La Langøra leve!

Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker samt Norsk Ornitologisk Forening – Stjørdal lokallag sier klart nei til planene om å utvide Værnes flyplass gjennom utfylling i det gamle elveløpet og nedbygging av Langøra.

I en felles høringsuttalelse 25. august 2017 påpeker de to organisasjonene: «Det gamle elveløpet sør for flystripa mellom Langøra og Sandfærhus er svært viktig for biologisk mangfold. Stjørdalsvassdraget har status som nasjonalt laksevassdrag, noe som medfører et lokalt ansvar for å ta vare på leveområdene for laks og sjøørret.»

Hele høringsuttalelsen er slik:

Høring på Kommunedelplan Langøra med vannmiljø 2018 – 2027, 2. gangs høring

Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker samt Norsk Ornitologisk Forening – Stjørdal lokallag viser til våre separate uttalelser i den første høringsrunden i 2015. Våre merknader i disse uttalelsene står ved lag, og ikke minst er betydningen av våre kraftige innsigelser mot utfylling i det gamle elveløpet (alternativ 1 og 3) bekreftet av den kartleggingen som Vitenskapsmuseet nå har utført av sjøørreten.

Tiltaket «Terminalutvikling Langøra Sør»: Utfylling av det gamle elveløpet og nedbygging av Langøra Sør vil være uakseptable naturinngrep

Det gamle elveløpet sør for flystripa mellom Langøra og Sandfærhus er svært viktig for biologisk mangfold. Stjørdalsvassdraget har status som nasjonalt laksevassdrag, noe som medfører et lokalt ansvar for å ta vare på leveområdene for laks og sjøørret. Her vil vi spesielt framheve betydningen som oppvekstplass for sjøørret. Dette er nå utfyllende dokumentert i Vitenskapsmuséets rapport. Her heter det om alternativ 1 og 3: «Området har stor verdi for sjøørret og tiltaket vil ha stor negativ virkning.» (side 3) Rapporten påpeker at bestanden er i kraftig tilbakegang og at det derfor er viktig å ta vare på leveområdene. Det fastslås: «Konsekvensene av gjennomføringen av et av disse to foreslåtte tiltakene innebærer at et viktig leveområde fjernes, og vurderes derfor til å ha svært stor negativ betydning for sjøørreten i Stjørdalsvassdraget og muligens også andre nærliggende sjøørretvassdrag…» (side 24)

Vitenskapsmuseets rapport er dessuten tydelig på at det ikke er realistisk med kompensatoriske tiltak: «Tiltak for å kompensere for bortfallet av dette område må være å konstruere et nytt tilsvarende habitat i utløpet av elva, noe som vi ikke anser som realistisk. Det har blant annet vært foreslått å konstruere en tunnel under rullebanen, men vi kan ikke se at dette vil avbøte problemet med det tapte habitat. På samme måte vil forbedring av habitat som er viktige i ferskvannsfasen (eks. restaurering av gytebekker langs Stjørdalselva) ikke i tilstrekkelig grad kompensere for tapte habitat som er viktige for overgangen til den marine næringsvandringen, da dette ikke avhjelper problemet med tapte brakkvannsområder.» (side 25)

Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening mener dette er tunge faglige argumenter som må tillegges avgjørende vekt.

Også når det gjelder fugl er det gamle elveløpet sør for flystripa av stor betydning. Sandfærhus er av høy ornitologisk verdi som rasteområde for vannfugl. En gjenfylling av det gamle elveløpet er et betydelig naturinngrep som vil få negative konsekvenser for fuglelivet, ved at store arealer med næringsrik mudderfjære og grunt vann vil bli utradert. 

Det gamle elveløpet er dessuten viktig for pattedyr, spesielt for oter er Langøra Sør et viktig leveområde. Oter er en rødlistet art med status som sårbar.

Vi minner om det rådmannen skriver i Konsekvensvurdering med ROS-analyse side 16: «Konklusjonen er at Sandfærhus er et viktig område for biologisk mangfold og for fugl.»

På Langøra Sør vil mesteparten av landarealet bli nedbygd. Dette mener vi er sterkt beklagelig da dette også vil ha negative konsekvenser for biologisk mangfold. Langøra Sør er i dag dominert av løvskog, og er et markert landskapselement ved fjorden. Mye av skogen her har utviklet seg til en rik og frodig løvskog med høy tetthet av hekkende spurvefugler, på nivå med de rikeste flommarksskogene som er vernet som naturreservater. Det er et område som må forbli mest mulig urørt uten nye inngrep. Ved en eventuell utbygging av området, ønsker vi at så mye som mulig av skogen blir bevart utenfor de arealene som blir utbygd. Spesielt må man beholde sammenhengende soner med skog samt kantskog mot sjøen og elva.

Konklusjonen blir at alternativene 1 og 3 vil være svært ødeleggende for naturverdiene i området.

