Tusen takk til Bladet som skriver sånn at vi får sendt ut ei oppfording om å drøye plenklippinga Det har vært mye klipping i det siste, så neste år kan vi komme med oppfordringen litt tidligere på våren.., MEN: bedre sent enn aldri! Og så må vi legge til at det er veldig gøy å se alle humle-dronningene som suser rundt i hagen. Tipper det henger sammen med null plenklipping, mye lauv, døde kvister og trestammer som har fått ligge ei stund. Selvfølgelig kan ikke journalistene ta med alt vi sier, så vi har lyst til å utdype følgende: løvetanna er en viktig blomst fordi den gir både nektar og pollen til insektene og kommer tidlig på våren, den forbedrer jorda og gjør den ‘løsere’, mer kalkrik og mindre sur. Og hvem blir ikke lykkelig av dens knallgule og energiske utstråling? Blomstene kan pynte opp matfatet, bli stekte løver eller løvetann-te, bladene er fine i salater og supper og røttene kan også spises. Ka mer kan vi kravstore kreaturer kreve, liksom..?

Line Mette Finnøy, journalist i Bladet skriver:

«Oppfordrer folk til å la gressklipperen stå ut mai

– La gressklipperen stå i vår. La humla suse!

Oppfordringen kommer fra Anne Marit Ligaard i Naturvernforbundet og Per Inge Værnesbranden i Birdlife, Stjørdal.

De vil at flest mulig skal holde seg fra å slå plena ut mai, og helst et stykke ut i juni.

Trenger hjelp

– Insektene trenger hjelp, og hagen vår kan være den nye slåttenga, sier Anne Marit Ligaard.

I hagen til lederen for Naturvernforbundet på Stokkmoen skal gressklipperen få stå pent i ro en god stund ennå.

– Hvis vi lar plena gro kommer det kanskje opp en og annen løvetann. Deretter kommer kløver. Begge er viktige kilder til mat for humler og innsekter, sier Ligaard, som påpeker at løvetanna egentlig er en vakker blomst. Hun sier den også er en veldig god jordforbedrer.

– Sanker

Selv sanker Ligaard i hagen på denne tida. Unge løvetannblader, ryllik og skvalderkål er sånt som hun bruker til salat. Løvetannblomster lager hun te av.

Mange tror kanskje det er nok blomster omkring til at humlene og biene finner mat, men insektene er i tilbakegang og det blir ikke bedre av at stadig mer natur og ville vekster forsvinner, ifølge Ligaard.

Importerte sommerblomster og andre prydvekster kan ikke erstatte villblomstene, påpeker Ligaard.

– Klipper ikke før jeg må

Inge Værnesbranden klipper ikke plen før han må, sier han. Hjemme på Øfsti passer han dessuten på å la det stå igjen noe blomstereng.

– Det er også lurt å la det ligge igjen noe buskas her og der, noen nedfallsgrener eller for eksempel en råtnende trestamme i et hjørne, hvis man har muligheten. Det gir også innsekter og mat fugler, sier Værnesbranden.

– Vær solidarisk

– Hvis ikke du klipper, kan naboen også senke skuldrene til insektene og fuglenes beste. Da er du solidarisk med naboen, påpeker Ligaard.

Hun tror at om få år vil vi se mer av villhage-trenden, også på Stjørdal.

– Jeg legger ikke merke til at folk ikke har nyklipt plen. Det som skjærer i øynene mine er når folk har helt striglede hager, sier Per Inge Værnesbranden.

– Vi har mulighet til å gi tilbake til naturen, ved å bruke vår egen hage, sier Per Inge Værnesbranden og Anne Marit Ligaard. FOTO: LINE METTE FINNØY»