Miljøkveld på Habitat

Trondheim har mange lokale, delvis sammenhengende grønne områder og økologiske korridorer med store samfunnsverdier. Flere av disse områdene har verdifull matjord og høy rekreasjonsverdi.

Vi har levert høringsinnspill til flere reguleringsforslag som berører disse strukturene, blant annet Overvik (B3–B6 nord, B9), Øvre Rotvoll, Brøset sør og Moksneslia (#127 i KPA, Selsbakk). Overvik og Rotvoll påvirkes dessuten av planlagte sykkelveier (Arkitekt Ebbells veg–Grilstadkleiva og Bromstadruta), som vi også har kommentert.

Planforslagene utarbeides ofte med mål om maksimal utnyttelse og lavere kostnader. Dette gjør at vanskelig kvantifiserbare, kvalitative verdier som natur, jordvern, friluftsliv og folkehelse, lett underkommuniseres.

Kommunens fagnotat skal rette opp slike mangler før politisk vedtak, vi mener dette i mange saker ikke skjer i tilstrekkelig grad, verken for enkelttiltak eller for korridorene som helhet.

Planer som ikke dokumenterer hvordan slike hensyn ivaretas, må stanses og tilpasses helheten før videre behandling, i tråd med føre-var-prinsippet og kommunens egne mål om bevaring/arealnøytralitet og restaurering.

Den nye KPA har bla. innført hensynssoner som kan synes å gi uheldige konsekvenser for viktige biter av nærnaturen. Et eksempel er byggesak for Jonsvannsveien 49 (Berg). Tidligere planer sikret denne grønne øya, som grønne biter i en mosaikk av private hus og hager og allment hevdvunne verdier knyttet til nærnatur, trygge skoleveier og barns lek mv. Ny KPA definerer hele nabolaget som boligsone. Dens forrang over de gamle planene undergraver de nevnte verdiene. Vår erfaring er at utbyggere, mange politikere og Statsforvalteren i enkelte tilfeller tolker og forstår slike omdisponeringer som en forpliktende beslutning, selv om de er basert på manglende eller summarisk faglig beskrivelse og vurdering av natur og lignende ukvantifiserbare verdier. Når slike forhold ikke er tydelig ivaretatt ved behandling av KPA stiller det strengere krav til senere saksbehandling, det blir f.eks. for enkelt å la ny KPAs forrang avgjøre eventuell klager.

Forslag som truer viktige natur- og miljøverdier, inngår i, eller ligger nær lokale grøntstrukturer/økologiske korridorer, bør behandles på følgende måte:

• Obligatorisk helhetsvurdering: Vanskelig kvantifiserbare verdier skal dokumenteres og tillegges vekt både for planområdet og for helheten i grøntstrukturer og økologiske korridorer rundt.
• Plankart som beslutningsverktøy: Plankartverket må få eget lag for frilufts-, grønne områder mv. (PFG-kart) som krever og gir helhetlig beslutningsgrunnlag.
• Spesiell aktsomhet ved behandling av enkeltsaker i natur/friområder som er åpnet for vurdering av utbygging i ny KPA: Natur og friområder som er åpnet for utbygging uten selvstendig prosess og/eller uten sporbar begrunnelse, må fremmes som egne planinitiativ med full saksutredning og reell medvirkning.
• Helhetlig vurdering av infrastruktur: Sykkelveier og annen infrastruktur som berører saker som allerede er i prosess (Overvik og Brøset) må vurderes ifht. reguleringsplanene for disse og omvendt.
• Bruk av hensynssoner: Kommunen bør vurdere bruk av plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav f (hensynssone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt gjelder uendret) der dette er nødvendig for å bevare etablerte allmenne interesser, natur og miljø ifht. ny KPAs forrang.