etableringsfasen, blir også hentet fra utlandet.

Reiselivsnæringens undersøkelser på hvorfor turister kommer til Norge, er entydige på at de kommer for å oppleve natur. Turistene oppsøker Norge for å oppleve stillhet og skjønnhet i vår vakre fjell- og kystnatur, men det er nettopp i slike områder at nesten alle vindindustrianleggene blir plassert. Det er hittil ikke gjort målrettede undersøkelser i Norge om tap av arbeidsplasser i turistnæringen på grunn av slike vindkraftanlegg, men næringen frykter store tap. Påvirkningen kan ikke sammenlignes med land som Tyskland og Danmark, der vindkraft nesten utelukkende blir lagt i kulturlandskap, og der grunnlaget for turismen i mindre grad er knyttet til naturopplevelser.

Det er også et tankekors at turist- og fjellandet Sveits nesten ikke bygger vindkraft. Det må gjennomføres uavhengige undersøkelser på hvordan vindindustrien påvirker turisters opplevelse av Norge. Det finnes mange alternativer til vindkraft. Energieffektivisering er blant tiltakene med størst potensial, også i forhold til arbeidsplasser. Beregninger når det gjelder energieffektivisering av bygg, har vist at dersom regjeringens løfte om 10 TWh energieffektivisering i 2030 blir satt ut i livet, kan det gi over 5000 arbeidsplasser spredd over hele landet.

Arbeidsplassene blir faste, for arbeidet med energieffektivisering stanser ikke i 2030. I tillegg kommer arbeidsplasser til energieffektivisering i industri. Energieffektivisering er også nasjonaløkonomisk gunstig. Eksempelvis viser en dansk utredning at Danmark ved å satse på energieffektivisering, og ikke bare på ny energi, kan spare 120–160 milliarder danske kroner frem mot 2050. Utredningen «Energipolitikk på naturens premisser» viser også at det er et stort potensial ved energieffektivisering i Norge.

Nelfo, Elektroforeningen og Zero hevder at man frem til 2030 kan høste samfunnsøkonomiske gevinster på 80–90 milliarder norske kroner ved å gjennomføre energieffektivisering i bygg på 10 TWh. Også IEA, Det internasjonale energibyrået, peker på energieffektivisering som et viktig satsingsområde. Ifølge byrået blir det skapt ti ganger flere arbeidsplasser pr. investert million dollar i energieffektivisering, som i etablering i ny energi.

– En av de viktigste fordelene med energieffektivisering er jobbskaping, sier IEA. I dette perspektivet blir myndighetenes ensidige satsing på vindkraft mildest talt underlig.

MAGNE VÅGSLAND, Styreleder Naturvernforbundet i Trøndelag

INGA SAUR, Styreleder i Trøndelag NJFF Nord-Trøndelag

ARVE INGAR HJELDE, Daglig leder Nord-Trøndelag Turistforening

FRODE STØRE BERGREM, Styreleder Trondhjems Turistforening

Innlegget stod på i Adresseavisa 16. september 2021.