Naturvernforbundet i Troms representert på landsmøte 2024!

Naturvernforbundets energipolitikk i sin helhet

Kjernekraft er bare en svært liten del av energipolitikken Naturvernforbundet har vedtatt. Les resten her:

Naturvernforbundet meiner at:

• Ramma for ny krafttilgang blir sett av moglegheitene innan frigjering av kraft frå andre sektorar, opprusting av eksisterande anlegg og sol- og vindkraft på allereie utbygde areal.
• Modernisering av bygg må gjerast med høg energistandard, slik at energibehovet i sektoren kan halverast fram mot 2050. Ein kombinasjon av reguleringar, informasjonstiltak, finansiering og tilskot må på plass for å utløyse potensialet.
• Vi må prioritere lokal energiproduksjon frå varmepumper, bergvarme, biogass og solenergi, saman med ein berekraftig bruk av bioenergi og utnytting av spillvarme.
• Industri og næringar som skal vere med oss etter 2050, må prioriterast med tilgang på kraft.
• Overføringsnett til andre land skal ha som mål å bidra til meir effektiv og fornybar energibruk, ikkje omfattande eksport av straum.
• Norsk olje- og gassverksemd må trappast ned og gradvis fasast ut, ved at det ikkje blir opna for leiting og utvinning av olje og gass i nye område og med ein utfasingsplan som sikrar ei rettferdig omstilling til berekraftige næringar. Olje- og gassindustrien må sjølv finne løysingar på utsleppsutfordringane sine utan elektrifisering frå land.
• Grønt hydrogen, ammoniakk og e-fuel kan produserast i periodar med overskot, men gjev svært store energitap i omforming og vil berre kunne brukast i avgrensa omfang som klimatiltak.
• Karbonfangst og -lagring (CCS) tek oss ikkje til nullutslepp og er i tillegg svært energikrevjande. CCS kan brukast der reelle nullutsleppsalternativ ikkje finst.
• Alle nye bygg og infrastruktur må tilpassast eit nullutsleppssamfunn med redusert energibehov og utslepp frå anlegg og materialar.
• Transport må flyttast frå veg til sjø og bane. Det må ikkje byggjast nye motorvegar for 110 km/t, som aukar naturinngrep og energibehov.
• Alle produkt må tilpassast reparasjon, ombruk og resirkulering. Ein sirkulær økonomi gjev stor reduksjon i behovet for energi og materialar frå uttak av naturressursar til produksjon og forbruk av produkt.
• Hvis kjernekraft blir nødvendig for å oppnå full dekarbonisering i Norge, må Staten kunne garantere for at teknologi og utførelse holdes til høyeste sikkerhetsstandard, og at en løsning for permanent lagring av avfall er påbegynt. Dagens eksisterende forskningsavfall skal sikres forsvarlig inntil et slikt lager er ferdig. Norge må også fortsette å utvikle sin høye kompetanse innen atomsikkerhet, og å bidra til trygghet internasjonalt.Det må sikrast ei forsvarleg mellomlagring av det norske atomavfallet medan det blir førebudd ei permanent lagring i Noreg.
• Energieffektivitet må være førande for global energi- og klimapolitikk. Noregs bistand på energifeltet må innebere auka energieffektivitet, for å stanse veksten i det globale energibehovet, være eit avgjerande bidrag for utsleppskutt og legge til rette for ein overgang til fornybar energi. Samstundes må alle sikrast tilgang til naudsynt av rein energi til ein overkommeleg pris.

Umiddelbar stans av vindkraftinngrep i intakte naturområder

Staten har ifølge naturmangfoldloven et ansvar for å ivareta naturens biologiske, landskapsmessige og økologiske mangfold samt å sikre at naturen kan gi grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel — nå og i framtiden. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som Norge har underskrevet, legger også sterke føringer. Videre har staten påtatt seg et ansvar for å sikre at naturen danner grunnlag for samisk kultur og reindrift.

