Flere tusen mål med viktige friluftsområder kan gå tapt
Forslaget til kommuneplanens arealdel i Stjørdal gir «svært stor», og «middels til stor» negativ konsekvens for landbruk og friluftsliv, ifølge eksterne vurderinger.
Forslaget til kommuneplanens arealdel i Stjørdal gir «svært stor», og «middels til stor» negativ konsekvens for landbruk og friluftsliv, ifølge eksterne vurderinger.
Oppdatert: onsdag 13. mars 2024 kl. 10:48
I forrige uke ble alle dokumentene som hører til forslag til ny KPA lagt ut på kommunens hjemmeside.
Prosessen med å lage en ny overordnet plan, for hvilke områder i kommunen som skal reguleres til hvilke formål, har allerede pågått siden 2020.
Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker mener det er et forslag som ikke holder mål med tanke på hverken klima, miljø eller naturmangfold.
– Forventer mer
Nå skal forslaget behandles av utvalgene, før formannskapet torsdag tar stilling til om de er klare til å legges ut til offentlig ettersyn.
– Man trenger ikke finlese dette for å forstå at det ligger an til store naturtap. Jeg forventer nesten at dette blir det jobbet mer med, før det blir lagt ut på høring, sier Anne Marit Ligaaard, leder i Naturvernforbundet for Stjørdal og Meråker.
Hun slår fast at forslaget til ny KPA går imot både internasjonale og nasjonale krav om bevaring, vern og restaurering av alle naturtyper.
Ligaard peker også på at Norge ikke bare har signert, men også stått i bresjen for å få frem Montreal-avtalen. Den internasjonale avtalen forplikter til å ta vare på 30 prosent av alle naturtyper, samt å restaurere 30 prosent.
– Da er det ikke slik at Stjørdal kommune kan være et unntak. Enten så beror dette på kunnskapsmangel fra politikerne i posisjon, eller mangel på evne til å ta innover seg behovet for å stoppe naturtapet, sier Ligaard.
– Kakestykkeprinsipp
Også de som har vurdert de samlede virkningene av KPA-forslaget finner uheldige konsekvenser av planforslaget. Rapporten som gir en «samlet vurdering av planforslaget» er utarbeidet av Asplan Viak, og er ett av 17 vedlegg til behandlingen.
Vurderingen deres er en del av politikernes grunnlag denne uken.
Det er særlig den omfattende økningen av areal avsatt til boligformål og fritidsbebyggelse som gir det rapporten kaller «svært stor negativ konsekvens» for landbruket.
KPA-forslaget vurderes også til å ha «middels til stor negativ konsekvens for friluftslivet».
Ifølge rapporten blir til sammen cirka 3521 dekar friluftsområder direkte berørt av planforslaget, i all hovedsak areal som er registrert som svært viktig friluftsområde.
– Det er også angitt middels negativ konsekvens for naturmangfold. Kartleggingen av natur i Stjørdal er mangelfull, og tap av naturmangfold er lite belyst i rapporten, sier Ligaard.
Hun er redd for at kakestykkeprinsippet får lov til å være rådende, og at en skogteig her og en myrbit der, ikke ses i sammenheng.
– Det ser jo ut som de har tatt ett og ett innspill og behandla; det er jo oppskrifta på naturtap, ett kakestykke om gangen, «det er ikke så farlig». Man går rett i fella, mener hun.
Oppå forrige økning
Arealbruken til boligformål øker mye, som Bladet tidligere har omtalt.
Blant annet er områder for spredt boligbygging innenfor områder for landbruk, friluftsliv, natur og reindrift mangedoblet i det nye forslaget.
Fra soner med et begrenset areal til én sone over hele kommunen på nesten 200.000 dekar, eller over seks ganger så mye.
– Dette er en svært stor økning i areal avsatt til spredt bebyggelse i forhold til gjeldende arealdel, der det er avsatt 29.148 dekar, skriver Asplan Viak.
I den gjeldende planen, som gjelder frem til den nye vedtas, er det tillatt 105 nye boligtomter, noe som utgjorde en økning på 22 prosent da denne planen var vedtatt.
Slik kan publikum engasjere seg
- Det komplette høringsforslaget til ny KPA skal nå godkjennes politisk, før det legges ut på høring i minimum seks uker.
