Naturvernforbundet i Troms er stolt medarrangør av den årlige konferansen Natur i Nord, og årets utgave tok for seg vassdrag og elvedelta. En stor applaus går til FNF-koordinator i Troms, Christine Myrseth! Å sette natur på dagsorden og skape gode møteplasser er en viktig prioritering for oss tilhørende organisasjoner i FNF-nettverket, og gjennom dagen ble vi bedre kjent med den flotte naturen i vassdrag og elvedelta via forskjellige fagområder og perspektiver. Vi i FNF benytter sjansen til å være tidlig ute, bygge nettverk, dele- og bygge kunnskap sammen.

Naturvernforbundet i Troms var godt representert sammen med lokallaget Tromsø og Omegn. Nytt av året var en dag to med workshop om vannforvaltningen, hvor lokallaget Midt-Troms var representert.

Første konferansedag var fylt av spennende presentasjoner fra både dyktige forskere, organisasjoner og Statsforvalter. Vår egen fagrådgiver for naturmangfold, Arnodd Håpnes, holdt foredrag med tittelen«Vassdragsvern er viktig». Her kommer et sammendrag fra flere av presentasjonene – og for de resterende – sjekk ut opptak på Youtube eller nedlastbar pdfer som vi linker til.

Del I – bli med i vassdraget

Moderator: Jann- Oskar Granheim (styreleder i FNF Troms/styremedlem Midt-Troms Naturlag) og velkommen ved Natur og friluftsliv Troms, Christine Myrseth

Fra fjell til fjord – tre innledninger fra prosjektet:

Fra Fjell til fjord-prosjektet (Catchment to coast, C2C) på Framsenteret: Forskning på tvers av fag og institusjoner

v/ André Frainer, prosjektleder og forsker (NINA)

Frainer forteller at hovedmålene i C2C er å øke kunnskapen om effekter av klimaendring på koblinger mellom terrestriske (=på land), ferskvanns og kystøkosystemer, og integrere disse interaksjonene i miljøovervåking og økosystembasert forvaltning. Prosjektets varighet er 5 år (2022-2026).

C2C fokuserer på tre områder i Nord-Norge (informasjon hentet fra Framsenteret):

• Målselv – I Målselvvassdraget i Troms jobber forskerne med å finne svar på spørsmål knyttet til klimaendringer, vannkraft, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden. Case-studiet i Måselv består av hele nedbørsfeltet knyttet til Målselvvassdraget. Det strekker seg fra innerst i Dividalen mot svenskegrensa, og ut til ytre deler av Malangsfjorden.
• Varanger – I Varanger og Tana studerer forskerne både invasjonen, bjørkemåler-angrep og hvordan livet langs kysten endrer seg. Både på land og i vannet. Case-studien i Varanger består av to nedbørsfelt. Det ene systemet er Komagelva og Varangerfjord, og det andre er Tanaelva som renner ut i Tanafjorden.
• Svalbard – Her har forskerne studier i områdene Adventelva, Adventfjorden og Isfjorden. Ved Adventelva og tilhørende fjordsystemer ser vi på klimaendringer, tining av permafrost, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.

Hvordan påvirker endringer i vegetasjonen langs kantsonen vannlevende dyr? C2C ser til Varanger og Tana!

Endringer i vegetasjonen langs kantsonen reduserer lyset til elvebunnen og det har effekter på algevekst. Flere løvtrær øker antallet av insekter som er avhengige av organisk materiale på land, og konsekvens er endring i biologisk mangfold. Frainer forteller videre at effekten på fisk er per i dag ukjent.

Hvordan påvirker pukkelaks ferskvann og terrestriske økosystemer?

Etter gyting om høsten dør pukkellaksen og kadavrene blir liggende igjen, dette gir økt tilførsel av næringsstoffer og skadelige bakterier, både til ferskvann og terrestriske økosystemer, sistnevnte ved at f eks. rever og fugler spiser pukkellaksen.

Sosioøkologisk kartlegging i Målselv kommune – utfordringer ved forskning og forvaltningen 

v/ Lena Gross, forsker II, (NIKU)

Gross presenterer den sosioøkologiske kartleggingen gjennomført i Målselv som en del av C2C, med den hensikt å kartlegge klima-, miljø-, og samfunnsendringer. Det ble gjennomført intervjuer med 10 lokale kunnskapsholdere og 5 forskere våren 2023, og workshop i etterkant.

