Det hører hjemme å se Finnskjegg, Gáiccaseamu på Finnheia, Rávdnjemuotki. I følge Artsdatabanken er dette en livskraftig enfrøbladet plante (Monocot) i gressfamilien Poaceae. Den blir 15–30 cm høy og har stive, trådsmale blad. Stråene har lange, smale, ensidige aks med enblomstrede småaks. Den tilhører planteriket Plantae, šattut som utgjør det nest største riket på verdensbasis, og det tredje største riket i Norge. Globalt er det kjent om lag 320 000 arter, og fra Norge drøyt 4 700 arter. De norske artene er fordelt på 9 rekker, hvorav de dekkfrøede plantene (Magnoliophyta) utgjør den største med drøyt 2 300 norske arter. Bladmosene (Bryophyta) utgjør den nest største rekken med nesten 900 arter.

Naturvernforbundet i Troms mottok støtte av Friluftslivets år, Troms fylkeskommune og Forum for Natur og Friluftsliv Troms til å arrangere Naturgledetur med artskartlegging – og turen gikk til Finnheia Rávdnjemuotki lørdag 27. september.

Hele 16 ivrige kursdeltagere møtte tre unge botanikere fra ungdomsforeningen til Nordnorsk Botanisk Forening. Botanikerne Liv-Irene Berglund, Magnus Vandbakk og Bastiaan Maarse var godt forberedt, og kurset oss deltakere om artskartlegging og videre hvordan man la inn funn i Artsdatabanken, hvor man også kan finne nordsamiske navn på artene.

Kursdeltakerene fikk en inspirerende og lærerik dag med de unge botanikerne som velvillig delte av sin kunnskap. Turen til Finnheia, Rávdnjemuotki ble i ordets rette forstand en naturgledetur med strålende høstvær, god stemning og fine samtaler.

Naturen, med alle sine arter er en uvurderlig ressurs for oss mennesker. Den produserer oksygenet vi puster, vannet vi drikker, maten vi spiser og medisinene vi er avhenge av. Men, i all herlighet er det viktig å huske at naturen også har en egenverdi, den har en verdi i seg selv, uavhengig av hvor nyttig eller unyttig den måtte være for oss mennesker.

Verdisetting av naturen

På kurset deltok Maryam Javed og Peder Hognestad, studenter fra masterprogrammet i samfunnsøkonomi med datavitenskap ved Handelshøgskolen i Tromsø – og kunne blant annet fortelle:

«Verdisetting av naturen er et omstridt tema for mange, for hvordan er det mulig å sette en monetær verdi på noe som i utgangspunktet ikke er verdier som kan måles i penger. Det finnes gode argumenter for hvorfor en skal eller ikke skal ta fatt på en slik oppgave.

Samfunnsøkonomiske analyser dreier seg i all enkelhet om å vurdere kostnader opp mot nytten en får av ulik politikk. Den enkleste (og mest brukte) målenheten som brukes er penger, og prisen på en vare eller tjeneste vilsom regel gjenspeile verdien vi som samfunn mener dette godet innehar. Natur på den andre siden er ikke et gode som omsettes på markedet, og dermed finnes det ikke en slik pris som reflekterer verdien. Ved å ikke ta inn over seg denne realiteten ender naturen ofte opp som taperen i regnestykket.»

Finnheia, Rávdnjemuotki har et flott turterreng, og vi møtte mange turgåere som koste seg i finværet. Vi koset oss også, men må innrømme at planene om nedbygging av naturen på Finnheia, Rávdnjemuotki la en demper på opplevelsen. Naturvernforbundet arbeider aktivt for å bevare området, noe vi opplevde ble satt stor pris på av kursdeltakerne.

Under lunsjen, som Naturvernforbundet spanderte oppfordret vi kursdeltaker Mathias Kjerstad, SV politiker i Tromsø kommunestyre til å gi oss en kort oversikt over utbyggingsplanene hvor han blant annet fortalte:

«En aksjonsgruppe der Naturvernforbundet har deltatt, har samlet inn penger til å dekke advokatutgifter og sendt en omgjøringsbegjæring. Avgjørelsen om hvorvidt vedtaket fra 2020 må oppheves, er ventet i løpet av høsten.»

Noen funn av velkjente arter

Til venstre:
Blokkebær og Blåbær
Blokkebær (brun stengel), også kalt mikkelsbær, skinntryte, Vaccinium uliginosum
Nordsamisk / Davvisámegiella Ehtemas, Eartabissu, Juogu, Juolut

Blåbær, Vaccinium myrtillus
Nordsamisk / Davvisámegiella Sarrit, Alitmuorjedaŋas, Sarri, Sarritdaŋas

Til høyre:
På vår tur lærte vi bl.a. om Snømållav, Melanohalea olivacea, på nordsamisk /davvisámegiella Beassegatna. Et mørkt brun lav som danner opptil 15 cm store rosetter, særlig på bjørkestammer . Navnet henviser til at arten bare forekommer på deler av stammen som ikke dekkes av snø om vinteren og at laven derved angir snødybden på stedet.

Før moderne meteorologi og værvarsler kom, brukte samene ulike tegn i naturen til å forutsi været. De ulike tegnene for hele året kan leses her.

Sametinget har i 2018 gjort §9-undersøkelser etter kulturminneloven i forbindelse med to detaljreguleringsplaner tilknyttet Arctic Center. Arctic Center A/S tar sikte på å utvikle fjell- og heiområdet ved Håkøybotn i Tromsø kommune til en helårig reise-livsdestinasjon. 

Kulturminneundersøkelser Rávdnjevággi/Finnheia, Sállir/Kvaløya, Tromsø kommune Geassi/Sommeren 2018 kan leses her.

Øvrig bildeserie

Takk til Bastiaan og Magnus for flotte bilder!