- I denne høringsperioden kan alle som ønsker det si sin mening om forslag til ny plan.
- Etter høring og offentlig ettersyn skal planforslaget revideres.
- Hvor lang tid dette tar er avhengig av hva slags merknader og kommentarer en får i høringsperioden. Dersom det er innsigelser fra offentlige myndigheter er det behov for forhandlinger som kan ta tid.
- Dersom det må gjøres store endringer kan det være behov for en ny høringsrunde.
- Kommunen gir mer informasjon om denne fasen når høringsfristen har gått ut.
Kilde: Stjørdal kommune
– Holder ikke
Ligaard mener KPA-forslaget er feil på så mange områder.
– Det holder ikke hverken for klima, natur eller naturmangfold. Naturen i Stjørdal er ikke godt nok kartlagt til at man vet hvor store konsekvenser det får for naturmangfoldet, sier hun.
Hun understreker at det ikke handler bare om rødlistede arter, men også om en helhet.
– Selvfølgelig skal man ta vare på og kanskje verne områder der det er truede og nær truede arter først, men det betyr ikke at man bare kan fjerne annen natur i den tro at den ikke er viktig, for det er den. Den er leveområde for dyr, sopp og planter og den er viktig for klima, økosystemtjenester, estetikk og friluftsliv, sier hun.
Hun mener om man fortsetter sånn som i dag blir stadig flere arter sårbare, truede eller forsvinner.
Tatt inn igjen
Asplan Viak peker på noen tiltak som kan gjøre de negative konsekvensene av planforslaget til ny KPA mindre. De avbøtende tiltakene innebærer blant annet å redusere omfang og konsekvenser av det store området til spredt boligbygging.
Det er også forslag til begrensing i antall boligområder i det hele tatt, og kommunen rådes til å utnytte eksisterende boligreserver, før nye områder utvikles. Blant annet ved å bygge ut nær sentrumsområdene for å unngå unødig beslag på naturområder.
Det er bakgrunnen når de anbefaler å ta ut områdene B11/B12/B13. Dette området på 792 dekar ble lagt frem som et tilleggsforslag av posisjonen, da utvalg plan og miljø behandlet temasak om politiske innspill.
Godt eksempel
– Dette området er et godt eksempel på mye av det som er feil i dette forslaget til ny KPA, sier lederen i Naturvernforbundet.
Slik beskrives området, som er definert som «svært viktig friluftsområde», av Asplan Viak:
«Disse foreslåtte områdene omfatter jordbrukslandskapet på Skulbørstad og de skogkledde høgdedragene Topphaugen, Storhaugen, Hylberget og Melashågan. Landskapet er en mosaikk av beitemark og strukturdannende og varierende vegetasjon i form av kantsoner, åkerkruller og høgdedrag. Et mangfoldig landskap med et tydelig preg av flere elementer fra natur, friluftsliv, kultur og landbruk med få elementer som forstyrrer særpreget.»
– Denne skogen, sørvendt og med løvtrær – det sier seg selv at den er viktig, ikke minst for landskapet og som nærnatur for alle som bor i området, sier Ligaard.
Forslaget fra posisjonen var ikke med i innstillingen fra kommunedirektøren da utvalg plan og miljø behandlet politiske innspill. Begrunnelsen var blant annet at området ble vurdert «først og fremst som en framtidig visjon for sentrumsområdet. Visjonen går langt utover planhorisonten på 12 år, hvor prognoser viser at behovet for nye boliger blir imøtekommet uten nye større arealavsett».
Når det gjelder friluftsområdene og planens middels til store negative konsekvens for friluftslivet, peker vurderingen på manglende sammenheng.
– Planforslaget bærer preg av å være innspillbasert, og dette medfører at det er liten sammenheng i de avsatte områdene og at det reelle behovet ikke er lagt til grunn for vurderingen, skriver Asplan Viak i vurderingen av helheten.
Dette skal planen inneholde
VIS MER ↓Vil bygge ti ganger flere boliger enn det som trengs i Stjørdal
Publisert: onsdag 13. mars 2024 kl. 05:00Oppdatert: onsdag 13. mars 2024 kl. 10:48