Illustrasjonene nedenfor viser hvor mange observasjoner de 15 deltagerne kom med i denne kartleggingen, og denne framleggingen må sies å være et flott visuelt virkemiddel som påpeker hvor viktig representasjon fra lokalbefolkningen er og deres særegne kunnskap som ofte overføres gjennom generasjoner. Gule punker er foreslåtte forbedrende tiltak, og jo større punkene er, jo flere påpekte akkurat de utfordringene.

I desember 2024 lanseres den sosioøkologiske kartleggingen i en rapport for Målselv kommune (publiseres også på NINA.no), inkludert observerte klima-, miljø- og samfunnsendringer gjort av forskere og lokale aktører i Målselv-Malangen området, i tillegg til identifiserte kunnskapsbehov på et lokalt nivå og forskningsspørsmål.

Gross trekker frem fire lokale og viktige forskningsområder, og sistnevnte var en overraskelse for de involverte i C2C.

• Endringer i kulturlandskap og matproduksjon
• Klimaendringer på tvers av økosystemer
• Endringer i vassdrag og fjord
• Forsvarets aktivitet

Videre, mange tiltak innen vannforvaltning omhandler innhenting av kunnskap og dagens vannforvaltning har kanskje hatt hovedfokus på de enkelte vannforekomstene og ikke den totale sammenhengen. Dermed oppstår det utfordringer med helhetlig forvaltning med en overordnet prosessforståelse. Avslutningsvis trekker Gross frem at det er kritiske hull i kunnskapsoverføringen mellom lokalbefolkningen, forskere, beslutningstakere og både lokal/regional ressursforvaltning – kunnskapshierarkier må bort!

Koblinger mellom elv, elvedelta og kyst: Pågående forskning, nye verktøy og effekter av ekstremhendelser

v / Amanda Poste, forskningssjef (NINA Tromsø)

Økosystemer mellom fjell og fjord – elver, deltaer, estuarier og andre kyst-habitater fungerer som bindeledd mellom land og hav, og er transportkorridorer fra fjellene til havet, også for fisken. Elvene integrerer det som skjer oppstrøms i hele vassdraget, mens kystøkosystemer integrerer prosesser, stressfaktorer og endringer både oppstrøms og langt ut i havet.

Elvene er under stort press grunnet arealbruk (vannkraft, veier, industri, hyttefelt, landbruk) og det er mye som foregår i nedbørsfeltet- i tillegg til klimaendringer som påvirker hele området og endringer i nedbørmønstre. Arktisk landbruk trekkes frem som en klimavinner og hva betyr det for landbruk i nedbørsfelt i fremtiden? Hele landskapet er under press og nedbyggingen av norsk natur skjer i et grusomt tempo – husker du denne NRK-saken fra tidligere i år? Norge i rødt, hvitt og grått?

Hva med kystøkosystemer?

Kystøkosystemer er viktige både for naturmangfold og klima ved å fungere som såkalte hot spots for biologisk produktivitet, habitat for fisk og fugl, karbonopptak og lagring, også flomdemping. Overgangssonen mellom elv og sjø – der vi finner deltaøkosystemer men også mange kunnskapshull… og vi hører sjeldent om elvedeltaer i forbindelse med forskning og forvaltning. Poste forteller at deltaene faller mellom to stoler: ferskvann og kyst, men koblingen mellom land og vann er utrolig viktig. Forskerene i C2C forsøker å finne svar på en rekke spørsmål, deriblant:

• Hvordan fungerer disse kystøkosystemene og hva er de viktigste driverne?
• Hva er de største truslene til disse økosystemene og hvordan kan de unngås/reduseres? f. eks havnivåstigning og endringer i ferskvanntilførsel?
• Hvordan kan vi forutse fremtidige effekter av endringer i klima og arealbruk, og evt vurdere og prioritere tiltak for bevaring/restaurering av miljøeffekter? Hva med nedbygging?
• Karbonlagring: med fokus på deltaer og saltmyrer, hvor mye karbon lagres i disse økosystemene og hvordan henger det sammen med f.eks vegetasjon og påvirkning av ferskvann/saltvann.

