Les Birdlife Stjørdal og Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker sin Høringsuttalelse vedrørende Lauvåsen næringspark her:

Stjørdal, 14. november 2024

Stjørdal kommune, areal og miljø

Høringsuttalelse vedrørende Lauvåsen næringspark fra Birdlife Stjørdal og Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker

Vi viser til høring vedrørende detaljreguleringsplan for Lauvåsen næringspark gnr/bnr 179/1 m.fl, med plan-ID 4.1.A4.

Birdlife Stjørdal og Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker mener planforslaget har så store negative konsekvenser for naturmangfold, klima og friluftsliv at det må avvises.

Dette er et omfattende og alvorlig naturinngrep på Frigården. Planområdet er angitt til over 1000 dekar. Både utvidelsen av planområdet og det regulerte (men ikke utbygde) arealet medfører ødeleggelse av store myrområder, skog, vassdrag og jordbruksareal, og en videre reduksjon av leveområder for sårbare arter.

Selv om deler av arealet tidligere er avsatt til næring i områdereguleringsplan 2-046 Lauvåsen pukk og Stormyra næringsområde fra 2010, vil vi understreke at kommunen står fritt til å omregulere dette til natur- og friluftsformål (LNF). Alvoret i klima og naturmangfoldkrisene blir stadig tydeligere, og erkjennelsen av viktigheten av å bevare blant annet myrområder har blitt sterkere. Arealbruken kan ikke uten videre styres av gamle plandokumenter, det trengs en planvask som viser at kommunen tar klima og miljø på alvor.

Den største trusselen mot naturlige økosystemer er tap av areal gjennom endret arealbruk, fastslått av FNs naturpanel. Gjennom Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) har Norge forpliktet seg til et forsterket vern av naturområder. I stortingsmeldingen «Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold» (Meld. St. 35 (2023–2024)) klargjør regjeringen at kommunene har et stort ansvar for gjennomføringen av dette. Som en selverklært foregangskommune for klima og miljø, påligger det et særskilt ansvar for Stjørdal kommune til å omsette forpliktelsene om styrket naturvern til politiske vedtak.

Planforslaget omfatter næringsområder, utvidelse av steinbrudd og områder for massedeponi. Våre merknader angår helheten i planforslaget.

Samlet konsekvens for naturmiljø: «Svært stor negativ konsekvens»

Vi viser til Konsekvensutredning naturmangfold (juli 2024). Når konsekvensene av planforslaget her sammenlignes med dagens situasjon, med store naturområder som ikke er utbygd, er konklusjonen klar: «Gjennomføringen av planen i sin helhet (gjeldende plan med utvidelse) sammenlignet med dagens situasjon fører da til: Svært stor negativ konsekvens.»

Konsekvensutredningen har registrert 16 naturtypelokaliteter, som alle enten er i kategorien sårbar, nært truet eller sterkt truet. Alle lokalitetene er vurdert til svært stor eller stor verdi, og planforslaget forventes å føre til forringelse av alle lokalitetene.

Utredningen påpeker at fire naturtyper blir berørt av tiltaket: rik åpen sørlig jordvannsmyr (som er under kraftig nedbyggingspress), rik gransumpskog (en i dag sjelden naturtype), nedbørsmyr og rik gråorsumpskog.

Vår vurdering er at de kompenserende tiltakene som skisseres i planen ikke vil begrense tapet av naturmangfold i særlig grad. For å bevare naturmangfoldet er det nødvendig å avvise planforslaget og tilbakeføre areal til LNF-formål. Vi merker oss at også kommunedirektøren setter spørsmålstegn ved realismen i kompenserende tiltak.

Vi vil videre fremheve at Frigården er et viktig leveområde for storsalamanderen, som er nær truet på rødlisten og utpekt som Stjørdals nasjonale ansvarsart. Planforslaget vil begrense storsalamanderens vandremuligheter og bestandsituasjon over tid.

Frigården er et fuglerikt område. Utbyggingene som planforslaget skal tilrettelegge for vil være med på å endre Frigårdens karakter fra naturområde til industri. Dette er negativt for fuglelivet på Frigården.

Massiv ødeleggelse av myrområder

Planforslaget berører store og dype myrområder. Det oppgis at over 200 dekar myr skal erstattes med steinfylling. Dybden på myra er i de kartleggingsprøvene som er gjort, opptil 5 meter. Det er dessuten fare for at tiltaket vil ha en drenerende, negativ effekt på andre myrområder i nærheten.

I tidligere tider ble myrer sett på som verdiløse områder som kunne bygges ned, noe som har ført til at én tredjedel av Norges myrer er ødelagt. I dag vet vi at myr er viktig både som flomdemper, karbonlager og som levested for mange arter av dyr og planter. Denne karbonlagringen er langt viktigere enn man tidligere har vært klar over, og bevaring av myr i Norge er et vesentlig klimatiltak. Ifølge en rapport fra NINA er myr det økosystemet som lagrer mest karbon per arealenhet i Norge (Bartlett et al. 2020: Carbon storage in Norwegian ecosystems, NINA Report 1784, https://hdl.handle.net/11250/2655580).

