.

 

Høringsuttalelse vedrørende Statnetts konsesjonssøknad om bygging av ny 420 KV linje fra Storheia til Snillfjord – Trollheim+ og eller Orkdal. Deres ref. 201002544

Undertgnerne av dette brev avgir herved høringsuttalelse vedrørende konsesjonssøknad 420KV Linje Snillfjord –Trollheim og eller Orkdal.

Bakgrunn

 

Lovverket

Omsøkt utbygging vil måtte forholde seg til flere nasjonale lover og internasjonale avtaler. Nevnes spesielt kan:

1.            Energilovens kapittel 2 om saksbehandling og Plan og bygningsloven kapittel 14, hvor konsekvensutredninger med tilhørende forskrift er sentrale. Sistnevnte lov inneholder blant annet krav om at en ved større utbygginger ikke bare skal vurdere det enkelte tiltak, men også ”Sumeffekter” av alle tiltak. Det samme sier Naturmangfoldsloven. Loven spesifiserer også krav til konsekvensutredning av omsøkte inngreps innvirkning på natur, fugl og dyreliv. I NVE`s krav til utredningsprogram skal dette arbeidet baseres på tilgjengelige data og feltbefaring.

 

2 .           Naturmangfoldloven med ”Føre var prinsippet”

 

3.            Den internasjonale Bernkonvensjonen.Hvis formål er å verne om europeiske arter av ville dyr og planter og deres levesteder. Bonnkonvensjonen omhandler ”trekkende” dyr.

 

 

Stortingsmeldinger.

I Stortingsmelding nr. 58 (96-97)”Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling” pålegges den enkelte sektor å unngå ytterligere tap av inngrepsfrie soner. Spesielt nevnes områder langs kysten hvor det i dag kun finnes et fåtall områder uten inngrep og tekniske installasjoner.

Regionale planer.

Sør Trøndelag Fylkeskommunes plan for Vindkraft.

Denne ble vedtatt i desember 2008, og godkjent av Miljøverndepartementet februar 2010. I følge denne ønsker en i Sør-Trøndelag en utbygging på mellom 2, maksimum 3TWh. En utbygging ut over dette vil etter fylkeskommunens mening legge beslag på for mye natur og landskap og er ikke ønskelig.

Annet.

2010 er definert som det internasjonale året for bevaring av biologisk mangfold. Flere kommuner, blant annet Orkdal har underskrevet en avtale kalt ”Count down” hvor en forplikter seg til å arbeide aktivt for å unngå ytterligere tap av biologisk mangfold.

Påstand:

Etter vårt syn er den fremlagte konsesjonssøknaden fra Statnett mangelfull, og bryter både med lovverk og intensjoner når det gjelder flere av de omtalte punkter.

Nevnes spesielt er:

1.            Manglende respekt for de utbygningsrammer gitt i fylkets vindkraftplan og som er vedtatt av Miljøverndepartementet.

NVE har nå gitt konsesjon til en storstilt utbygging i området Åfjord – Roan med en total produksjonskapasitet på over 2 TWh. Inklusive de allerede etablerte vindparker i fylket er intensjonene og rammene for vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag gjennom de gitte konsesjoner allerede oppfylt. Når flere utbyggere, blant annet i Snillfjord henviser til omtalte plan, er dette nå blitt et moment som taler ”mot” og ikke ”for” en videre utbygging. Statnett antyder i sin søknad under pkt. 4.4.2 Samfunnsmessige vurderinger at en produksjon på 6TWh i sum på Fosen og Snillfjord er nødvendig for å rettferdiggjøre en utbygging av omtalte linje. Dette er nesten det tredobbelte av godkjent utbygging i fylkesplanen. Konsekvensen av en slik forutsetning er at en linje mellom Storheia og Snillfjord ikke har livets rett.

2.            Om natur og biologisk mangfold.

I fagrapport for natur og miljø gis følgende beskrivelse av natur og fugleliv linja går igjennom:

Fuglelivet i dette området er verdifullt med flere kjente hekklokaliteter for rovfugl. De mest verdifulle lokalitetene er hekkeplasser for hubro, kongeørn, hønsehauk og vandrefalk som alle er oppført på lista over truede dyrearter i Norge. Snillfjord kommune er i dag på tredjeplass på lista over flest hekkeplasser for hubro. I de mange vannene som ligger oppe på heia hekker det vannfugl, og her finner en også den truede arten storlom. I de skogkledde områdene ledningen krysser finner en skogsfugl og flere rødlistede spettearter.