Liv i Elva – våre vakre laksefisker og deres unike, men sårbare livssyklus

v / forsker Thomas Bøhn (Havforskningsinstituttet)

Dagens forskere er for lite verdiorientert, forteller Bøhn innledningsvis, og ønsker derav å bidra til en noe annen vinkling i hans presentasjon. Bildet under viser vakre Målselva og inngangen til Dividalen – et mer eller mindre intakt økosystem, og disse blir mer og mer sjelden i dagens verden. Deretter får forsamlingen presentert verden fra et fugleperspektiv, hvor mesteparten er nedbygd til enten landbruk, vei, industri og bebyggelse. Er Nord-Norge vår siste villmark?

Lakseoppdrett, treet som skal vokse inn i himmelen!?

Innen 2050 sies det at produksjonen skal femdobles. Det er tall som er ubegripelig å forstå. Ved dagens produksjon sitter man igjen med 1,5 millioner tonn laks, noe som tilsvarer 1 million biler i en firedobbel bilkø langs hele Norge med seks tonn per 10 m.

En blanding av «fun facts»om lakseoppdrett, noen mer sørgelig enn andre:

• Flere oppdrettslaks enn folk i norge med faktoren 100 : 1 (dvs. 500 millioner laks per 5 millioner mennesker).
• Oppdrettslaks er mer tallrike enn villaks med faktoren 1000 : 1 (dvs. 1000 oppdrettslaks per en villlaks).
• En lakselus hunn produserer 10 000 avkom per år. Hvis laks i oppdrett har 0.1 lus: 115 000 luselarver slippes ut mer meter kystlinje.
• Det største problemet i lakseoppdrett er lakselusa!
• Lakselusproblemet er ikke tatt seriøst nok av forvaltningen.
• Sjøørret og sjørøye vokser opp i elva før den vandrer til havet – med høy dødelighet, men gevinsten er stor grunnet større tilførsel av mat i havet.

Problemene med lakselus kan løses – reduser fysisk kontakt ved innføring av en av disse metodene!

Konklusjoner – effekt av lakselus

Bøhn presenterer en rekke studier som blant annet viser at jo mer lus det er i sjøen, jo mer lus er det på fisken. Videre, selv ved en moderat mengde lus mister sjøørreten 50% av sjøoppholdet; 17 dager i havet før retur (ørret med lus) vs 32 dager i havet før retur (ørret uten lus).

Konklusjonen er at for laks er dødeligheten 55. ganger høyere ved mye lus. En for tidlig retur til elva si for sjøørreten øker sannsynligheten for dødelighet, tapt vekst og reproduksjon.

Del 2: samfunn: elvedelta og vassdragene våre

Moderator: Karl- Petter Yeong (regionsekretær NJFF- Troms)

Kantsone og elvedelta

v/ Per Olav Aslaksen og Inge Berg, Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Presentasjonen er todelt og Aslaksen presenterer innledningsvis kantvegetasjonen langs vassdraget og tar forsamlingen med fra skogen og ned til elvedeltaen hvor så Berg tar ordet.

Hvordan står det til med kantvegetasjonen i relasjon til skog, skogbruk og landbruk?

• Skog – kantvegetasjonen er både tett og artsrikt, og bidrar med skygge og skjul. Gir næring til liv i vannet.
• Busker, trær og røtter armerer jordmassene, og denne vegetasjonen beskytter elveskråningene mot erosjon. Da en konsekvens av klimaendringer i Norge er mer flom, blir kantvegetasjonen desto viktigere.
• Inngrep i kantvegetasjonen er svært vanlig, særlig med hensyn til vei nær elvekant. Forvaltningen prioriter trafikksikkerhet ovenfor elvekantvegetasjon.
• Skogsbruk har en enorm påvirkning på kantvegetasjonen. Hvordan ivaretar man kantvegetasjonen på en bærekraftig måte ved skogbruksdrift?
• Vannressursloven § 11 sier at vassdrag med årssikker vannføring skal ha et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.
• Forskriften om bærekraftig skogbruk sier at den økologiske funksjonen skal bevares ved hogst i kantsoner.
• I jordbruklandskapet spiller kantvegetasjonen en viktig rolle, blant annet som buffer for avrenning, grøntområde for rekreasjon, småvilt og spredningsområde vekst og insekter.