Alternativ 2 innebærer også betydelige naturinngrep, selv om skadeomfanget er mindre enn de to andre alternativene. Vitenskapsmuseets rapport dokumenterer at også utfylling i sjøen sørvest for Langøra vil ramme leveområde for sjøørreten. I rapporten heter det: «Området har middels verdi for sjøørret og tiltaket vil ha middels negativ virkning.» (side 3) En annen utfordring ved dette alternativet er støysituasjonen for Hellstranda. Vi er ikke overbevist av Avinors egen rapport, som avviser at utbyggingen vil medføre økt støy.

Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening etterlyser utredning av et nullalternativ, der Avinors aktiviteter holdes innenfor flyplassens eksisterende områder. Dette vil også være mer i tråd med nasjonale målsetninger om å redusere klimagassutslipp og Stjørdal kommunes mål om å være en foregangskommune på klima.

Tiltaket Stjørdal havn: Kritisk til inngripende utfyllingstiltak og asfaltverk med uholdbar plassering

Planen legger opp til å plassere et permanent asfaltverk på område A ytterst på havna. Vi er uenig i en slik plassering. Med den nærheten dette vil få til omkringliggende natur- og friluftsområder virker en slik plassering meningsløs. Dette stedsvalget må vel heller være et lærebokeksempel på hvor et asfaltverk ikke skal ligge.

Som det fremgår av Konsekvensvurdering med ROS-analyse har utfyllingene av område A og F betydelige negative konsekvenser. Om område A heter det på side 25: «Som konklusjon vurderes konsekvensen av utfylling i område «A» som stor.» Da henger det ikke på greip at man i samme dokument side 27 i tabellen mener det ikke er noen vesentlig konflikt ved denne utfyllingen i forhold til marint naturmiljø.  Begge områdene har forekomster av Ålegress, som er særlig markant i område F.

Vi stiller oss derfor kritisk til begge de planlagte utfyllingene, og etterlyser en klargjøring av behovet for disse tiltakene. Det er ikke beskrevet annen virksomhet enn det nevnte asfaltverket,

Gangbro til Langøra vil være skadelig for natur og sikkerhet – tiltaket må legges vekk

Vi ser flere positive trekk med planen som er lagt fram for Langøra Nord. Spesielt er vi fornøyd med at det gamle elveløpet mellom E6 og Langøra blir bevart fordi dette er et meget viktig fugleområde, spesielt for ender og for gjess under trekket. Området er også viktig for sjøørreten.

Når det gjelder gangbru til Langøra, mener vi mener at hensynet til det verneverdige biologiske mangfoldet og den slitasje dette vil bli utsatt for ved åpning for alminnelig ferdsel, alene er et mer enn godt nok argument mot en slik landforbindelse. Vi kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser viktige nok til å fravike dette standpunktet. Undersøkelser viser dessuten at økt ferdsel på Langøra vil påvirke fuglenes fluktmønster slik at faren for kollisjoner mellom fly og fugl vil øke.

Vi er derfor godt fornøøyd med at rådmannen i Konsekvensvurdering med ROS-analyse side 29 skriver: «Den betenkelige virkningen på flysikkerheten, samt hensynet til biologisk mangfold på Langøra Nord, gjør at rådmannen ikke kan tilråde at tiltaket Gangbro til Langøra kan inngå i kommunedelplanforslaget.»

Vi noterer at enkelte politikere fortsatt tar til orde for å bygge en slik bro. Vil de påta seg det ansvaret det er å øke kollisjonsfaren mellom fugl og fly?

Strandsone langs Tangen næringsområde – etabler i stedet et Halsøen fugleamfi (fulgetårn)

Det legges opp til å opparbeide en strandsone langs Tangen. For det første vil det medføre ytterligere reduksjon av næringsrikt fjære- og gruntvannsareal dersom man skal anlegge en kunstig strandsone utenfor dagens steinfylling. For det andre vil menneskelig aktivitet og ferdsel bli flyttet ned på nivå med fuglene som bruker området, og dermed føre til unødvendige forstyrrelser, og de vil trekke lenger unna. Sundet mellom Langøra nord og Tangen næringsområde er ikke så bredt og den påtenkte strandsonen vil gjøre dette sundet enda smalere med negative konsekvenser for fuglelivet.

NOF Stjørdal har tidligere foreslått å etablere et «fugletårn» (Halsøen fugleamfi) oppe på kanten av steinfyllinga, uten at dette medfører utfylling i fjæra. Naturvernforbundet støtter dette forslag. Amfiet vil ligge lett tilgjengelig ved den allerede eksisterende gangveien rundt næringsområdet. Vi vil oppfordre kommunen om å ta tak i planene om fugleamfi og heller bruke tid og penger på det i stedet for en kunstig strandsone som vil medføre forstyrrelser på fuglelivet. Fugleamfiet er ikke bare planlagt brukt for fuglekikkere, men kan også brukes som rasteplass, møteplass eller ulike friluftsaktiviteter.

Morten Haper, leder Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker /s/

Per Inge Værnesbranden, leder NOF Stjørdal /s/