Strengt vern for Øvre Forra

I vår uttalelse angående ny verneforskrift for Øvre Forra naturreservat legger vi vekt på at verneverdiene skal beholdes i mest mulig urørt tilstand og i prinsippet gis prioritet når det oppstår konflikter med andre interesser.

Dette gjelder også i forhold til friluftsliv, og med hensyn til Øvre Forra minner vi om at dette også har vært forvaltningens praksis. Som eksempel kan nevnes at da Turistforeningen i 2014 etablerte sin hytte «Branok» fikk de nei til sine planer om etablering av stier og gangbruer over Heståa og Forra. Vi vil legge prinsippet om naturverdienes generelle forrang til grunn i vår vurdering av forslaget til ny verneforskrift.
Høringsuttalelsen ble oversendt Statsforvalteren i Trøndelag 11. januar.

Friluftsliv og slitasje

Siden det i reservatet finnes en rekke populære turmål, og interessen for friluftsliv synes økende, anser vi at dette er et område som vil gi forvaltningen store framtidige utfordringer. Det er også viktig å understreke at når vi snakker om naturslitasje på grunn av ferdsel, inkluderer vi også utilsiktete forstyrrelser av fredet dyreliv, som det er vanskelig å bedømme omfanget og konsekvensene av, men som det samlet sett er grunn til å tro, kan være betydelige. På grunn av kunnskapsmangel får dette spørsmålet sjelden noen seriøs behandling.

Vi er tilfreds med at det i forskriftens § 3 d slås fast at «Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt». Nå kan en si at forbudet svekkes noe ved at det ikke foreligger noen definisjon av hva som ligger i begrepet «større arrangement» samt at det i § 7 d gis muligheter for å søke dispensasjon. Ut fra vår vurdering, ikke minst ut fra samlet antall deltakere og observert terrengslitasje, vil vi imidlertid karakterisere opplegg som «ti på topp» som et typisk større arrangement. Vi mener bestemt at organiserte aktiviteter som ti på topp ikke hører hjemme i et naturreservat og er i strid med forskriftens § 3 d.

Vi registrerer at det i Hårskallen-området er lagt inn en sykkelsti. Vi er av den bestemte oppfatning at terrengsykling ikke hører hjemme i et naturreservat og må være forbudt. Det er nok muligheter for sykling utenfor reservatet. Og vi er stygt redd for at når nye aktiviteter «slippes løs» i reservatet, er det alltid en risiko for at de griper ytterliggere om seg i framtida.

Etter vårt skjønn er det nok skiløypetraseer i reservatet slik at nye ikke må etableres. Det bør gjøres tydeligere i § 3 at dette er forbudt, og denne dispensasjonsmuligheten må fjernes fra § 7.

I § 4 f gis det anledning til å sette opp midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. Det sies ingen ting om hvordan disse er konstruert og hvordan de skal transporteres. Vi mener slike konstruksjoner ikke hører hjemme i et naturreservat og at postering kan foretas på naturlige terrengformasjoner.

I § 7 j åpnes det for at naturreservatet kan brukes i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. Dette er en dispensasjonsmulighet som vi vil advare meget sterkt mot. Etter vårt skjønn kan det ha helt uoversiktlige framtidige konsekvenser at det åpnes muligheter for at reservatet kan brukes av kommersielle reiselivsinteresser. Vi har i de senere år sett mange eksempler på hvordan miljøforvaltningen (spesielt Statsforvalteren) i arealsaker har fått sine innsigelsesmuligheter mot naturinngrep redusert fra politisk hold. Utviklingen vil her være prisgitt den framtidige politiske situasjon og derfor i stor grad uforutsigbar. Vi går derfor sterkt inn for at § 7 j fjernes fra verneforskriften.