Elvedelta i Troms

Berg viser forsamlingen et kart over de syv vernede elvedeltaene i Troms fylke. Totalt er det 38 deltaer i Troms, 6 ferskvannsdelta og 32 brakkvannsdelta, ifølge Bergs egen telling. En elvedelta er definert som både et våtmarksområde og landskapsområde som utformes gjennom flere tusen år ved at elvevannets hastighet avtar ved elvemunningen og sedimentene som ble transportert av elva avsettes, og denne avsetningen kalles altså et delta.

Det blir kontinuerlig avsatt store mengder næringsrikt slam og sedimenter som inneholder silt, leire, sand og grus. Over tid bygger det seg opp sand- og leirbanker som deler elven opp i et nettverk av elvekanaler kombinert med vegetasjon og algevekst. 

Økologiske «hotspots»

Ved elvedelta finner man ofte både truede og sårbare arter, og deltalandskap opptrer som landskapsrom for en rekke arter, deriblant ved å være beite-, hvile- og hekkeområde for fugler. Bløtbunn, våtmarker og flommarker legger også til rette for høy biologisk produktivitet.

Trusler?

Berg kommer innpå at vannkraftreguleringer hindrer naturlig vannføring og flomtopper, selv om reguleringen ikke direkte foregår på deltaen men lengre opp i elvene. En konsekvens da er at deltaet tørker grunnet mangel på ny tilførsel av sedimenter fra elva og deltaet eroderes av bølger fra havet. Sikringsanlegg og elveforbygning er også trusler som hindrer naturlig utvikling av elvedelta, samt klima- og havnivåendringer. Deltaets økologiske funksjon er alltid under påvirkning!

Naturpanelets (IPBES) rapport om verdier og verdsetting

v/ fagdirektør Nina Vik (Miljødirektoratet, digital deltakelse)

Naturpanelet er et globalt vitenskapspanel som ble etablert i 2012, bestående av 147 medlemsland. Panelet har kommet med flere utredninger, bla. om naturens tilstand og økosystemtjenester som naturen gir oss mennesker. Formålet er å gi et stadig bedre kunnskapsgrunnlag, og Vik presenterer et sammendrag av rapporten til forsamlingen!

I 2022 publiserte Naturpanelet rapporten om verdier og verdsetting, med den hensikt å sette søkelys på det faktum at kortsiktig profitt og vekst ofte skygger for de mange verdiene i naturen, samt bistå med bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning og beslutningstakere.

Markedsverdier gir en begrenset forståelse av naturens verdi

Rapporten slår fast at årsakene til den globale naturkrisen er knyttet til måten vi verdsetter naturen i politiske og økonomiske beslutninger, på alle nivå i samfunnet, og per i dag har ikke politikken klart å fange opp de mange ulike måtene natur er viktig for folk på verdensbasis. Fokuset på markedsverdier har altså gått på bekosting av naturen og framtidige generasjoner. Naturens verdi for urfolk og lokalsamfunn har ofte blitt ignorert.

Vi trenger språk som omfavner ulike relasjoner til natur

• Leve av: bruk av natur for å sikre det materielle livsgrunnlaget vårt
• Leve i: natur som ramme for aktiviteter og opplevelser
• Leve med: natur som livssystemer, andre arter og deres rettigheter
• Leve som: mennesket integrert i naturen

Vik formidler at mer enn 50 metoder for verdsetting er tatt i bruk på verdensbasis de siste 10 årene. Valg av metoder krever en avveining mellom hvor relevant metoden er, hvor robust den er, og ut ifra hvor ressurskrevende den er. Videre, vi ser i dag at det er et økende krav om å vurdere naturens verdier som grunnlag for politiske beslutninger – men vitenskapelig litteratur viser at mindre enn 5% av publiserte studier rapporterte bruk av verdivurderinger av beslutningstagere. Vik kommer innpå

Hva må til for å løse naturkrisa? Gjennomgripende endringer!

