Fraråder fornøyelsesløyper for snøskuter i Gauldalen

Av hensyn til både naturen og friluftslivet fraråder Naturvernforbundet i Trøndelag og i Røros og Holtålen sterkt å etablere «Gauldalsløypa»

Artikkelen er er noe forkortet versjon av hele høringssvaret, skrevet av Randi Borgos. Høringssvaret har vi lenket til nederst på siden.

Naturens sårbarhet

Også i våre fjellområder er naturen truet. Natur- og klimakrisa er kommet med store endringer. Å etablere nye og helt unødvendige menneskelige aktiviteter i naturen, tjener kun til å forsterke denne krisa. Etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring er det siste de storslagne og viktige fjellområdene i Holtålen trenger.

Tap av leveområder gir tap av arter

I Norge er 2.752 arter truet. Tap av leveområder er hovedårsaken til den negative utviklinga. Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur, påvirkes levestedet til de andre artene.

At arealer tas over av menneskelig aktivitet fører til at ville dyr og fugler, og tamrein, får mindre områder å leve på, og de må oppholde seg tettere. Dette gjør dyra mer utsatt for både sykdom og næringsmangel. At dyra skyr områder de normalt har pleid å være i, gjør også at de blir mer utsatt for rovdyr.

Snøskuterløyper stykker opp dyrenes leveområder. Trafikkårer lager en type stengsel som hindrer dyrene i å ferdes fritt under næringssøk. I tillegg kommer støyen som også er en forstyrrelse. Dyrenes beiting og næringsopptak forstyrres gjennom stress og fluktberedskap. Det kan få avgjørende betydning for dyrenes overlevelse i en krevende tid av året.

Det er godt kjent at mange arter har ekstreme krav til de leveområdene som benyttes i samband med foryngelse, og at de i den situasjonen lett lar seg forstyrre. Dyr og fugler som vokaliserer for å finne seg en partner vil dessuten overdøves av menneskelig aktivitet. Resultat blir at de gir opp reproduksjonen. Dette gjelder blant annet for flere truede og rødlistede arter. Holtålen har et særlig ansvar for å ta vare på fjellreven!

Fjellregionen har et spesielt ansvar for fjellreven. Foto: Jon Østeng hov

Press på nabokommunene

Etablering Gauldalsløypa i Holtålen vil helt klart øke presset på nabokommunene Os og Røros for å imøtekomme snøskuterinteressenes ønske om interkommunale løyper.

I 2022 hadde vi her i landet 95.934 registrert snøskutere, og de siste ti årene er det etablert milevis med nye snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Lokale snøscooterklubber og andre interesseselskap støttes på flere måter av Snøscooterklubbenes Fellesråd (SKFR) og Snøscooterimportørenes Forening (SIF) i arbeidet med etablering av leder.

Irreversible tiltak

Etablerte snøskuterløyper er irreversible tiltak. Når mange nok først har investert i snøskuter til fornøyelseskjøring i løyper, vil de selvfølgelig både forvente og forlange at kjøretøyet tillates brukt. Det vil utvikles en snøskuterkultur der kjøring er alminneliggjort, og der effektene av denne typen motorferdsel er gjort legitime og legale. Etter at fornøyelseskjøring i leder ble tillatt i Sverige, økte antallet snøskutere dramatisk. Svenske miljømyndigheter gjør forsøk på å reversere tiltakene, men lykkes ikke. I Engerdal kommune er det nå etablert et stort nettverk bestående av over 200 km med snøscooterløyper. Det er stadig ønsker om flere løyper og utvidelser.

Betydelig økning av motorisert ferdsel

Særgruppenes ønske om å opprette snøskuterløyper i vinterkommunen Holtålen vil innebære en betydelig økning av den motoriserte ferdselen. Vi viser til oppslag i 2021 om at trafikken i Gauldalsløypa ble så stor at Holtålen snøscooterklubb ønsket ni nye løyper til avlastning. Fra februar til midten av april sist Gauldalsløypa var i drift, ble det solgt over 700 kort, de fleste årskort, for kjøring. Vi viser videre til Engerdal og Tydal der det sist vinter ble solgt over 1000 dagskort og flere hundre sesongkort. De med interesse for snøscooterkjøring ønsker å liberalisere reglene for motorferdsel ytterligere. Godt understøttet av importører og forhandlere, og delvis også av næringsinteresser som ser økonomiske muligheter i å ta i bruk norsk natur.

Trender i det naturbaserte reiselivet

Vi er en økning i antallet mennesker som ønsker å delta i det naturbaserte reiselivet. Når byer og tettsteder vokser, reduseres nærheten til natur der folk bor. Godt bevarte og vakre naturområder er derfor viktige forutsetninger for det naturbaserte reiselivet. Under vinteren vil det derfor kunne bli større etterspørsel etter områder som kan tilby vintermørke uten lysforurensing, kun naturlyder og gode snøforhold. Dette kan være viktige ressurser for de som tilbyr opplevelser for turister. Vinterkommunene i Fjellregionen burde bygge sitt framtidige reiseliv på dette!

Natur, friluftsliv og verdivalg

Opprettelsen av Gauldalsløypa vil komme til å prege og forandre verdien av stille natur i Holtålen. Da får vi demonstrert at tilrettelagt motorferdsel i utmark dreier seg om valg av verdier. Det klassiske friluftslivet hevder med rette at vår natur er en sårbar verdi som tilhører felleskapet. Naturen bør hegnes om og forvaltes langsiktig og hensynsfullt. God forvaltning av disse verdiene er ikke forenlig med inngrep som endrer disse verdienes karakter. Det klassiske friluftslivets forhold til natur er at den utgjør et tilbud til rekreasjon og opplevelser på naturens egne premisser. Vi må tilpasse oss i vår omgang med naturen under den forutsetning at vi ikke skal sette fotavtrykk, for eksempel gjennom motorisert ferdsel. Hvis vi ønsker å bevare naturressursene for de som kommer etter oss, må vi i denne saken tenke økologi framfor økonomi.