Hotrandeltaet må være et naturreservat.

Områder som Hotrandeltaet blir viktige om vi skal ha forutsetninger for å bevare livet i og rundt Trondheimsfjorden. Dette har vi ansvar for å gjøre først og fremst for de dyra og plantene som lev i eller nytter seg av området en eller flere ganger i sin livssyklus, men også for våre etterkommere som ønsker å kunne nyte alle aspekter en intakt natur har å gi oss.

Den 25. mars hadde Naturvernforbundet i Trøndelag årsmøtet sitt på Levanger, en av grunnene til dette var på grunn av utbyggingsplaner ved Fiborgtangen. Foto: Naturvernforbundet i Trøndelag

Uttalelse vedtatt på årsmøtet i fylkeslaget
25. mars 2023

Det er over 20 år siden reguleringsplan for Hotranområdet ble vedtatt, og Levanger kommune har nylig avsluttet en høring på forslag til ny reguleringsplan. Planen legger til rette for å etabelere et nytt stort industrianlegg for Fiskå mølle ved siden av Norske skog. Cirka 22.000 nye kvadratmeter er planlagt fylt ut i sjøen til nytt kaianlegg, nye bygninger for produksjon, siloer, lager og administrasjon. Utbyggingen vil grense til nesten 200 dekar våtmark sør i Hotranbukta, som er kjøpt av Miljødirektoratet med sikte på vern av området som naturreservat.  

Sjøørret, fugler og organismer trenger elvedeltaer for å leve

Hotrandeltaet er et av få deltaområder som fortsatt er forholdsvis intakt, etter at elvedeltaer i Orkanger, Trondheim, Hommelvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos er bygget ut med industri, boliger og landbruk. Mange elvedeltaer har også fått endret vannføring og flomregimer i elveløpene. Den samlede belastningen for bløtbunnsområder i sjø og deltaområder i Trondheimsfjorden er svært stor.
Hotrandeltaet er en våtmark som er svært viktig for en lang rekke fuglearter, sjøørret og små organismer. Deltaet er en del av Trondheimsfjorden våtmarksystem IBA, anerkjent etter faglige kriterier blant de viktigste naturområdene i verden. Elvedeltaer er rasteplass og næringsplass for mange fugler som bruker området under vår og høsttrekket. Slike områder har det blitt vesentlig mindre av i Trondheimsfjorden. Tellinger av sjøfuglarter som startet rundt 1980 viser at bestanden nå bare er rundt 20% av det den var når tellingene startet. Dette kommer frem i rapporten «Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden» som nylig ble publisert.
Sjøørreten bruker tid i elvedeltaet for å tilpasse seg sjøvann og spise børstemark, en av favorittrettene. Deltaet er viktig for overlevelse og reproduksjon av sjøørret i vassdraget.

Ålegrasenger er matfat, møteplass og skjul

I området er det flotte enger med ålegress som fungerer som matfat, møteplass og skjul for mange arter, blant annet til yngel av torskebestanden vi har i Trondheimsfjorden. Det finnes ikke datagrunnlag for å kunne si noe om Trondheimsfjordtorskens utvikling de siste 15 årene. Hvordan kan en da med trygghet foreslå å bygge ned viktige ålegressenger?

I Rapporten «Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden» kommer det også frem at tilstanden for mange ålegressenger er dårlig, uten at man helt vet hva som er årsaken.

Kunnskapen om ålegressengene i området som er foreslått som industriområde har nylig blitt oppdatert av Norconsult, og man ser at ålegressengene er mer utbredt enn først antatt. Kronen på verket i den nye reguleringsplanen ser ut til å være et kaianlegg midt i ålegressenger som Norconsult beskriver som tette og livskraftige, og som benyttes som habitat for ulike dyr- og algearter.

Naturreservatet må utvides

Naturvernforbundet ønsker ikke tilrettelegging for mer industri i det som er igjen av Hotrandeltaet. Vi ønsker at området nord for elveløpet skal innlemmes i verneområdet som er under opprettelse sør for elveløpet. Naturreservatets grenser må settes ut fra behovet til dyrene og økosystemet lokalt og i hele Trondheimsfjorden.
Tidligere så man på våtmark som verdiløst i sin naturlige form. I dag vet vi at elvedeltaer har et stort biologisk mangfold og at de er en forutsetning for mange livsformer. Det er viktig å sikre at all ny kunnskap blir nyttet og at ny kunnskapsinnhenting blir gjort før politikerne skal ta en beslutning. Levanger kommune har selv tatt til orde for i kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030 at man skal begrense arealtap og gjenbruke arealer for å unngå tap av naturmangfold samt at man skal gjennomføre klimatilpasset arealforvaltning som samtidig bidrar til redusert klimagassutslipp. Slik planene for Hotranbukta er lagt frem nå så kan ikke vi se at dette blir fulgt opp.
I desember 2022 ble det endelig klart at verden får en ny global avtale for mennesker og natur. Naturavtalen har som mål å stanse og reversere tap av natur, og gi oss mer natur, innen 2030. Det er et gjengående paradoks at Norge støtter ambisiøse mål internasjonalt, men ikke gjør nok hjemme.

Vår oppfordring til politikerne

La kommende generasjoner av dyr, planter og mennesker få nyte alt Trondheimsfjorden, elvedeltaet og vassdraget vårt gir i form av næring, økosystemtjenester, karbonlagring og opplevelser.
Vi håper at dere lytter til nasjonale og internasjonale forpliktelser som skal ta vare på akkurat slike områder. Ikke la historier om fugletrekk og fiske bli kun historier fra gamle dager, men også noe folk kan oppleve om 100 år. Det er heldigvis ikke for sent å snu for Levanger kommune.

Her finn du uttalelsen som pdf.