Beslutninger basert på kortsiktige og individuelle materielle gevinster må vekk, og i stedet må verdier som fremmer en bærekraftig utvikling framheves. Naturpanelet definerer kommer med følgende definisjon av gjennomgripende endring:

«en grunnleggende, systemomfattende omorganisering på tvers av teknologiske, økonomiske og sosiale faktorer, inkludert paradigmer, mål og verdier, nødvendig for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, langsiktig menneskelig velvære og bærekraftig utvikling.«

Vannforskriften: En stor dugnad for bedre vannkvalitet –  med svakheter i reglene

v/ seniorforsker, Gunnar Sander (NIVA)

Vannforskriften er et stort framskritt i retning av en helhetlig forvalting av vassdrag. EUs vanndirektiv ble vedtatt i år 2000 og etablerer en felles juridisk og administrativ struktur for vannforvaltning i EU-landene. Norge har implementert direktivet gjennom EØS-avtalen, noe som gjør det bindende også for norsk lov.  Vannforskriften er gjennomføringen av EUs vanndirektiv i norsk regelverk, og regelverket har som mål å beskytte og forbedre vannkvaliteten i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann.

Sander står oppført som hovedforfatter bak rapporten Innføring i vannforvaltningen i Norge etter EU sitt vanndirektiv på oppdrag av Framsenteret sine forskningsprosjekter C2C, CLEAN og CoastShift. Innholdet i rapporten er tema for hans foredrag.

Miljømål i en vannforekomst

I vannforskriften finner man definisjoner både for grunnvann, ferskvann og kystvann og brakkvann – men brakkvann er ikke tatt med i Vannforskriften sin klassifiseringsveileder. Diagrammet illustrerer økologisk og kjemisk tilstand. Dersom tilstanden er dårligere enn god, stilles det en plikt for å gjøre tiltak. God tilstand skal også beskyttes!

Norge er delt inn i 11 vannregioner som følger nedbørfeltsgrenser, hver med en vannregionmyndighet (fylkeskommunene). For hver vannregion utvikles det en forvaltningsplan og tiltaksprogram som revideres hvert sjette år. Vannregionene er videre delt inn i mindre vannområder. Figuren under viser inndelingen av vannregioner her til lands.

Vannforvaltningen presenteres som økosystembasert forvaltning – men uten å være det fullt ut!

Hva er økosystembasert forvaltning? Det kan beskrives som bærekraftig bruk av økosystemer, innenfor deres tålegrenser, og derav må en forstå den samlede påvirkningen på hele økosystemet, samt er en avhengig av å ha med seg alle relevante sektorer.

Figuren under: Hovedutfordringen er da å sette inn tiltak mot negative påvirkninger fra menneskelige aktiviteter, og sette grenser for videre aktivitet, forteller Sander. Medisinske uttrykk tas i bruk når Sander beskriver forvaltningsplanen/management plan som selve «kuren», og de røde pilene – «diagnosen».

Problemer med dagens vannforvaltning

Vannforvaltningen utelater deler av økosystemet som både folk og myndigheter opplever som viktige. Sander trekker frem at flere biologiske kvalitetselementer brukt for klassifisering av økologisk tilstand i en kystvannforekomst bla. utelater fisk, sjøfugler og marine pattedyr. Utelatelse i klassifiseringen er med på å svekke kunnskapsgrunnlaget mtp innføring av (brede) tiltak mot hele økosystemet, og konsekvensen er en negativ påvirkning på forvaltningen.

Sektorene har full kontroll over virkemidlene

Vannregionene har nemlig ingen myndighet til å komme med pålegg, kun koordinere, samt tiltak må ta hensyn til sektorenes egne økonomiske begrensinger og lovhjemler. En slående konsekvens blir dermed null kostnadseffektivitet på tvers av sektorene.

Avslutningsvis – kunnskap og vitenskapelig råd bør forbedres

Vannforvaltningen i Norge omfatter store kystområder, og med dagens forvaltning har dessverre Norge lagt barrierer mellom hav-og kystforvaltning. Som Sander påpeker – kysten trenger noe bedre.

