Lørdag 4. juni arrangerte vi Salamandersafari på Strætasfjellet med Jon Kristian Skei som guide. Turen startet med en uforglemmelig lang rekke biler som kjørte oppover mot Elvran. Heldigvis fikk vi hjelp av en kjentmann som hjalp til med å dirigere trafikken. Deretter var det en omtrent halvtimes gåtur oppover mot fjellet, noe både gamle, unge og folk med barnevogn gjennomførte i god stil. Jon Kristian er biolog med doktorgrad om salamandre og har fulgt utviklingen av både stor- og småsalamander i mange år. Dagen før hadde han satt ut ‘feller’ sånn at vi skulle få se salamander på nært hold. Disse ble nå åpnet og totalt ble 8 hanner og 7 hunner av storsalamander talt opp. Av småsalamander var det 48 hanner og 26 hunner. De aller fleste ble sluppet tilbake i dammen, mens noen ble satt over i et akvarium sånn at alle oppmøtte skulle få se salamanderne. Det var tydelig at både voksne og særlig barn frydet seg over å få se og også holde en salamander i hånda. Vi tok ei opptelling på antall mennesker også og talte 101 oppmøtte, noe som var langt over det vi er vant med på slike turer. Miljøagentene tok ansvar for å fyre opp bålet og vi hadde med akkurat 100 pølser, pinnebrød, kake med mer, sånn at alle som ville fikk en smak.

Værgudene var så absolutt på vår side, og det virket som om mange koste seg og hadde en finfin dag. Morten Harper fortalte litt om situasjonen på Frigården som er et spesielt viktig område for salamanderen. Det er en av mange grunner til at Naturvernforbundet er sterkt kritisk til planene både om utbygging av Smart Mobility og deponiplanene der.

Jon Kristian viste fram salamandernes unike prikkete magemønster og fortalte at hver salamander har sitt unike mønster, akkurat som vi mennesker har ulike fingeravtrykk. Han viste fram hannenes ryggkam som faller av etter paringen. Til stor forbløffelse kunne han fortelle at salamander i fangenskap har blitt så gammel som 30 år, og at alderene på salamanderne vi observerte i akvariumet sannsynligvis var omtrent de samme som på barna som sto rundt og kikket på dem. 

Blant hovedpunktene kan vi si at storsalamander som Stjørdal kommune har tatt nasjonalt ansvar for å ta vare på, er nært truet på den norske rødlista. Salamanderen er i likhet med frosker et amfibium som er avhengig av både vann og land. Derfor er det viktig å ta vare på begge leveområdene. Dammene må være uten fisk men med god vannkvalitet og mange insekter som den kan spise. På land trenger den fuktige steder under steiner og stokker. Salamanderen ligger i vinterdvale på frostfrie steder på land og spesielt er gammelskog verdifull med råtten ved, stubber og røtter. Salamanderbestandene har gått ned både i Norge og resten av verden fordi dammer forsvinner i jordbrukslandskapet, fisk blir satt ut, forurensning, blant annet sur nedbør gjør vannkvaliteten dårligere, vandringskorridorer blir nedbygd og overvintringsområder nedbygges. 

Vi fikk mange gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Spesielt var det gledelig at så mange ‘ukjente’ uten tilknytning til Naturvernforbundet eller Miljøagentene hadde møtt opp. Stjørdals befolkning og folk fra nabokommunene er interessert i naturen her i kommunen og gleder seg over nye naturopplevelser og ny kunnskap. Vi håper å gjennomføre en ny safari til neste sommer og Jon Kristian holder oss oppdaterte på utviklingen av salamanderne utover sommeren.