Om det er usikkert hvilken virkning et naturinngrep vil ha, har staten ansvar for å hindre vesentlig inngrep som kan skade naturmangfoldet. Dette gjelder særlig om det er risiko for alvorlige eller irreversible ødeleggelser. Vindkraftinngrep i intakt natur omfattes av naturmangfoldloven § 8 og kan derfor ikke gjennomføres før vi har fått god kunnskap om naturverdiene og alternativer til naturødeleggende inngrep er utfyllende utredet.

Elektrifisering av petroleumsindustrien basert på vindkraftinngrep i intakt natur på land vil svært sannsynlig medføre rettsstridige inngrep i så vel uerstattelige naturverdier som samisk reindrift og kulturutøvelse, og dette kan vi ikke akseptere.

Naturvernforbundet ber om at:

– Statens myndigheter følger opp sine forpliktelser etter nasjonal lovgivning og internasjonal rett når det gjelder å ivareta naturverdier ved utbyggingen av vindkraft.

– Naturinngripende vindkraftutbygginger umiddelbart stanses, og at etableringer av slike kraftverk må begrenses til allerede utbygde og industrialiserte områder.

– Alle planer om elektrifisering av petroleumssektoren med kraft fra land skrinlegges, innbefattet den pågående prosessen om å elektrifisere Melkøya.

– Produksjon av fornybar energi må bidra til å redusere forbruket av fossil energi og ikke til å rette opp balansen i Norges handelsunderskudd med utlandet

Vi trenger god besøksforvaltning for å ta vare på natur-og kulturverdiene

Allemannsretten har lange tradisjoner i Norge og er viktig for et sunt og aktivt friluftsliv og er lovfestet gjennom friluftsloven. Den gir oss rett til opphold, ferdsel og tidsbegrenset overnatting i utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen. Også enkle høstingsrettigheter er innbefattet. Rettighetene medfører også en plikt til å opptre hensynsfullt overfor andre brukere, grunneiere og naturen. Allemannsretten innebærer heller ikke rett til motorisert ferdsel. Slike aktiviteter krever tillatelse etter relevante lover, eventuelt også fra grunneier.

Utøvelse av allemannsretten har endret seg mye over tid. Friluftsloven bidro til å sikre lokalsamfunnenes enkle høstings- og ferdselsformer. Etter hvert er rekreasjon blitt stadig viktigere og utøves i stadig nye former. Allemannsretten er helt sentral for utvikling av et naturbasert reiseliv i mange kommuner. Enkelte steder har økning i ferdsel, kombinert med mangelfull kunnskap om hvilke plikter som følger av allemannsretten, medført stor belastning på naturen i form av eksempelvis forsøpling, slitasje og forstyrrelser av dyreliv. Ikke alle, for eksempel turister, er kjent med pliktene som følger med. Motorisert ferdsel har også økt i mange steder i landet som følge av lokal tilrettelegging.

Naturvernforbundet er opptatt av at statens myndigheter verner om allemannsretten. Tilgrensende aktivitet som motorisert ferdsel og kommersiell virksomhet, som bruk av natur i reiselivssammenheng, må reguleres slik at den ikke griper inn i allemannsretten i vesentlig grad. Den pågående revisjonen av motorferdselloven må føre til mindre motorisert trafikk i utmarka, blant annet gjennom regler som stanser fornøyelsesløyper i inngrepsfri og verdifull natur, reindriftsområder og viktige friluftsområder.

Friluftsloven åpner for at kommunen kan begrense visse former for ferdsel med samtykke av eier eller brukeren. Naturvernforbundet mener at kommunene må ta i bruk denne muligheten til å ta vare på verdifulle natur- og kulturverdier framfor å legge til rette for ytterligere vekst for reiselivsaktørene. En slik aktiv besøksforvaltning må baseres på et godt faglig grunnlag, og vi forventer at reiselivsaktørene også er sitt ansvar bevisst og bidrar til bærekraftige løsninger.

Tilrettelegging og styring av ferdselen skal gjøre det enklere for alle å etterleve pliktene som følger av allemannsretten, til det beste for naturen og lokalbefolkningen. Naturvernforbundet vil med sin kompetanse og sitt engasjement i natursaker bidra til å utvikle god besøksforvaltning.