Vassdragsvern er viktig (del 3 – Organisasjonene om: vassdrag, elvedelta og våtmark)

v/ Arnodd Håpnes, fagrådgiver naturmangfold i Naturvernforbundet

Vern er den viktigste og mest effektive metoden for å bevare natur og biologisk mangfold, og vern er selve grunnsteinen i enhver forvaltning og økosystem. I Norge har vi nesten 400 verna vassdrag – men vi ser dessverre et stadig økende press for utbygging av de verna vassdragene. Håpnes informerer at vernestatus kun beskytter mot kraftinngrep men verneverdier skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Per i dag er to tredjedeler av elvene våre regulert av vannkraft og åtte av de 10 høyeste fossene er lagt i rør.

Det er vedtatt fire verneplaner fra 1973 og fram til i dag (1973, 1980, 1986 og 1993, med suppleringer i 2005 og 2009). Naturvernforbundet ønsker flere verna vassdrag i Norge og er svært kritiske til Stortingets naturmelding som nylig ble publisert. Til tross for et godt kunnskapsgrunnlag, påpeker Håpnes at ambisjonsnivået og foreslåtte tiltak ikke holder mål, for å kunne bevare natur. Regjeringen åpner for å bygge ut verna vassdrag med argumentasjon at dette vil hindre et kraftunderskudd i Norge. Dette er svært illevarslende.

Vann, elver og bekker er alle livsviktige økosystemer som Håpnes beskriver som livgivende blodårer, sammen med tilgrensende og vannavhengige økosystemer som delta, myr, sumpskog, flommarkskog etc. Disse har store økosystemverdier og er fulle av biologisk mangfold både i og inntil vannet.

Trulser som forandrer elvas økologi, hydrologi og artssammensetning er særlig arealbruksendringer, bla. gjennom vannkraft-, vei- og industriutbygging, samt bakkeplanering. Forurensing er en annen trussel.

Rødlista natur og annen natur tilknyttet vassdrag:

• 325 rødlista arter i ferskvann.
• Elv og bekker er definert som nært truet.
• Ål, elvemusling, villaks og villrein er noen av mange arter som er truet av vår vannbruk:
• Ålen er en vandrende fisk, katadrom, (svømmer motstrøms, i motsetning til anadrom fisk), og arten er sterkt truet med en tilbakegang på over 70%. Norske vannkraftverk har en del av skylden fordi vandringspassasjer er uteblitt fra mange av de vannkraftverkene, og da ålen skal ut å svømme i havet blir den drept av turbinene. Naturvernforbundet har gjort undersøkelser i vannkraftverksammenheng omkring kunnskap på valdringshindre for fisk i de ulike kraftverkene, og funnet viste at det var få anlegg som hadde kunnskap om hvorvidt det var fisk i omløp, særlig ål. Dette er en stort problem da det er ål i nesten alle bekker, elver og innsjøer i Norge.
• Og hvordan er akkurat villreinen truet av vassdragbruk? Arealbruk ved vannkraftutbygging – Vannkrafta sperrer dyra for trekkleier og vekk fra kalvingsområder, og minsker arealbruket. Det kan medfølge redusert bestandoverlevelse over tid.

Avslutningsvis, hva kan vannforvaltningen gjøre? Enda mer vern, etterfulgt av restaurering av vassdragene og tilgrensende natur. Verna vassdrag må forbli verna og det er ikke noe som heter «skånsom utbygging som bevarer natur». Håpnes trekker frem viktigheten av et landskapsøkologisk perspektiv og tiltak som må sees i sammenhenger.

---

Andre presentasjoner:

• Avveiing av naturhensynet i vedtak som berører vassdrag v/ advokat Tine Larsen (Dhælin AS). Presentasjon
• Balsfjord våtmarkssystem. En internasjonal perle midt i blant oss v/ Karl Birger Strann (Midt- Troms Naturlag). Presentasjon
• Villkårsrevisjoner – Erfaringer og betydning for naturavtalen v/ Nils Harley Boisen og Åsa Renman, vannkoordinatorer ( Sabima, Norsk Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF Verdens naturfond, Den Norske Turistforening og Naturvernforbundet ). Presentasjon
• Mårelva- fra dårlig til god tilstand v/ Bent Hugstmyr, (Mårelva Grunneierforening). Presentasjon