Giftutslippene i vakre Røyrvik må stoppes

Ingen i landet har bedre plass enn Røyrvikingen, og kanskje har ingen lengre vintre, flottere somre eller feitere fjellfisk og reinbeiter heller.  Kommunen er rik på naturressurser og har blant mange ting forsynt storsamfunnet med verdifulle metaller. I årene fra 1972 – 1998 ga dette kortvarig vekst i antall arbeidsplasser og for ei tid mer aktivitet i fjellbygda.

Helt fra oppstarten i 1972 er det lekket ut giftig tungmetall-holdig vann fra gruva i Joma og fra Østre Hudningsvatnet. Det har avsidesliggende natur og lokalsamfunn bare måtte finne seg i. Storsamfunnet har her ikke vist samme iver til å stoppe giftutslipp som å hente ut verdifulle metaller.

Et konsulentfirma har nylig målt tungmetall innhold i vann og sedimenter i området. De fant flere steder giftige nivåer av sink, kobber, arsen, kadmium og nikkel. I en femtrinns beskrivelse av miljøforholdene, fra svært god til svært dårlig, er flere undersøkte stasjoner i dårlig eller svært dårlig tilstand. I Østre Hudningsvatnet, der avgangsmasser fra gruvedrifta er lagret, tydet firmaets prøvefiske resultatene på dårlige leveforhold. Forurensingene er ikke så store at de kan skade villaksen i Namsen. Men bortgjemt natur har også verdi.

Natur og ungdom, Naturvernforbundet, jeger og fiskerlaget og reindrifta vil bruke de ferske undersøkelsene til å bidra til at nødvendige tiltak nå blir gjort for å stoppe forurensingene. Tidspunktet kan være ideelt. Fylkestinget skal i løpet av høsten behandle en ny seksårsplan for vannforvaltningen i Trøndelag. For alle bekker, elver og vann der miljøforholdene ikke kan beskrives som minst god skal det lages planer og gjøres nødvendige forbedrende tiltak.  Forrige plan har forbedret miljøforholdene mange steder i Trøndelag. Nå bør bortgjemte bekker og vann i Røyrvik stå for tur.

Hvem skal betale? Det vil da kreve mye ressurser! Norge, som land, har ansvar for at det blir ryddet opp, og da må storsamfunnet, det vil si staten, betale. Slik som når det blir gjort tiltak mot forurensingene fra Løkken verk. Finnes det rimelig tvil om hvem som har det juridiske ansvaret, så får man fordele regningen i ettertid. Det viktigste er straks å få slutt på forurensingene, og da må staten på banen.

I Østre Hudningsvatnet skal det finnes store verdier. Metaller og sjeldne jordarter er deponert der. Gammel gruveteknologi greide ikke å skille dem ut fra avgangsmassene da gruva var i drift. Lokalt mener noen at det med ny teknologi nå er mulig å hente dem opp med fortjeneste. Kan dette gjøres miljømessig forsvarlig, vil vi støtte denne type «gruvedrift». Østre Hudningsvatnet kan da med statens bidrag restaureres tilbake til det reine og gode fiskevatnet det engang gikk gjetord om, til glede for framtidige generasjoner i den vakre fjellbygda.

 

Frida Myklebust Amdahl, Natur og Ungdom Trøndelag

Anta Joma, Tjåehkere/Østre Namdal Reinbeitedistrikt

Rolf Åge Setermo, Røyrvik jeger og fiskerlag

Mads Løkeland, Naturvernforbundet i Trøndelag

Frode Staldvik, Naturvernforbundet i Namdalen