I tråd med denne erkjennelsen har Miljødirektoratet oversendt til regjeringen et forslag til forbud mot nedbygging av myr, som er ventet å bli vedtatt som et lovkrav.

Ifølge glødetapsmålinger av myrmateriale fra Stormyra, som er et vedlagt dokument i planforslaget, har også de myrområdene som ble drenert på 1970-tallet fortsatt stor verdi som karbonlager. Vi har ikke grunnlag for å vurdere nærmere disse målingene. Det er

etablert kunnskap at ved uttørking vil myrmaterialer brytes ned og det frigjøres CO2. En utgraving av myrområdene, slik planforslaget vil gjennomføre, vil medføre nettopp dette, og dermed betydelige klimautslipp.

Vi mener en massiv ødeleggelse av myrområder som i dette planforslaget ikke kan aksepteres.

Vi er videre sterkt kritiske til de dramatiske terrenginngrepene som foreslås, med oppfylling i Jakobhølet, samt utfylling av en bekkedal og en ravindal.

Planforslaget vil berøre 36,5 dekar fulldyrket mark med stor verdi. Det oppgis samtidig at etter oppfylling kan ca 49 dekar dyrkes opp. Vi merker oss at kommunedirektøren setter spørsmålstegn ved tiltakshavers påstand om at det vil bli forbedret jordbruksverdi med tanke på jordstruktur og næringsinnhold. Vi mener det er vesentlig å bevare den matjorda vi allerede har, for å sikre kvaliteten på dyrket mark og unngå press på naturområder.

Forsterket flomfare og økt vannforurensning

I en samlet vurdering av konsekvenser for vannmiljøet skriver kommunedirektøren: «Det er derfor ikke mulig å vurdere om planene slik de foreligger ivaretar hensynet til vannmiljøet tilstrekkelig. Ut ifra kunnskapsgrunnlaget som foreligger er det stor sannsynlighet for at området med tilhørende aktivitet bidrar til avrenning av næringsstoffer. Videre utvidelse og utbygging vil medføre økt forringelse av de hydrologiske forholdene og vannmiljøet til vannforekomsten.»

Vi mener dette klart tilsier at planforslaget ikke er tilstrekkelig utredet.

Videre er det negative konsekvenser for vannmiljøet som vi allerede kan fastslå med ganske stor sikkerhet, slik også kommunedirektøren påpeker.

Planforslaget vil medføre at bekker legges i rør og bekkeløp legges om. Mikkelmyrsbekken og Stammyrvassbekken vil bli direkte påvirket, begge er del av vannforekomsten Fugla. Kommunedirektøren påpeker: «Vannforekomsten har dårlig økologisk tilstand med miljømålet god økologisk tilstand innen 2027. Vannforekomsten har også dårlig kjemisk tilstand, det er registrert høyt innhold av nitrogen og fosfor.» Forurensningen antas å ha flere kilder, men «avrenning av nitrogenholdig vann fra steinbruddet ved Lauvåsen er også høyst sannsynlig en vesentlig kilde til forurensingen», skriver kommunedirektøren. Forurensningen føres nedover i Fugla og etter hvert i Stjørdalselva, et nasjonalt laksevassdrag.

Klimaendringer vil gi hyppigere tilfeller av ekstremvær, noe vi allerede ser tegn til. Med dette som bakgrunn vil vi understreke alvoret økt flomfare som følge av planforslaget. Som kommunedirektøren skriver: «Tap av myrområder vil øke faren for flom ved kraftige nedbørshendelser…». Vi vil også påpeke at ødeleggelsen av myrområder øker risikoen for lav eller ingen vannføring i bekkeløp i tørkeperioder.

Planforslaget rammer et naturområde som er nært for mange

Frigården er i dag et attraktivt og mye brukt friluftsområde både for ski og fotturer, som gir en lett tilgjengelig naturopplevelse for mange særlig i Lånke.

Planforslaget tar areal som i dag er del av eksisterende skiløype, som da må flyttes hvis planen gjennomføres. Dette vil være negativt for friluftsinteressene. Et utbygd næringsområde, som planen legger opp til, vil endre naturområdet til et industriområde preget av store bygninger, tungtrafikk og støy. En skiløype ved dette området vil være langt dårligere som turopplevelse enn dagens situasjon.

Trafikken er forventet å øke kraftig. Et vedlagt notat om veg og trafikk (juni 2024) anslår en trafikkmengde på 4200 daglige bilturer, med en høy andel tungtrafikk. Dette er når næringsområdet er utbygd, og det oppgis at det er usikkerhet knyttet til tallet. Anslaget viser likevel alvoret i den dramatiske endringen av Frigården som planforslaget vil medføre, med typisk 2 100 bilturer hver vei til og fra planområdet hver dag. Dette vil medføre økt støy og forurensning på veinettet videre i Lånke og Stjørdal.

Anne Marit Ligaard /s/ Per Inge Værnesbranden /s/

Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker Birdlife Stjørdal