Publisert i Nye Troms 15.05.25 og Nordnorsk debatt 19.05.25

13. mars har Norconsult Norge AS for Troms Kraft Vind AS søkt Balsfjord kommune om tillatelse til å sette opp og drive to vindmålestasjoner på Strupfjellet/Omasvárri. Det gjelder to 120 meter høye master med tilhørende containere for strømforsyning ved hver mastefot (brenselscelle drevet på metanol). Mastene vil ha lys, lyd, og reflekser av hensyn til flytrafikken. Masta på Davit Omasvàrri er planlagt på gnr./bnr. 43/185 og 38/1, masta på Lulit Omasvàrri e planlagt på gnr./bnr. 38/4 og 38/8.

Under montering og demontering av mastene vil det benyttes helikopter og ATV. Ved tilsyn og service er planen å bruke ATV eller snøscooter.

Norconsult hevder at mastene ikke vil ha stor innvirkning på naturmangfold, landbruk, reindrift eller friluftsliv. De mener vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 for å dispensere fra kommuneplanen er oppfylt og ber Balsfjord kommune innvilge dispensasjon fra kommuneplanen.

Naturvernforbundet i Troms går imot en slik dispensasjon. Mastene som er planlagt å stå på fjellene i inntil 10 år, er konstruksjoner som er i strid med LNFR formålet i kommuneplanen. De to vindmålemastene vil både gjennom byggeperioden og senere ha stor innvirkning på natur-, fugle- og dyreliv samt reindriften i området. Etableringen av slike master vil i praksis kunne fungere som en portåpner for en senere søknad om utbygging av vindkraft i området.

Årsaken til at Troms Kraft Vind AS vil føre opp disse to mastene, er at de gjerne vil bygge ut vindkraft i Omasvárri. Naturvernforbundet går imot en slik videre utbygging av følgende årsaker:

Inngrep i naturen:

• Anleggsfasen gir betydelig CO₂-utslipp fra maskiner, sprengstoff, betongproduksjon og transport. Det dreier seg om betydelige inngrep. Hvert fundament vil kreve 1.200 tonn betong (dvs. 500 m3) og 43 tonn jern. Som kjent står sementproduksjon for et av de største CO₂ utslippene, både her til lands og globalt. Mastene vil ha en høyde på 230-250 m.
• Vindturbiner inneholder også oljer og kjemikalier som kan lekke ved uhell eller dårlig vedlikehold.
• På vinterstid er iskast et stort problem i tilknytning til risiko. Konsesjonsvilkårene for Kvitfjell og Raudfjell er nettopp endret som følge at iskastrisiko er større enn hva opprinnelig forutsatt.
• Vi er også bekymret for spredning av mikroplast fra rotorbladene, et tema vi fortsatt har et svært usikkert kunnskapsgrunnlag om.
• Når turbiner rives, etterlates ofte betongfundamenter og massive avfallsvolumer. Turbinene har en antatt levetid på 20-25 år og representerer derfor store utfordringer i form av avfallshåndtering.
• Transport av vindturbiner, tårn og komponenter krever massiv tungtransport over lang tid.
• Veier må ofte utvides eller bygges nye, med stor belastning på natur og lokalsamfunn.
• Økt trafikk fører til støy, støv og større risiko for ulykker og slitasje på lokale veier.
• Tap av økosystemkvalitet, spesielt for dyrelivet i området.
• Området vil miste sin verdi i form av friluftsliv, jakt og naturglede. Omasvárri/Strupen-området representerer et svært viktig referanseområde når det gjelder urørt natur. Vest og sør for Takvatnet har forsvarets aktiviteter gjennom mange år gjort området vanskelig tilgjengelig både for reindrift og friluftsliv.

Konsekvenser for reindriften:

Et vindkraftanlegg i dette området vil ha svært store konsekvenser for reindriften i Mauken-Tromsdalen reinbeitedistrikt. Dette er et viktig område om vårvinteren fordi det blir tidlig bart på grunn av vind. Omasvárri er det siste gjenværende vinterbeiteområdet uten inngrep. I dag har forsvaret umuliggjort bruken av vinterbeitene på vestsiden av Takvatnet og dermed er det bare Omasvárri på østsiden som gjenstår.

En utbygging vil være i strid med «Regional plan for reindrift i Troms», Troms fylkeskommune 2019. Vi viser også til «Inngrepskartlegging for rein i Troms» (Riseth&Johansen 2019) hvor man konkluderer med at summen av alle inngrep har ført til svekket fleksibilitet vedr. skiftende vær, beite og rovdyrpress. Konsekvensene er reduserte muligheter for tilpasning til klimaendringer, en situasjon man allerede opplever i dag i Mauken-Tromsdalen reinbeitedistrikt. En innsnevring av en allerede kritisk situasjon vil kunne utløse folkerettslige forpliktelser, jfr. Fosendommen.

Videre vil vi påpeke de samiske kulturminnene i hele området Mauken – Blåtind, jfr. Ingrid Sommerseth «Den samiske kulturhistoria i Mauken-Blåtind», Sametinget 2001. Disse er fredet og vitner om en kontinuerlig samisk bruk gjennom hundrevis av år.

Naturvernforbundet i Troms ber Balsfjord kommune om å bevare dette villmarkspregede området av stor betydning for friluftsliv, landskapsopplevelser og naturverdier som inkl. myrområder. Et område som også er beiteområder for reindrift og landbruk i kommunen.