Lav strømpris og lav kronekurs skaper store problemer for lønnsomheten i norsk energiproduksjon
Vi har i starten av 2016 den laveste strømpris for årstiden på 15 år, og på samme tid den høyeste magasinfylling på 30 år. Videre en historisk lav kronekurs. Dette skaper problemer for lønnsomheten i norsk energiproduksjon
Lav kronekurs og lav strømpris skaper store problemer for lønnsomheten til norsk energiproduksjon. I forbindelse med statsbudsjettet for 2015 vedtok regjeringa før jul 2014 å økte bevilgninger til Statkraft. Dette innebar 5 milliarder i ny egenkapital, samt ytterligere 5 milliarder disponert fra firmaets framtidige overskudd. Ved saldering av statsbudsjettet for 2016 valgte imidlertid regjeringa å trekke tilbake lovnaden om ny egenkapital. Resultatet er derfor nå at Statkraft er avhengig av driftsoverskudd for å foreta nye investeringer. Det er derfor interessant å se på regnskapet for firmaet i 2015. For første kvartal var resultatet positivt med et overskudd etter skatt på 3683 millioner. Andre kvartal gav også et positivt driftsresultat på 2633 millioner. Et minus var at utsiktene for 5 vindkraftverk firmaet var deleier i Sverige var så dårlige at verdien av disse ble nedskrevet med 1820 millioner. Regnskapet for 3. kvartal er imidlertid langt i fra lystig lesning. Resultatet etter skatt ble -3,94 milliarder, en reduksjon på i overkant av ikke mindre enn 8 milliarder i forhold til samme periode i 2014. Det beskrives to hovedårsaker, lav strømpris og ikke minst lav kronekurs , noe som medfører reduserte inntekter på eksport av energi . Det er vel grunn til til å forvente underskudd for Statkraft også i 4. kvartal, og kanskje til og med for 2015 sett under ett? At firmaet skal presentere overskudd som en kan pløye tilbake for å finansiere utbygging av ny energi i et visst omfang er vel lite sansynlig? De disposisjoner som firmaet nå gjør er vel å betrakte som tiltak for størst mulig grad å sikre en fornuftig økonomisk drift av de anlegg en har, snarere enn store investeringer i et marked hvor det er stort overskudd av elektrisk energi? Det er derfor med en viss undring jeg registrerer at enkelte stortingsrepresentanter retter sterk kritikk mot Statkrafts disposisjoner og til og med krever styrets avgang, når man sjøl en gang ikke holder egne lovnader. Statskraft utviser budsjettdisipin, mens flere stortingspolitikkere tydelig vis ikke evner å fatte konsekvensen av egne vedtak. Dagens situasjon er er at vi i nå har den laveste energipris for årstiden på 15 år, og på samme tid den høyeste magasinfylling på 30 år. Videre en kronekurs som bare i løpet av jula har falt til en rekordlav verdi. Snart må vi betale 10 norske kroner for en auro. Det er med dette bakgrunnsteppet Trønderenergi nå er den store pådriver for en storstilt utbygging av landbaserrt vindkraft med store naturinngrep. Det virker som om prosjektet har blitt et prestisjeprosjekt . Så gjenstår det å se om eierkommunene mener at prestisje er et godt grunnlag for å satse arvegodset. Det som skjer er vel et klassisk eksempel på et markeds reaksjon på tilbud og etterspørsel. Når tilgangen på energi er større enn etterspørselen får vi prisfall. Produksjon av elektrisk energi har blitt et «klondike» ,hvor mange forventet god avkastning på investeringer. NVE har i følge en oversikt registrert 260 konsesjonssøknsder på etablering av vindkraft, og ikke mindre enn 6032 søknader om vannkraft, i hovedsak småkraft. Hvor mange vannkraftprosjekter som er godkjent og eventuelt bygd vites ikke, men av vindkraft var det 12. agust i 2015 kun 23 anlegg i drift. Kostnadene ved utarbeidelsen av alle søknadene er bergnet til 2 milliarder kroner. En rekke konsulenter har tjent gode penger, uten at det har resultert i gode og lønnsomme prosjekter. Det største vindkraftanlegget i Norge ligger på Smøla, er eid av Statkraft, og har 68 turbiner . Her har vert to byggetrinn, henhodsvis i 2002 og 2005. Selskapet har nå vurdert en oppgradering ved å nytte ordningen med grønne sertifikater før 2020, men dette er nå skrinnlagt. Skal vi imidlertid satse på økt landbasert vindkraftproduksjon i Norge, er dette kanskje det prosjektet som burde gjennomføres. Nye turbiner og ny teknologi vil medføre en langt høyere produksjon. Infrastruktur som veier og kraftlinjer er allerede tilgjengelig. En trenger i liten grad å ødelegge mere norsk natur. Det samme kan sies om en stor del av våre vannkraftvrk. En oppgradering av disse ville kunne gi 10TWh ny energi. Ellers er det synd at Statkraft ikke lenger tilføres kapital slik at en kan fungere som en stor aktør på utvikling av havbasert vindkraft. Følgende er hentet fra WWF: Elektrisk drift av oljeplattformer kan redusere norske klimautslipp med mer enn ti prosent. Denne kraften bør kraften komme fra havvind.(Naturvernforbundets syn). Slik kan vi begynne å bygge en ny, stor næring innen fornybar energi. Det er allerede meldt havvindprosjekter som totalt kan levere drøyt 10 GW til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Noe som tilsvarer rundt en tredel av all energien som Norge er i stand til å produsere. Flere av disse prosjektene kan realiseres ved å kreve at oljeselskapene kjøper strøm fra havvindprosjekter som utvikles i nærheten av oljefelt som skal elektrifiseres.