Energieffektivisering og bedre prioritering av energien vår må prioriteres fremfor nedbygging av natur.
Uttalelse vedtatt på årsmøtet i fylkeslaget til Naturvernforbundet i Trøndelag, 25. mars 2023
Mer av alt – raskere. Dette var overskrifta på NOU 2023: 3 fra den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen. Det er vanskelig å tenke seg en parole, som er mer i motstrid til den klima- og naturkrisa verden og Norge står i. I denne rapporten blir det foreslått at produksjonen av elektrisk kraft skal øke med 40 TWh innen 2030. Dette er ca. 4 ganger så mye som det Trøndelag bruker per år. I mandatet til kommisjonen stod det følgende: Kommisjonen skal vurdere hvilken betydning ulike perspektiver for kraftprisen (og andre innsatsfaktorer) og utviklingen i norsk økonomi har for det fremtidige kraftforbruket i norsk næringsliv og industri. Kommisjonen skal spesielt vurdere hvilke faktorer som påvirker etableringen av nye grønne industrivirksomheter som datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon.
På tross av at kommisjonen skulle vurdere hvordan kraftprisen ville påvirke forbruket, har de likevel summert alle mulige luftslott, og kommet fram til at kraftforbruket skal øke med 30 % innen 2030. Dette er langt mer enn det som er nødvendig for at Norge skal kunne nå sine klimamål som kan nåes med energieffektivisering og bedre utnyttelse av vannkraft. Budskapet fra kommisjonen er forståelig når vi ser at de var dominert av direktører og andre med tilknytting til kraftselskapene. Etter at kablene ble åpnet til Tyskland og England i 2021, har det vært svært gode tider for kraftbransjen. Appetitten på å tjene mer har ikke avtatt. Nå roper Fornybar Norge og Åslaug Haga opp om det store kraftunderskuddet som er i vente, og de fleste politikere følger etter. Det ser ut til at det er pengemakta i kraftbransjen som overstyrer både demokrati, arbeidsplasser og natur. Nå må Stortinget ta politisk ansvar for å prioritere hvilke næringer og energibehov som er nødvendige for å stoppe både natur- og klimakrise.
Samtidig med dette lover regjeringa at kommuner skal få mer igjen for å la naturområder bli rasert og nedbygd av ny vindkraft. Det er også kommet forslag til endring av Plan- og bygningsloven og Energiloven. Begge deler skal lokke kommuner til å si ja til nedbygging i bytte med penger inn i trange budsjett. Her kan folkeviljen bli overkjørt av kortsiktig gevinst, og naturverdier gå tapt for all tid. I mange kommuner er nå vindkraftselskap på offensiven for å lure et ja til utbygging før nye fylkesting og kommunestyrer er på plass etter valget til høsten. Det blir også presentert luftige prosjekt for datasenter, hydrogen- og batteriproduksjon der det ofte er kraftbransjen som står bak som pådriver. Disponering av areal kan ikke bare være en suveren rett for den enkelte kommune.
Men, ved høstens valg til fylkesting og kommunestyrer, kan vi påvirke hvordan utviklinga skal bli. Vi kan sammen sørge for at alle som vil hindre at naturen legges ut på billigsalg får en ekstra stemme. På den måten kan vi håpe på at lokalpolitikere ikke vil la seg presse av lovnader om arbeidsplasser og inntekter i bytte mot ødelagt natur og splittet befolkning
