Natur i Nord 2025 – Fremtidens kystsone: planlegging med kunnskap i sentrum

– Årets konferanse ønsket velkommen til rekordmange deltagere i Rødbankens festsal, og dagen var fylt av spennende presentasjoner og hyggelige samtaler.

Helge Markusson
Helge Markusson

Først ut var Raul Primicerio ved UiT/ CLEAN prosjektet

Årets Natur i Nord konferanse arrangert av Forum for natur og friluftsliv Troms ble holdt i Rødbankens festsal i Tromsø 27. og 28. oktober.

Naturvernforbundet i Troms er tilsluttet samarbeidsforumet Forum for natur og friluftsliv Troms – og gjennom forumet arrangerer vi naturkonferanse hver høst sammen med andre organisasjoner innenfor natur og miljø.

Årets utgave tok for seg Fremtidens kystsone: planlegging med kunnskap i sentrum som tema. Som ved tidligere år, en stor applaus går til vår FNF-koordinator Christine Myrseth for et spennende program! Å sette natur på dagsorden og skape gode møteplasser er en viktig prioritering for oss tilhørende organisasjoner i FNF-nettverket.

Naturvernforbundet i Troms inviterte medlemmer til konferansen og vi tilbydde å dekke reise samt overnatting, hvorav fire medlemmer benyttet seg av dette tilbudet. Vi mente det var viktig at medlemmer bosatt utenfor Tromsø by hadde mulighet til å delta kostnadsfritt på konferansen.

Vi var godt representert på konferansen, sammen med lokallaget Tromsø og Omegn. Styreleder i Naturvernforbundet i Midt-Troms, Roar Jørgensen, holdt innlegg, og styremedlem i fylkesstyret, Ivar Bjørklund, deltok i debattpanel.

Alle presentasjonene er tilgjengelige i PDF her!

Her kommer ei oppsummering fra Naturvernforbundets bidrag til konferansen:

Hvordan kan frivillige bidra til å bedre kunnskapsgrunnlaget ved marin artskartlegging og hvordan unngå at oppdrettsnæringa «grabber» til seg et mangelfullt kunnskapsgrunnlag

v/ marinbiolog og styreleder i Naturvernforbundet Midt-Troms Roar Jørgensen

På Naturvernforbundet i Midt-Troms sin egen nettside kan du lese sakene Sårbare naturtyper i Senja trues av akvakultur og Naturmangfold vs. industri i Midt-Troms – hvor vi har hentet utfyllende informasjon til denne oppsummeringen.

Naturvernforbundet i Midt-Troms ble stiftet i april 2024 og Roar Jørgensen har vært lokallagets styreleder siden. Lokallaget har hatt stor fokus på kystsoneplanene i fylket og har vært med og gitt høringsinnspill gjennom FNF-nettverket både på på kystsoneplanen for Nord-Troms og Senja. Disse planene er enda ikke ferdigbehandlet.

Naturvernforbundet i Midt-Troms har gjort et solid kartleggingsarbeid og i Jørgensens presentasjon tar han forsamlingen med på flere av hans turer og viser sine registreringer i Artsdatabanken. Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold, og inkluderer blant annet karttjenester som Jørgensen viser til og de såkalte»rødlistene» for trua arter i Norge.

Lars Kufaas
Roar Jørgensen. Foto: Lars Kufaas

Mye av den marine artskartleggingen rundt Senja utføres av oppdrettsnæringen, og dette dominerer Artsdatabanken i dette området, som vi kan se av Jørgensens presentasjon. Oppdrettsnæringen kartlegger hovedsakelig ved bruk av grabb bestående av to skuffer som i lukket stilling danner en halvsirkeformet profil – imens Jørgensen har kartlagt ved fridykking med et GoPro kamera samt ved å bruke båt og en enkel rigg for slepevideo bestående av en jarstein påmontert et GoPro kamera med undervannshus.

Jørgensen tar forsamlingen gjennom sin kartlegging på Årnesgrunnen, som er registrert med de to grønne prikkene innenfor de røde feltet (rødt kartlagt av Birdlife). Årnesgrunnen er et grunt område som ligger tett ved den nasjonale laksefjorden Malangen. Området er intensivt brukt til oppdrett av laks, med påfølgende potensiale for lakselus, rømming og fiskesykdommer – alle faktorer som påvirker bestandene av laks, sjøørret og sjørøye i Målselva og de andre elvene i området negativt.

Artsdatabanken: Årnesgrunnen i Senja kommune. Jørgensen og Naturvernforbundet i Midt-Troms har kartlagt innenfor det røde feltet og funnene er registrert som de to grønne prikkene.