Med en slik bakgrunn er det beklagelig at:

Mange av de gjennomførte konsekvensanalyser når det gjelder natur og dyre/ fugleliv bærer preg av manglende og gamle data. De pålagte feltbefaringer er i stor grad ikke utført. Når det for eksempel gjelder linje mellom Orkdal og Snillfjord er ”analysene” gjort på et kontor i Oslo i oktober måned. Statnett uttaler i informasjonsmøte i Orkdal at feltbefaring ikke blir gjennomført til tross for at utredningsprogrammet gitt fra NVE forlanger dette.

Holdning til registrerte ”rødlistede” fuglearter.

Valgt trase i Agdenes kommer i konflikt med flere ”rødlistede” fuglearter.

I Smidalen beskrives at det er gjort observasjoner av flere rødlistede hakkespetter, herunder hvitrryggspett, dvergspett og tretåspett, og området vurderes til å være et viktig leveområde for spettefugl. Til tross for dette blir området klassifisert som middels viktig.

I området ved Svartvatnet er også registrering rovfugllokaliteter. Avbøtende tiltak fra utreder, er merking av et ledningsspenn. På Hitra har en nå måtte endre traseen for en planlagt vei på grunn av registrering av lokalitet for hubro, bare for en sammenligning.

I Orkdal er tegnet inn en trafostasjon i en tiurleik. Denne leiken vil dermed forsvinne, all den tid en leik er avhengig av både intakte dagområder og spillområder for å fungere.

Andre forhold.

Kapasitet i eksisterende nett.

Statnett hevder at det i dag ikke er ledig kapasitet i eksisterende nett. Trønderenergi Nett sier imidlertid at det eksisterer kapasitet i eksisterende linjer i Snillfjord for 110MW. Både Trønderenergi for Engvikfjellet og SAE Vind for Geitfjellet søker om å få benytte denne ”umiddelbart” uavhengig av fremdrift av Statnetts planlagte linenett.  Her kreves en oppklaring.

Manglede utredning av sumeffekter.

Vi registrerer at ASK rådgivning i sin rapport pkt. 1.5. 0 alternativet uttaler at sumvirkningen av alle vindparkene i forhold til linja ikke er bestilt av Statnett og vindkraftaktørene, og er derfor heller ikke utført.

Konklusjon

Konklusjonen er at linja i større eller mindre grad vil komme i konflikt med noe av det mest sårbare og verneverdige området vi i Norge i dag har når det gjelder natur og fugleliv. Linja vil i tillegg ødelegge bomiljøet for flere, folks hytter og fritidsboliger mister sin verdi, naturopplevelser og friluftsliv begrenses i store områder, og næringsgrunnlaget for gårdbrukere som blant annet har investert betydelige midler i utbygging av tomter for hytter reduseres. Store områder av i dag inngrepsfrie soner går tapt.

Vi registrer at:

Statnett i sin søknad har en tredelt prioritering av det foreslåtte linjenettet fra Namsos til Snillfjord – Trollheim og eller Orkdal.

1. Bygging av traseen fra Storheia. Vindkraft fra Fosen skal transporteres nordover og blant annet forbindes med det svenske nett.

 

1. Etablere et linjenett for planlagt vindkraft i Snillfjord. Generert effekt skal transporteres enten til Trollheim og eller til Orkdal for videre førsel sørover. Det snakkes blant annet om en planlagt trase gjennom Gudbrandsdalen.

1. En eventuell linjetrase fra Storheia til Snillfjord. Denne vil ikke ha påfyll men kun tap av energi. En del vage forestillinger om forsyningssikkerhet fremmes fra Statnett. Av søknaden framgår det at Statnett selv vurderer behovet for denne linja som usikker. Som beskrevet foran vil fylkeskommunens vedtatte vindplan, godkjent av Miljøverndepartementet, legge store begrensninger på en framtidig utvikling av vindkraft i Snillfjord og Hemne.

1. Kostnaden av en linje fra Storheia til Trollheim og Orkdal er estimert ti 2,3 milliarder kroner. Det finnes i dag flere gode prosjekter innen energisparing og energieffektivisering i Midt-Norge som i sum kunne frigjøre mer energi enn det den omtalte linja evner å transportere. En sparer attraktiv natur samtidig som tiltakene vil være økonomisk gunstig for både bedrifter og enkeltpersoner. Konsekvensen av en slik linje er foruten store naturødeleggelser også økte utgifter til brukerne i form av økt linjeleie. En alternativ bruk av midlene vil være det motsatte. Dette må tas med når sumeffekter av den omsøkte linje vurderes.

 

Det er dessuten med en viss forundring vi har erfart at:

 

• Den Norske regjering vedtar jevnlig tiltak for vern av natur. Som privatpersoner opplever vi ofte dette gjennom Fylkesmennenes Miljøvernavdelinger, som skal ”overvåke” at vedtatte regler og lover følges.
• Ironisk nok er det den norske stat gjennom Statnett og Statkraft som oppleves som den største trussel for de samme lover og regler. Det er for eksempel en stor forskjell mellom de uttalelser Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har kommet med som krav til utredninger i de omsøkte vindkraftprosjekter og linjeprosjektene i distriktet og det som gjennomføres. Det samme gjelder de faglige vurderinger som fylkesmannen avgir kontra det som presenteres i de fleste konsesjonssøknader.

 

En godkjent konsesjon på linjetraseen fra Storheia til Snillfjord er etter vår mening uakseptabel, og vi varsler allerede nå at saken vil bli anket dersom konsesjon blir gitt.

 

 

 

Naturvernforbundet

Lokalavdelinga i Orklaregionen                             

Knut Bonvik

Håggåvegen 19B

7320  Fannrem

 

 

 

 

Hørings uttalelse for planlagt vindkraft i Remmafjellet i Snillfjord kommune, referanse nr. 2010002579.

 

Dette vindkraftanlegget er ett av flere planlagte anlegg i Snillfjord kommune. Dersom alle får konsesjon vil det berøre om lag 20 % av Snillfjord kommunes totale areal. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har utarbeidet en delplan for vindkraft som sier at en i fylket ikke skal bygge ut mer enn totalt maksimum 3TWh. Utbygging ut over dette vil medføre så store inngrep at det ikke er ønskelig. Planen er i 2010 godkjent og stadfestet av Miljøverndepartementet. NVE har allerede gitt konsesjon til nye vindparker i Åfjord og Roan med en effekt på i overkant av 2TWh. I Snillfjor søkes det nå om totalt 350 turbiner. Legger en Miljøverndepartementet vedtak til grunn må det som har skjedd i Fosen nødvendig vis føre til en sterkt redusert utbygging i Snillfjord. I så tilfelle er etter vår mening den planlagte parken på Remmafjellet den første som må tas ut.

 

Begrunnelsen er som følger:

Dette fremstår etter vårt syn som det mest konfliktfylte området når det gjelder planer i Snillfjord kommune. Direktoratet for naturforvaltning klassifiserer samholt med Geitfjellet området som kategori D, det vil si stor konflikt når det gjelder temaet naturmiljø. I en totalvurdering med det som omtalt som Snillfjord Vindpark, det vil si Svarthammaren, Remmafjellet og Geitfjellet vurderes konflikten til grad D-E.  Det vil si svært stor, og hvor avbøtende tiltak ikke vil kunne redusere konflikt.

Store deler av det gjenværende INON-områder i kommunen vil gå tapt. Planområdene og den nærmeste influenssonen må regnes som tapt for friluftsliv. Potensial konflikt med både vannfugl og rovfugl, forstyrrelser, fortregning og kollisjon. Deler av området ligger i Agdenes kommune, og området er et mye brukt friluftsområde også for innbyggerne i denne kommunen.

Vi registrer også at SAE vind i utgangspunktet jobbet med planer på Remmafjellet men avsluttet klokelig nok utredningen.

En totalvurdering av sumeffekter tilsier at dersom Snillfjord i det hele tatt skal ha arealer for friluftsliv og naturopplevelser, samt at en skal i vareta leveområder for rødlistearter som hubro, hønsehauk, storlom og kongeørn må Remmafjellet vernes for vindkraftutbygging. Vi registrerer også at det er store mangler i datagrunnlaget for konsesjonssøknaden, blant annet når det gjelder biologisk mangfold og fugleliv.

Naturvernforbundet, Lokallaget i    Orklaregionen.

Knut Bonvik

Håggåvegen 19B

7320 Fannrem

 

                    

Hørings uttalelse for planlagt vindkraft på Geitfjellet i Snillfjord kommune, referanse nr. 20602676 og 200700174

 

Vedlagte høringsuttalelse er en felles uttalelse for to planlagte vindparker omsøkt av henholdsvis SAE vind og Zephyr på Geitfjellet i Snillfjord kommune.

 

Her det to aktører som ønsker å bygge ut. Zephyr søker om 35 turbiner og SAE vind om 53 turbiner fordelt på 2 trinn. Trinn 1 består av 36 turbiner og en søker om å benytte ledig kapasitet i dagens nett, den samme kapasitet som Trønderenergi søker om å utnytte på Engvikfjellet. Trinn 2 vil komme når en eventuelt har etablert det omsøkte linjenettet i Snillfjord blir operativt.

 

Når det gjelder konflikter med natur og miljø vises til omtale under Remmafjellet når det gjelder klassifisering. Det er for eksempel stor avstand mellom de vurderinger Direktoratet for naturforvaltning gjør og den utredning SWECO gjør på vegne av SAE vind.

 

En utbygging på Geitfjellet vil blant annet berøre Songlia og Grytdalen naturreservat.

SAE vind har i sin utredning om natur og biologisk mangfold en vurdering av det en omtaler som en planlagt utvidelse av det vernede området i Grytdalen naturreservat. Denne utvidelsen ble gjennomført i 2006. Dette er et meget illustrativt eksempel på hvor galt ting blir når en gjør vurderinger basert på utdatert datagrunnlag.

 

 

Kommentar:

Grytdalen naturreservat har i dag to statlige eiere: Statskog og Statbygg samt en leieavtale med Direktoratet for Naturforvaltning. Det jobbes nå med lokalforvaltning av det som i dag styres av Statbygg, og foruten området som er statlig vernet jobber Naturvernforbundet og Grytdalens Venner med et totalt vern inklusive dyreliv.  I så tilfelle vil de foreliggende planer på Geitfjellet ha en forstyrrende effekt på det som skjer i tilgrensende områder.

 

 

Firma SWECO uttaler i sin landskapsanalyse av Geitfjellet følgende:

Flere større utbyggingstiltak er planlagt i, eller i nærheten av, planområdet for

Geitfjellet vindpark. Dette gjelder blant annet utbygging av ny riksvei 714, nye

kraftledninger, flere vindparker på nabofjellene og utbygging av småkraft. Dersom det bygges ut vindkraft og kraftledninger i Snillfjord kommune bør det gjennomføres oppfølgende undersøkelser med sikte på å evaluere konsekvensutredningsprosessen. Spørsmålet er hvorvidt de enkelte konsekvensutredningene har evnet å forutse og fange opp de faktiske landskapsvirkningene og om det er riktig å vurdere de enkelte tiltakene separat, uavhengig av hverandre.

 

Etter vårt syn beskrives her med all tydelighet den store utfordringa som foreligger når en går løs på et så stort område som Snillfjord og Heimsfjellet i Hemne inklusive et omfattende linjenett, sumvirkningen av alle tiltak. Vi viser spesielt til Naturmangfoldsloven og ”Føre var” prinsippet. Dette er beslutningstakernes ansvar (NVE). Når utrederne for miljøaspektet i linjenettet i Snillfjord (ASK) presiserer at deres oppdrag ikke inkluderer vurdering av sumefektene er dette etter vårt syn direkte brudd på lovverket. Den etterlyste totalvurderingen skal gjøres av NVE, og her kreves omfattende analyser før eventuelle konsesjoner gis.

 

Sjøl om Statnett hevder at eksisterende nett ikke har kapasitet til å ta i mot vindkraft tilbakevises dette av netteier Trønderenergi Nett. Vi vil anta at sistnevnte har best grunnlag for å uttale seg på.  SAE vind søker, på samme måte som Trønderenergi for sine planer på Engvikfjellet, om å benytte seg av denne kapasiteten til et første byggetrinn på Geitfjellet. Dersom det skal bygges ut vindkraft i Snillfjord er det vel god resursbruk å i første omgang benytte seg av den kapasiteten som finnes?

 

Naturvernforbundet

Avd. Orklaregionen

Knut Bonvik

Håggåvegen 19B

7320 Fannrem                 

 

 

Hørings uttalelse for planlagt vindkraft på Svarthammaren og Engvikfjellet i Snillfjord kommune, referanse nr. 20070079961 og 200801791

 

Vedlagte høringsuttalelse er en felles uttalelse for to planlagte vindparker omsøkt av henholdsvis SAE vind og Trønderenergi i Snillfjord kommune.

 

De to omtalte konsesjonssøknadene dekker samme geografiske området og har de samme utfordringer, og omtales derfor under ett.  Praktisk talt hele området mellom Snillfjorden og Åstfjorden blir berørt. Totalt omtrent 40 Kvadratkilometer. I dag stort sett inngrepsfri natur som dekker sammenhengende områder fra ”fjord til fjell” med Åstfjorden på en side og Snillfjorden på den andre. Så langt tilbake som i 1996 kom stortingsmelding nr. 58 ”Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling”. Her pålegges de enkelte ”sektorer” å unngå ytterligere tap av inngrepsfrie soner. Spesielt nevnes områder langs kysten hvor det i dag (1996) kun finnes et fåtall områder uten inngrep og tekniske installasjoner.

 

I Sør Trøndelag har vi i utgangspunktet 5 områder som har sammenhengene friområder som strekker seg fra ”Fjord til fjell”. For To av disse (Åfjorden – Roan) har nå NVE godkjent konsesjon for vindkraftutbygging. Området Engvikfjellet – Svarthammaren er ett slikt området, Heimsfjellet i Hemne det andre. Det er tankevekkende at vi 14 år etter en stortingsmelding som gir sterke føringer om kystnær natur er i ferd med å gjøre de største inngrep noen sinne og i praksis ødelegger den siste rest av denne naturtypen i Sør-Trøndelag.  Dette skjer i 2010 det internasjonale år for biologisk mangfold.

 

Sør Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt en delplan for utbygging av vindkraft i fylket. Her sies det at en ønsker å bygge ut 2TWh, maks 3TWh. En ytterligere utbygging vil ødelegge så mye natur at det ikke er ønskelig. NVE har nå godkjent en utbygging av over 2 TWh i Åfjord – Roan. Legger en til allerede eksisterende turbiner har en i praksis nådd målsettingen. En utbygging av et slikt omfang som det som omsøkes i området Svarthammaren – Engvikfjellet vil derfor skje på ”Tross” av STFK`s planer. Også på den bakgrunn vil godkjente konsesjonssøknader for området være oppsiktsvekkende, og vil eventuelt bli anket.

 

Engvikfjellet utmerker seg dessuten som det området hvor eventuelle turbiner vil føre til den største ”Visuelle forurensning”. Turbinene blir godt synbare i over store områder, og en planlagt vei vil også lage store sår i naturen. Trønder energi søker også om å få benytte eksisterende nettkapasitet med sikte på en relativt snarlig utbygging. Dette må eventuelt vurderes opp mot den samme søknad fra SAE vind om installasjon på Geitfjellet.

 

 

Naturvernforbundet

Lokalavdelinga i Orklaregionen

 

Knut Bonvik

Håggåvegen 19B

7320 Fannrem                 

 

 

Hørings uttalelse for planlagt vindkraft på Heimsfjellet i Hemne Kommune referanse nr. 200709118

Vedlagte høringsuttalelse gjelder vindpark omsøkt av SAE vind i heimsfjellet i Hemne kommune.

Miljømessige konsekvenser.

Så langt tilbake som i 1996 kom stortingsmelding nr. 58 ”Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling”. Her pålegges de enkelte ”sektorer” å unngå ytterligere tap av inngrepsfrie soner. Spesielt nevnes områder langs kysten hvor det i dag (1996) kun finnes et fåtall områder uten inngrep og tekniske installasjoner.

I Sør Trøndelag har vi i utgangspunktet 5 områder som har sammenhengene friområder som strekker seg fra ”Fjord til fjell”. For To av disse (Åfjorden – Roan) har nå NVE godkjent konsesjon for vindkraftutbygging. Området Engvikfjellet – Svarthammaren er ett slikt området, Heimsfjellet i Hemne det andre. Det er tankevekkende at vi 14 år etter en stortingsmelding som gir sterke føringer om kystnær natur er i ferd med å gjøre de største inngrep noen sinne, og i praksis ødelegger den siste rest av denne naturtypen i Sør-Trøndelag.  Dette skjer i 2010 det internasjonale år for biologisk mangfold.

Sør Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt en delplan for utbygging av vindkraft i fylket. Her sies det at en ønsker å bygge ut 2TWh, maks 3TWh. En ytterligere utbygging vil ødelegge så mye natur at det ikke er ønskelig. NVE har nå godkjent en utbygging av over 2 TWh i Åfjord – Roan. Legger en til allerede eksisterende turbiner har en i praksis nådd målsettingen. En utbygging av et slikt omfang som det som omsøkes på Heimsfjellet er derfor ikke i tråd med fylkesplanen og vil eventuelt skje på tross av denne planen.

Ellers går det fram av søknaden at en må ha en strømpris helt opp mot 80 øre pr. KWh for lønnsom drift. Det kan se ut som om dette anlegget er det mest kostnadskrevende av de omsøkte anlegg i området, og derfor vil ha store utfordringer når det gjelder lønnsom drift, sjøl med et fungerende system for Grønne sertifikater.

Naturvernforbundet

Avd. Orklaregionen

Knut Bonvik

Håggåvegen 19B

7320 Fannrem                           

 

---

 [K1]

 [K2]