Leder av Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker, Morten Harper, hadde 26. mai dette innlegget på trykk i Bladet:

Plastforsøpling er en av de virkelig store miljøutfordringene. Det er anslått at omkring en tredel av all plasten som brukes i verden, aldri når avfallsplasser eller gjenvinning. I stedet blir det søppel i naturen, det hoper seg opp og deles i småbiter (mikroplast). Mye av dette ender i havet. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast.

Dette er et alvorlig problem for naturen, store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker dør hvert år av plastsøppel. Etter hvert som forurensningen sprer seg i næringskjeder og økosystem vil dette også være et økende problem for menneskers helse.

Storstilt dugnad

Derfor er strandryddedagen så viktig og inspirerende. I Stjørdal er det blitt en storstilt årlig dugnad der mange hundre personer er engasjert. Naturvernforbundet arbeider for å minske plastbruken i hele samfunnet – og gjennom hele året, blant annet gjennom et forbud mot plastposer, avgift på plast og overgang til nedbrytbare materialer.

Vi har alle et personlig ansvar og muligheter til å begrense forurensningen. Dropp plastposer, velg vekk produkter pakket inn i mye plast, bruk ull fremfor fleece og kjør mindre bil – plast fra bildekk er kilde nummer én til mikroplast i havet.

Ti strakstiltak

Dette er også politikk. Nasjonalt og lokalt må myndighetene legge til rette for at det blir naturlig for oss å gjøre det som begrenser og fjerner plastproblemet. Naturvernforbundet har ti strakstiltak for å redusere plastforsøplingen:

• Spesielt forsøplende plastprodukter, unødvendig engangsplast og mikroplast i kosmetikk må fases ut og forbys. Bæreposer i plast skal bort.

• Vi krever at plastprodusentene bruker resirkulert plast i nye produkter, og produktene må utformes på en slik måte at de har lengre levetid, kan repareres og gjenvinnes.

• Det må innføres avgift på bruk av nyprodusert plast, for å drive frem miljøvennlige alternativer. Dette må kombineres med miljøkrav til de fornybare råvarene.

• Vi trenger en forskrift som begrenser det totale volum av emballasje. Det er viktig at plast som er vanskelig å resirkulere, for eksempel svart plast, ikke kan brukes til emballasje.

• Det må innføres pant på flere typer emballasje, og pantesatsene på drikkevareemballasje må økes. Vi trenger et felles nordisk pantesystem.

• Utsortering og materialgjenvinning av all plast og matavfall fra husholdninger og liknende avfall fra næringslivet.

• Det må innføres krav til oppsamling av mikroplast, for å stanse tilførselen til miljøet. Dette må komme på plass i for eksempel vaskemaskiner, avløpsanlegg, kunstgressbaner og veianlegg.

• Det trengs økt forskning på nye, mindre miljøskadelige materialer som kan erstatte plast, farlige stoffer i plast, øke gjenvinning av plast eller redusere avrenning av mikroplast. For å redusere plastforsøplingen og utslipp av mikroplast, haster det å finne bedre løsninger for blant annet bildekk, kunstgressbaner, landbruk og fiskeri.

• Plastforurensning langs kysten må få samme status som akutt forurensning. Kyst- og miljømyndighetene må snarest igangsette en kartleggings- og oppryddingsaksjon.

• Midler til opprydding og frivillig innsats må økes. Bidrag fra stat, kommune og næringsliv må koordineres og forenkles, slik at innsamlet søppel lett og kostnadsfritt fraktes vekk etter opprydding. Da kan flere gjøre en innsats gjennom hele året.