På de ytre delene av Årnesgrunnen, nært området som er foreslått omdisponert til torskeoppdrett, finner en større områder med levende ruglbunn (rødalger: store karbonlager fordi det er bygd opp av kalsiumkarbonat) og sukkertare. Jørgensen har observert mange andre arter som levde i disse naturtypene, blant annet rødspetteneptunsneglsylinderanemonersjøpølser og 
svabergsjøpinnsvin. På de indre delene av Årnesgrunnen var det mye død rugl og mange uidentifiserte arter av brunalger.

Oppdrettsnæringen har gjennomført over 40 kartlegginger rundt Senja og ruglbunn er ikke registrert en eneste gang. Deres metoder: ser på dypt vann og finner dermed ikke rugl.

Roar Jørgensen
Rødspette på ruglbunn innenfor støtta på Årnesgrunnen. 13. september 2025.
Roar Jørgensen
Levende ruglbunn innenfor støtta på Årnesgrunnen. 13. september 2025.

Stongodden (sør for Lekangsund) har oppdrettsnæringen kartlagt med grabb men ingen anlegg ligger i dette området. Her finnes det mest sannsynlig tareskogforekomster og ruglbunn, ifølge marine grunnkart til Mareano.

Artsdatabanken: Stongodden i Senja kommune.
Marine naturtyper sør for Lekangsund modellert i Mareano. I røde felt viser modellen at det er sannsynlig med ruglbunn. Mørkegrønne felt viser at det er sannsynlig med tareskog.

Rødnebbterner og makrellterner på Tennskjæret sommeren 2024: i Artsdatabanken er det ikke gjort en eneste registrering av terner. Ved hjelp av bla. Birdlife kunne Jørgensen anslå at det befant seg ca 300 ternet i på Tennskjæret, halvparten var rødnebbterner (som er rødlista!) og halvparten makrellterner.

Sommeren 2024 kom det fram av Senjas havnesjef sine uttaleser at området var planlagt sprengt bort grunnet omregulering til industri med en egen havn for cruiseturisme. Fyllmassene var tenkt doset over en ternekolonien på Tennskjæret, noe lokallaget uttrykte seg sterkt kritisk mot.

Disse planene tror Jørgensen ble stoppa nettopp fordi lokallaget fikk det inn i Artsdatabanken.

Roar Jørgensen
Rødnebbterner og rødlistede makrellterner som hekket på Tennskjæret sommeren 2024. Finnfjordøya i bakgrunnen.

Avslutningsvis, Andfjorden marine verneområde! Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Troms og Finnmark sendte 28. juni 2024 sin tilrådning av marint vern i Andfjorden til Miljødirektoratet. Ordførerne i området ville helst bestemme selv hvorvidt området skulle vernes.

I det marine området inn mot Ånderdalen nasjonalpark fant Jørgensen ett funn i Artsdatabanken (giftig bær lagt inn på 1930-tallet) og dermed bestemte han seg for å kartlegge – noe mer måtte det jo finnes her! I samarbeid med kystfiskere ble strandsonen i Indre Selfjord kartlagt.

Verneplanen til Statsforvalteren. Alternativ A og B. Hentet her
Forslaget er lagt rundt oppdrettsanleggene og lokale aktører var derav ikke særlig begeistret.

Takk til Roar Jørgensen for en svært nyttig presentasjon!

Artsdatabanken er så demokratisk man kan få det- alle kan legge inn sine funn! Dessverre kan enkelte oppleve at slike nettsider fremstår nokså overveldende og dermed er det viktig at vi frivillige organisasjoner og privatpersoner lærer mer og nettopp ufarliggjør slike nyttige verktøy!

Her kan du se opptak av dag 1 av konferansen!

Hvordan kan frivillige bidra til å bedre kunnskapsgrunnlaget ved marin artskartlegging og hvordan unngå at oppdrettsnæringa «grabber» til seg et mangelfullt kunnskapsgrunnlag?  Starter på 5:40

v/ marinbiolog og styreleder i Naturvernforbundet Midt Troms Roar Jørgensen

Panel:
Vi tar samtalen: Kan alt sameksistere i kystsonen? Starter på 7:08:30

Gjester i panelet, fra venstre: 
Maria Pettersvik Arvnes (Norges Fiskarlag),
Ivar Bjørklund (styremedlem Naturvernforbundet Troms),
Christine Myrseth (ordstyrer/FNF Troms), 
Karl Petter Yeong (regionsekretær NJFF Troms)
Ståle Walderhaug (direktør FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering).

Lars Kufaas
Panel: Vi tar samtalen: Kan alt sameksistere i kystsonen? Foto: Lars Kufaas