Statsbudsjettet og trøndersk natur
Regjeringa har lagt fram forslag til statsbudsjett. Tross noen lyspunkter er budsjettet som helhet dårlig nytt for naturen i Trøndelag og kampen mot klimaendringene.
For å ta lyspunktene først. Det settes av midler til vern av Børgin og Skarnsundet i Trondheimsfjorden som en del målet om å oppnå 10 % marint vern. Dette er en sak som Naturvernforbundet har kjempet for lenge og som nå forhåpentligvis kan krones med seier. Det er også positivt at det blir byggestart for Saemien Sitje i Snåsa et svært viktig og etterlengtet tiltak for det sørsamiske miljøet i Trøndelag. At tilskuddet til opprydding av marin forsøpling økes med 5 millioner er også positivt.
Naturvern
Bevilgningene til skogvern er blant det som økes noe i neste års statsbudsjett – men ikke nok til å reversere et kutt på 20 millioner som kom i 2018-budsjettet. I følge Sabima vil det ta over 30 år før 10 % målet er nådd med dagens tilskudd til frivillig vern, selv om det er en liten trøst at Trøndelag har kommet lengre enn resten av landet her. Ifølge samme organisasjon er det også kuttet i de «småpengene som har vært bevilget til restaurering av myr»
8,5 millioner kroner til diverse tiltak for å ta vare på villrein og villreinområder. Styrket tiltak for å ta vare på truet natur med 18 millioner kroner. Det skal bidra til at tilstanden til flere truede arter og naturtyper forbedres eller opprettholdes, og det vil gi midler til å gjennomføre tiltak for pollinerende insekter. Men dette er småpenger i forhold til hva som trengs i denne situasjonen vi nå er oppe i. Arbeidet med å gjennomføre restaureringstiltak som er prioritert i vannforvaltningsplanene, blir trappet opp. Arbeidet er foreslått styrket med til sammen 19 millioner kroner på landsbasis. 5 millioner kroner til en varig finansiering av en økt innsats i lakseoppsynet.
Samferdsel
Budsjettet betyr asfalt på bekostning av matjord og klimautslipp på bekostning av god kollektivtrafikk. Det settes av 100 millioner kroner til elektrifisering til Stjørdal og Storlien, noe som må tolkes som at regjeringa denne gang faktisk har tenkt å sette i gang med elektrifisering. I tillegg settes av 133 millioner til tiltak på Trønderbanen – blant annet for å få til halvtimesfrekvens mellom Melhus og Steinkjer. Men dette er for lite – og alt for sent.
Noe bra skjer på kollektivtrafikk: Ifølge Trønder-Avisa setter regjeringen «av 428 millioner kroner til byvekstavtale for Trondheimsområdet. 40 millioner kroner er til gang-, sykkel- og kollektivtiltak på riksvei og 256 millioner kroner til belønningsmidler».
Regjeringen setter av 132 millioner kroner i statlig tilskudd til Metrobussen. Regjeringen vil også tilby de lokale partene å øke det statlige bidraget fra 50 til 66 prosent. Det forutsetter at halvparten av det økte tilskuddet går til reduserte bompenger og halvparten til bedre kollektivtilbud. Dette skal skje etter en lokal prioritering. Det er også satt av 50 millioner kroner for å redusere billettprisen på kollektivtransport. Det blir også økt støtte til klimavennlige hurtigbåter for å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.
Men med 1,3 milliarder til veiutbygging i tillegg til de 5,6 milliardene som Nye veier får til fri disposisjon blir bevilgningene til jernbane og kollektivtrafikk som en pølse i slaktetida å regne. Det er dramatisk at det satses på nye kapasitetsutvidende veier ved at det igangsettes reguleringsplanarbeid for E6 Oppdal – Ulsberg. Oppsummert vil regjeringas planer føre til mer biltrafikk, mer klimautslipp og mer nedbygging av matjord og naturområder.
Energi
Det gis litt mer til energieffektivisering, men ikke nok. 250 millioner til tiltak i bygg er for lite om man skal slå et virkelig stort slag for å nå målet om 10 Twh innen 2030. Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for lokale klimatiltak, Klimasats, i 2020. Ingen endring av forbruksavgift er også et dårlig signal for å stimulere til energisparing. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.
Gruver
Det er noen reduksjoner for oppryddinga i Løkken gruver, men disse er nødvendigvis ikke dramatiske ettersom det ble investert mye i fjor. Men, det er flere andre gamle gruver med avrenning som trenger tiltak og støtte, som Kvikne og noen flere andre gruver langs Orkla utenom Løkken. Meråker har også flere som treng tiltak. Røros er et kapittel for seg selv, ettersom fortidsminnevern setter grenser for hva man kan gjøre, men det er absolutt behov.