Vi ser at klodens tåleevne er nådd på klimaendringer og vi ser det i en dramatisk nedgang av antall arter. I jakten på kjappe løsninger pekes det på utbygging i vernede vassdrag. Hvor kortsiktig er det mulig å tenke?

75 % av norske vassdrag er tatt i bruk til strømproduksjon. Kraftproduksjonen har medført store naturødeleggelser, noe som ble anerkjent for mange ti-år siden. Et representativt utvalg av norske elver ble derfor fredet. Vedtak og vern kom etter lang tids kamp og grundige utredninger. Det er skremmende at lettvinte utspill nå setter vernet i fare.

Forslagene om å tillate kraftutbygging viser en skremmende liten innsikt i naturverdiene som er vernet og en blind tro på at det finnes «skånsom» teknologi uten negative konsekvenser.

Slår ring om vernet

Medlemmer, tillitsvalgte og ledelsen i Naturvernforbundet har reagert sterkt på forslagene om å oppheve vernet, på linje med resten av miljøorganisasjonene. Ledertrioen i Naturvernforbundet har besøkt elver og vassdrag over store deler av Norge for å lære om forholdene lokalt og møte medlemmer som har jobbet med vernesakene.

Gaula er over 15 mil lang og er dermed den nest lengste elva i Trøndelag. Den strekker seg fra fjellene i Holtålen til utløpet Gaulosen Trondheimsfjorden. Elva er rik lakseelv, mens sjøørreten er i tilbakegang. Elva ble underlagt varig vern av Stortinget i 1986. Vannføringa er i liten grad regulert og det er ingen store innsjøer. Gaula har derfor kraftige flommer som gir en levende elv som stadig fornyer grusbunnen og skaper varierte biotoper. Fra Støren er elva i stor grad fanget. Veier, jernbane og dyrket mark tett på elva på begge sider har medført behov for steinsetting for å hindre utgraving av elvebredden.

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, tok sammen med Naturvernforbundet i Trøndelag turen langs Gaula for å lære. I Ålen fikk vi lære om de de enorme kraftutbyggingsplanene som lokale og sentrale naturvernere kjempet i mot. — Her var det planer om å demme opp seterdaler og reinbeiteområder, legge elva i rør i lange strekk og tilføre mer vann ned til tettstedet Ålen. Mange av områdene er nå naturreservat og landskapsvernområder, så verneverdiene her er solid anerkjent, oppsummerte tidligere leder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Steinar Nygaard, etter informasjonsmøtet i Ålen.

I 2011 ble sentrum av Ålen rammet av en stor flom. Grunnen til flommen var todelt; det kom usedvanlig mye nedbør på kort tid og brua i sentrum fungerte delvis som demning. Brua er nå byttet ut og sentrum bedret sikret.

Best besøkte lakseelv i landet

Hos Gaula Natursenter på Støren fikk vi innføring i arbeidet med å sikre biotopene i og langs elva. Som Norges mest besøkte lakseelv, jobber de ikke bare med vern, men også forvaltning og restaurering. Torstein Rognes, leder av Gaula Fiskeforvaltning ga en grundig innføring i arbeidet som gjøres.

— Sjøøretten er en god miljøindikator. Den trenger egnede forhold i elva, men må også kunne komme seg opp i bekker og mindre vassdrag for å gyte, forklarte han. Kombinasjonen av elvas naturlige arbeid med å grave seg nedover og at bekkene er lagt i rør og kulverter under veier og jernbane, oppstår det situasjoner hvor ørreten ikke lenger kan komme seg opp i bekkene. Tilstanden i elva er kartlagt og elva trenger restaurering på flere strekninger. Arbeidet med å tilrettelegge for sjøøretten er i gang, forklarte Rognes.

Det vil komme flere og sterkere nedbørsepisoder, så elvene må gis mulighet til å flomme over på naturlige måter. Elver graver seg automatisk nedover, og om elva får anledning til å grave i elvebreddene, tar den med seg ny grus som både demper farten og reduserer utgravinga av elvebunnen. Naturen har den beste flomsikringa på lang sikt.

— I en situasjon hvor Gaula trenger restaurering på grunn av alle tiltakene vi har gjort i og rundt elva, er idéene om kraftutbygging ekstra provoserende, sier Gulowsen. — Det snakkes om utbygging i sideelver og skånsom teknologi. Alle inngrep vil påvirke vannføringa i elva og vi har allerede gjort flere inngrep enn vi klarer å reparere. Det er vernede områder både i fjellene og i utløpet av elva, i tillegg til rødlistede, sjeldne – og helt alminnelige arter i og langs elva. Skal alt dette settes i spill på grunn av dagens strømpriser?

Alle foto: Ronny Danielsen.