Uttalelse vedtatt på årsmøtet i fylkeslaget
25. mars 2023

I dag er Trondheimsfjorden en frisk fjord med en rekke levedyktige arter. Fjorden er stor nok til at det også er egne stammer av både sild og torsk, i tillegg til at den er en nasjonal laksefjord.

Oppdrettsnæringas økte satsing på torsk kom etter bekymring om nedgang for lakseoppdrett. Denne nedgangen har ikke slått til, og dermed kommer torskeoppdrett på toppen av en økende lakseoppdrettsindustri. Naturvernforbundet i Trøndelag advarer mot å starte med de samme feilene som ble gjort med lakseoppdrett ved å tillate torskeoppdrett før konsekvensene er klare.

Oppdrettsnæringa er en stor kilde til plast og mikroplast i havet. Det er ikke lagt fram noen dokumentasjon på at torskeanleggene vil skille seg positivt ut fra bransjen for øvrig. Belastningen for naturen økes med torskeoppdrettsanlegg i tillegg til lakseanleggene som allerede er på plass.

FN har slått alarm og viser til at antall arter er i sterk tilbakegang, slik at økosystemene står i fare for å kollapse. Vi er inne i 10-året for naturrestaurering, og da bør ikke storskala naturødeleggelser tillates. Konkurransen om arealene, både i sjø og på land tilspisser seg.  Vi må ikke ende opp med at den levende og ville naturen alltid blir taperen i arealkonkurransen.

Manglende kunnskap

Fiskeforvaltning og forskere understreker at kunnskapsgrunnlaget om oppdrett av torsk er spinkelt. Kunnskapen om de mange og store utfordringene lakseoppdrett i åpne merder skaper, er derimot godt kjent og behørig dokumentert. Utfordringene som plastforsøpling, forurensning, rømming, konflikt med fugleliv osv. er på ingen måte forbehold laks, og må forventes og oppstå også for torskeoppdrett. Negative effekter for både yrkes- og fritidsfiske er også vel kjent. Arealene det søkes om å drive torskeoppdrett i er i fullt bruk. Mange arter benytter allerede områdene, blant annet den stedegne trondheimsfjord-torsken.

Erfaringer fra Møre og Romsdal og Nord-Norge viser store problemer med rømming, og at oppdrettstorsken har urovekkende forstørret lever. Til tross for påstander om tiltak, viser det seg også at torsken blir kjønnsmoden i mærene. Dermed er kryssningsfaren med vill torsk stor fordi torsken i merdene rømmer som egg.

Vage og uforpliktende uttalelser fra aktørene om at de skal drive bærekraftig følges ikke opp med konkrete tiltak eller forskningsprosjekter. Aktørene ber storsamfunnet ta sjansen på at dette går bra. Risikoen for ødelagt natur kan ikke kostnadsberegnes, men alle vet at å restaurere ødelagt natur koster langt mer enn å ødelegge den.

Det foreligger søknader om torskeoppdrett langs store deler av kysten. Oppdrettsnæringa er allerede meget stor i Trøndelag, så i tillegg til kysten rettes blikket nå inn mot Trondheimsfjorden.

I dag er Trondheimsfjorden en frisk fjord med en rekke levedyktige arter. Fjorden er stor nok til at det også er egne stammer av både sild og torsk, i tillegg til at den er en nasjonal laksefjord.

I dag er Trondheimsfjorden en frisk fjord med en rekke levedyktige arter. Fjorden er stor nok til at det også er egne stammer av både sild og torsk, i tillegg til at den er en nasjonal laksefjord.

Naturvernforbundet i Trøndelag ønsker å bevare den friske fjorden og ikke utsette den for en introduksjon av en næring vi ikke kjenner konsekvensene av. Torskeoppdrettaktørenes forsikringer om at torsken er «temmet» og ikke formerer seg i fangenskap er motbevist i praksis der anlegg har fått igangsettelse.  Alt for mange spørsmål står ubesvarte. Hva skjer med andre fiskearter? Med andre arter som lever i sjøen? Med sjøfugl? Hvordan vil anleggene påvirke fjæra og naturen langs sjøen?

Alle faresignaler lyser rødt. Naturvernforbundet i Trøndelag ber om umiddelbar stans i arbeidet med tildeling av torskeoppdrettskvoter.