Fredag 29. september fra kl 17 til ca 19.30 arrangerte vi naturgledetur til Vikanbukta. 20 personer møtte opp, av dem et barn. Vi ble velsignet med ca 15 plussgrader, vindstille og lettskyet vær med lav sol over horisonten og solnedgang bak bergene i nordvest.

Det var skikkelig langgrunt, og vi kunne gå flere hundre meter utover og innover i bukta. De som ikke brukte støvler ble nok litt våte på beina, men stort sett kunne vi gå tørrskodde på den fine stranda som fyller bukta. Vikanbukta er særlig viktig som rasteplass for mange arter av vadefugler på trekk, men er også et område som er viktig for mange andre fuglearter.

Anne Marit Ligaard

Fugleekspert og feltbiolog Tom Roger Østerås samt professor emeritus i biologi Arne Moksnes var turledere på vår fjæreekskursjon. Dette fuglefredningsområdet på Stjørdal er deres nærnatur som de begge kjenner godt.

Anne Marit Ligaard

Vi så fugler på trekk. Særlig utmerket kortnebbgås og grågås seg med å fly over oss i vakre og skiftende formasjoner og i store mengder. Noen landet også ikke langt fra oss. Vi snakket om hvor de kommer fra, hvor de er på vei, familie- og matvaner, jakt på fuglene, utbredelse, bestandsutvikling og flere stilte spørsmål som de fikk svar på.

Anne Marit Ligaard

Vi så også andre fugler: Stokkand, Ærfugl, Kvinand, Siland, Storskarv, Gråhegre, Spurvehauk, Hettemåke, Gråmåke, Svartbak, Rødstrupe, Svarttrost, Kaie og Kråke. (Undertegnede stilte kun med mobilkamera, derfor er fuglene dessverre ikke dokumentert med bilder). Vi observerte flyvende fugler, fugler som svømte og dykket, fugler som kraket og pratet, forskremte fugler, fugler som spiste fisk og som forsynte seg med det de fant i fjæra. Vi hørte også skudd fra Værnes flyplass der de ofte skyter varselskudd for å skremme fugler unna flystripa.

En nylig rapport viser 80 prosent nedgang i vinterbestandene av sjøfugl i Trondheimsfjorden siden 1980, og vi snakket litt om hva dette skyldes og hvilke tiltak som kan være viktige for å beskytte sjøfuglene og økosystemene i og i tilknytning til fjorden.

Et viktig mål med ekskursjonen var å demonstrere de økologiske tilpasningene hos alger og virvelløse dyr i de ulike sonene i fjæra.

Anne Marit Ligaard

Lengst sørøst i Vikanbukta ligger en odde som skiller fuglefredningsområdet fra Storvika. Der er det en nordvendt bergvegg med brunalger/tang som vi kikket på. Nevnt ovenfra og nedover i soneringen på bergveggen vokser: Sauetang, Kaurtang (også kalt Spiraltang), Blæretang, Grisetang. Disse ligger helt tydelig i hvert sitt sjikt i det området som blir dekt av vannet under full flo.

Anne Marit Ligaard

Anne Marit Ligaard

Anne Marit Ligaard

Like ovenfor tangen ligger så et svart belte med laven marebek. Den er avhengig av saltvanns-sjøsprøyt og danner derfor et belte over sauetangen så høyt som sjøsprøyten når. Lavartene lenger oppe er ikke så påvirket av sjøen. Der dominerte vanlig messinglav og flere moser. Enda lengre oppe vokser det blant annet rosenrot, bergfrue og flere planter. Trekker vi lengre oppover eller inn i vika, som for øvrig heter Brynhildsvika, finner vi blant annet gran, furu, bjørk og rogn, men da har vi nok beveget oss ut av fuglefredningsområdet.

Anne Marit Ligaard

Anne Marit Ligaard

Anne Marit Ligaard

Når vi vandret vestover i langfjæra kunne vi se utallige sandhauger etter fjæremark. Etter hvert fant vi flere Strandkrabber, Tanglopper og små fisker som gjemte seg i tanghaugene bortover fjæra, blant annet: Femtrådet tangbrosme, Trepigget stingsild, Tangstikling og Grønngylt.

Anne Marit Ligaard

Anne Marit Ligaard

Anne Marit Ligaard

Arne fortalte om båtbygging i bukta på 1500-tallet, om vannstand i tidligere tider, fiske og næring, planer for området og arbeidet som førte til fredning av hele bukta i 2008. I 2014 ble området en del av ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. Dette betyr blant annet at det er forbudt å skade eller forstyrre fugle- og dyrelivet, å skade eller ødelegge vegetasjonen, å forsøple, å slippe hund, å bruke motorisert ferdsel på land eller til havs osv i området.

Anne Marit Ligaard

Vi sender en spesiell takk til Miljødirektoratet som har bidratt med økonomisk støtte, sånn at vi har kunnet gjennomføre dette arrangementet.

Vi er takknemlige for at turlederne stilte opp og delte av sin kunnskap og veldig glade for alle som kom og ble med på turen. Tusen takk til alle sammen og velkommen tilbake på nye turer!