Stjørdalselva: Tilbakeblikk og realiteter i lokal miljøpolitikk
«Kritisk for villaksen – Regjeringen vil ha grundig gjennomgang». Dette var budskapet i en pressemelding som miljøvernminister Thorbjørn Berntsen ga ut 18. juli 1997.Den gangen ble det registrert en sterk tilbakegang av våre laks- og sjøørretstammer.
Øyvind SolemLeserinnlegg av Gunnar Daniel Fordal (Stjørdalsvassdragets elveeierlag), Per Ivar Morken (Stjørdal Jeger- og fiskerforening) og Anne Marit Ligaard (Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker) som har vært publisert i StjørdalsNytt, digitalt 25. april og senere på trykk:
«Kritisk for villaksen – Regjeringen vil ha grundig gjennomgang». Dette var budskapet i en pressemelding som miljøvernminister Thorbjørn Berntsen ga ut 18. juli 1997.
Den gangen ble det registrert en sterk tilbakegang av våre laks- og sjøørretstammer.
Samme år ble villaksutvalget satt ned og leder ble Georg Fredrik Rieber-Mohn.
Arbeidet med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder var i gang.
Formålet med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensing og munningsinngrep. I 2007 ble stortingsproposisjon nr. 32 vedtatt og Stjørdalsvassdraget, blant flere, fikk en ekstra beskyttelse gjennom beskyttelses regimet for nasjonale laksevassdrag.
Avinors planer om utvidelse Trondheim lufthavn Værnes
Kommunedelplan Langøra ble første gang fremmet i 2015. Avinor ønsket å utvide Trondheim lufthavn Værnes. For å få realisert disse planene ble det foreslått å fylle igjen det gamle elveløpet på sørsida av flystripa. Det var delte meninger blant politikerne våre om dette var tilrådelig av hensynet til negativ miljøpåvirkning. Det ble derfor foretatt en miljøkartlegging og mulighetene for kompenserende tiltak ble utredet. Miljøkartleggingen avdekket at brakkvannsområdet som ble foreslått nedbygget hadde svært viktige naturverdier. Det ble samtidig konstatert at det ikke var mulig å finne kompenserende tiltak som med sikkerhet kunne kompensere for området som ble foreslått gjenfylt.
Det ga politikerne et godt kunnskapsgrunnlag til å ta riktig beslutning i saken. Det gamle elveløpet på sørsida hadde for viktige naturverdier til at det kunne bygges ned.
Nye veiers planer om etablering av ny E6 på Hellstranda
Arbeidet med etablering av ny E6 på Hellstranda startet uten miljøkartlegging og uten at mulighetene for kompenserende tiltak ble utredet. Nye veier fikk i september 2020 dispensasjon fra Stjørdal kommune om å oppfylle kravet i rekkefølgebestemmelsene. Kommunens vedtak om dispensasjon fra reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser ble påklaget, og Statsforvalteren i Møre og Romsdal ble oppnevnt som Settestatsforvalter for Statsforvalteren i Trøndelag. I vedtak datert 29 januar 2021 opphever Statsforvalteren i Møre og Romsdal kommunens dispensasjonsvedtak.
Etablering av ny E6 ved Hellstranda bryter en rekke lover og bryter også verneregimet for Nasjonale Laksevassdrag (St.prp. 32 om opprettelsen av nasjonale laksevassdrag).
Et av lovkravene for etablering av ny E6 på Hellstranda er at det stilles krav om at området som blir berørt av utbyggingen skal kompenseres i direkte tilknytning til utløpet av Stjørdalselva.
Kompenserende tiltak som kan bidra til å styrke laks og sjøørret i Stjørdalselva
Stjørdalsvassdragets elveeierlag og Stjørdal jeger- og fiskerforening har gjennomført en rekke tiltak for å bedre forholdene for laks og sjøørret. Dette er tiltak som trenger kontinuerlig vedlikehold. Da det viser seg at det er svært vanskelig å kompensere for tapte brakkvannsområder vet vi at habitattiltak i andre deler av vassdraget bidrar til å styrke bestandene.
I Gråelva har NVE brukt 100 millioner på rassikring. Store mengder sprengtstein er lagt ut for å rassikre områdene i Skjeldstadmarka. Disse massene er dårlig egnet som leveområder for fisk. Utlegging av grus og tilrettelegging for sjøørreten i Stjørdalsvassdragets bekker og elver vil ha en betydelig større effekt for våre laks- og sjøørretbestander enn etablering av et fond for Trondheimsfjorden. Et ufravikelig krav til kompenserende tiltak er at tiltaket skal skje i forbindelse med det berørte området
I forbindelse med etablering av ny E6 er det kanskje sjøørreten som blir mest skadelidende. En kritisk truet sjøørretbestand i Stjørdalselva må styrkes lokalt, ikke via et fond med ansvar for hele Trondheimsfjorden.
Når reguleringsplan for Hellstranda nå blir behandlet i slutten av april forventer vi at Stjørdal kommune i sin behandling er klar over at opprettelsen av et miljøfond for Trondheimsfjorden ikke tilfredsstiller lovpålagte krav til kompenserende tiltak. Det må kreves at Nye veier bidrar økonomisk til et fond som forvaltes lokalt, og at dette brukes lokalt til å kompensere for skadene som følge av veiutbyggingen.
Å ta ulovlige snarveier i slike saker må ikke lønne seg.