Internasjonal interesse for Songlia og Grytdalen
24. august hadde vi besøk fra Sierra Club i USA, hvor Pritpal Singh Kochhar er leder. Med Arnfin Sæthre og Steve Halsetrønning som guider ble det en opplevelsesrik tur. Her følger reisereferat fra Steve Halsetrønning.
I går var vi (Arnfinn Sæthre og jeg) guider for Tempus Fugit – Heidi Carine Brimi, og en reiseleder fra Sierra Club i USA, Pritpal Singh Kochhar – «Pepi».
Dere kan google Tempus Fugit og Heidi Carine Brimi – en dame med stor jobbkapasitet og erfaring. Hun var interisert i Songlia og Grytdalen, og kan bli en bruker av Songlia og utmarka.Sierra Club har ca. 800 000 medlemmer i USA. Pepi har nå vert på 12 steder i Midt-Norge, hvor Grytdalen var siste turen.
Vi startet med ei kort befaring i hovedhuset, før vi gikk unnover mot Grytdalen. På enden av Songlitjønna tok vi av, og gikk gjennom Skotthaugen (Søndre) og gikk så på toppen av østre Skotthaugen (flott utsiktut over Grytdalen her) Vi har som kjent mange svære furuer både levende og døde, i område. Mellom søndre og østre Skotthaug er det flere flotte furutrær – og ett skikkelig svært et, som er i live.
Fra Skotthaugen gikk vi ned på Grytdalsveien igjen, til Hjortdalshytta – hvor vi tok lunsj. Her hadde vi med nøkkel, så de fikk sett inn. Etter lunsj gikk vi opp på vest-siden (nesten over tregrensen) der de fikk god utsikt mot Bjørndaln, Drevan, Kattuglefjellet osv. Her er det mer åpent, slik at gadder og trær vises enda bedre. Mye gadder ble studert inngående, de var noen utrolige kunstverk og monumenter.
Vi dreide etter hvert retning Songlia, ned på veien – og videre tilbake.I det hele tatt, en artig og interesant tur. Naturen og historien gjorde inntrykk, og både Brimi og Pepi varogså svært fornøyd med turen.