Innlegg på trykk i Bladet og Stjørdals-Nytt, samt en kortere og bearbeidet versjon i Adressa.

Hell Arena har endret profil gjennom de mange årene siden prosjektet ble lansert. Det oppsto som en arena for motorsport, men framstilles nå primært som et testanlegg for elbiler og selvstyrende kjøretøy. Utvikling av nye transportformer basert på fornybar energi er i utgangspunktet interessant, men til tross for det nye navnet «Smart Mobility Norway» er plasseringen av gigantanlegget på Frigården i Lånke alt annet enn smart.

Dette er et omfattende og alvorlig naturinngrep på Frigården. Anlegget er oppgitt å dekke over 1000 dekar – altså mer enn 1 000 000 kvadratmeter. Et område som i dag er skog og myr, med en variert flora og fauna, herunder flere rødlistearter og viktige naturtyper.

Tiltaket må dessuten ses i sammenheng med forslagene om utvidelse av deponi på Stormyra (Lauvåsen pukk og Stormyra næringsområde) samt deponiet «Hell miljøpark», som ligger kloss inntil med en samlet størrelse på omtrent 2900 dekar. Dette er inngrep som fullstendig vil endre Frigården som natur- og friluftsområde, og gjøre stor skade på viktige naturverdier. Frigården er i dag et attraktivt og mye brukt friluftsområde både for ski og fotturer, som gir en lett tilgjengelig naturopplevelse for mange, særlig i Lånke.

Hvis Stjørdal skal være en foregangskommune for klima og miljø, som kommunens politikere har vedtatt som målsetning, kan et slikt voldsomt naturinngrep ikke aksepteres. Her er fire grunner til hvorfor:

For det første innebærer utbyggingen massiv ødeleggelse av myrområder. Bare baneanlegget alene berører rundt 300 dekar myr. En utbygging vil dessuten ha en drenerende, negativ effekt på omkringliggende og store myrområder. Mye av myrområdene er rikmyr og er opp til seks meter dyp. Rikere myrflate i lavlandet, som vi finner på Frigården, er en sterkt truet naturtype, og det er funn av rødlistearter som blant annet brunskjene og nebbstarr.

I tidligere tider ble myrer sett på som verdiløse områder som kunne bygges ned, noe som har ført til at én tredjedel av Norges myrer er ødelagt. I dag vet vi at myr er viktig både som flomdemper, karbonlager og som levested for mange arter av dyr og planter. Denne karbonlagringen er langt viktigere enn man tidligere har vært klar over, og bevaring av myr i Norge er et vesentlig klimatiltak. Ifølge en rapport fra NINA er myr det økosystemet som lagrer mest karbon per arealenhet i Norge (Bartlett et al. 2020: Carbon storage in Norwegian ecosystems, NINA Report 1784). Karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO2 lagres i norske myrer. Dette karbonet lagres imidlertid bare så lenge myra får ligge i fred. Skal vi ta klimaavtalen fra Paris på alvor må vi ta vare på våre egne karbonlagre – som myrene på Frigården.

For det andre er anlegget planlagt i nærområdet til storsalamanderen, som er en nær truet (rødlisten) og utpekt som Stjørdals nasjonale ansvarsart. Frigården er et viktig leveområde for storsalamanderen, som Naturvernforbundet har gjort publikum kjent med gjennom «naturgledeturer» over flere år. Vi mener et så omfattende og dramatisk inngrep som dette ved storsalamanderens påviste leveområder, vil ha negative virkninger for arten.

Utbyggingen vil begrense storsalamanderens vandremuligheter og ekspansjon over tid.

For det tredje er Frigården et fuglerikt område. Som også kommunedirektøren skrev i høringsdokumentet om saken: «Variasjonen i landskapet med skog i ulik alder og åpne myrområder gir gode leveområder for fugl». Dette er landskap som er viktig for naturmangfoldet i kommunen.

Den største trusselen mot naturlige økosystemer og biologisk mangfold er tap av areal gjennom endret arealbruk, fastslått av FNs naturpanel. Her vil det aktuelle anlegget skjære seg som en kile inn i et naturlig skog- og myrområde, og bidra til ytterligere reduksjon av leveområder for sårbare arter.

For det fjerde vil en utbygging ødelegge et område som gir mye naturglede for mange. Frigården er et viktig og mye brukt område for friluftsliv, med naturopplevelser i nærmiljøet gjennom hele året. Det er flere skiløyper, akebakker og skihytte. Mye av terrenget er barnevennlig. Det er også flere turstier som har utgangspunkt i området og leder til blant annet badeplasser. Klatrefeltet blir ikke direkte fysisk berørt av planen, men omgivelsene og utsikten vil endres – og dermed naturopplevelsen. Om vi har erfart det selv eller ikke, kan forskning bekrefte hvor viktig nettopp naturglede er for fysisk og psykisk helse.

«Smart Mobility Norway» vil bygge ned området med Lånkes skihytte og skiløypene. Frigården vil endres dramatisk fra naturlandskap til et industrialisert område. Det er verken smart eller framtidsrettet. Tap av biologisk mangfold er en trussel for livet på jorda og henger nøye sammen med klimakrisa. Å ødelegge store naturverdier på Frigården som et ledd i «grønn omstilling» henger ikke på greip. La oss ta vare på naturen i våre nærområder!

Anne Marit Ligaard
Leder Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker