Sjokkert over mengden plast på Mausund
Naturvernforbundet i Trøndelag arrangerte helga 10. – 12. mai rydde og kartleggingstur til Mausund feltstasjon. Mengden plast som møtte oss der ute var skremmende og det er nå viktig med handling for å få bukt med plastforurensinga.
12 personer var med fra Trondheim for å rydde plast og lære mer om plastproblemet på yttersida i Trøndelag. Mausund er et gammelt fiskevær og har i dag 200 fastboende. Det er et idyllisk lite sted helt ute i havgapet på Trøndelagskysten. Men i de senere år har idyllen fått en ripe i lakken. Store mengder plast kommer med havstrømmene og hoper seg opp på øyene rundt Mausund, Sula og Froan. Derfor har Odd Arne Arnesen med flere startet opp en feltstasjon der ute for å samle plast og analysere hvor plasten kommer fra. Feltstasjonen har flere ansatte som for tiden jobber på spreng for å rydde øyene for all plast som kommer sigende.
MAUSUND: Arbeiderne på Mausund tok oss med i båter ut til Arnfinnøya
Oppdrett og fiskeri verst
På lørdags morgen blir vi møtt av ansatte og frivillige fra feltstasjonen og drar tilsammen 20 personer til Arnfinnøya ved Sula for dagens økt. På veien dit så vi flere oppdrettsanlegg, noen av dem tatt ut av drift for lengst men fortsatt liggende ute i havet.
GAMLE SYNDER: Et oppdrettsanlegg ute av drift i mange år.
Fremme på Arnfinnøya ble vi møtt av et berg av plast – flasker, kanner, sjokoladepapir og diverse beholdere til hårprodukter. Noe av dette er kommet langt fra, men det som sjokkerte mest var allikevel alt tauverket. Mye av dette stammer fra fiskerier langs kysten av Norge og Storbritania, men mye stammer også fra den lokale oppdrettsindustrien. -Vi har prøvd å få oppdrettsnæringa til å skjerpe seg, men de tar ikke ansvar.
TAUVERK: Slikt grønt tauverk fra oppdrettsindustrien var det mye av.
-De sier de rydder etter seg og legger skylden på andre, men en plass må jo plasten komme fra, sier en av de lokale arbeiderne. Senest i uka som gikk ble det funnet foringssekker med utgangsdato 2019 på en av øyene. Vi får beskjed om å legge at grønt tau av en spesiell type i egne sekker – dette er nemlig sikkert at kommer fra oppdrettsnæringa.
FORINGSRØR: Slike plastforingsrør er også kilde til mikroplast i oppdrettsanleggene
Mye av tauverket er allerede grodd ned og vi må ta ibruk trikset fra den gamle barnesangen Gubben og gamla for å få dratt opp rotet. Etter fire timer har vi plukket mange kubikk med plast, mengden tilsier at vi har vært effektive og gjort en godt stykke arbeid, men er er definitivt mer å gjøre.
Vi fant svært mye tauverk fra oppdretts- og fiskerinæringa
-Det hander om holdninger
Tilbake på feltstasjonen får vi et innblikk i hvordan de arbeider der og hvorfor det er så mye plast ute i havgapet. Mausund ligger slik til at det fungerer som et filter for plast for ulike havstrømmer. Derfor hoper det seg så mye opp der.
FROM RUSSIA WITH SOAP: En gjennomsnittslig dusj varer i fem minutter, en dusjsåpeflaske derimot varer i hundre år.
-Vi må endre våre holdninger sier en engasjert Odd Arne, det er jo plasten som forbrukes i byene som ender opp her ute. Mausund feltstasjon driver nettopp med det, ved å jevnlig ha besøk fra skole, lærere og andre for at folk skal få øynene opp fra plastproblematikken
HOBBY : Sjokoladen er borte på et blunk, papiert varer i mange år – #plastfrisjokolade
Lag på lag
På søndag drar vi ut til en strand på Aursøya i nærheten av feltstasjonen som ble ryddet for en uke siden. Vi blir også her sjokkert over hva som møter oss. Det ene er at det er kommet inn mye plast bare på en uke. Det andre er plast du ikke ser, men hører når du går i kystlyngen. -Knas, lyden av plastflasker som høres under oss er regelen snarere enn unntaket.
UNDER OVERFLATEN: Mye av plasten er grodd ned og finnes langt nede i jorda.
Hilde Ervik er forsker og lærer og har jobbet mye med analyser ute på Mausund. Hun graver opp et lag med torv slik at vi kan ta jordprøver. Plasttråder og annen mikroplast finnes langt ned i jorda – for å rydde opp i dette trengs det mer innsats enn hva en frivillig gjeng fra Naturvernforbundet kan klare på en søndag. Inntrykket alle sitter igjen med er at vi må utfase bruken av engangsplast og de som forurenser må ta ansvar for opprydding.
MIKROPLAST: Plasttråder og mikroplast skimtes i nedigjennom skiktene i jordprøvene
Man skulle kanskje ikke tro at etter alt dette ville vi bruke klisjeen «og alle var enige om at det hadde vært en fin tur», men det hadde det altså vært. Vi bretter opp ermene og drar ut en ny tur i september – da er det bare å henge seg med! Dette gjør vi etter ferdselsforbudet i Froan slik at vi også kan plukke plast og lære mer om forurensinga i naturreservatet.
NY BRU: Plasten vaier fra brokonstruksjonen, mye er allerede i sjøen.
På veien tilbake til Trondheim passerer vi annleggsarbeidet på Åstfjordbroa som skal forkorte reisetida mellom Orkanger og Hitra. Store mengder plastembalasje vaier i vinden fra de gigantiske bropillarene. Mye av plasten er allerede falt av og kanskje på vei til en strand på Mausund, eller en strand nær deg.
Vi takker Sparebank1 SMN for økonomisk støtte til turen!