Her er innledningen til uttalelsen:

Uttalelse fra Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker angående forslag til Kommuneplanens arealdel (KPA) 2025-2037 for Stjørdal

Innledning og bakgrunn

Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker (heretter Naturvernforbundet, NNV eller vi) har gjennomgått foreliggende forslag til Kommuneplanens arealdel (KPA), som er ute på høring med frist for uttalelse 27. juni. Før vi går inn på de konkrete forslagene i planen, vil vi peke på noen viktige forhold som etter vårt skjønn må være overordnet og premissgivende i arbeidet med ny KPA.

De siste årene har verden opplevd en drastisk reduksjon i plante- og dyrebestander med et gjennomsnittlig tap på 73% av overvåkede dyrebestander de siste 50 årene. Dette dokumenteres grundig i WWF’s Living Planet Report 2024, som regnes som en av de mest omfattende og anerkjente kildene til status for global biodiversitet.

Hovedårsakene er menneskeskapte endringer der ødeleggelse av leveområder, det vil si arealendringer er hovedårsaken. Dette utgjør en alvorlig trussel mot både naturen og menneskenes fremtidige velferd og er bakgrunn for FNs naturavtale som ble vedtatt i 2022 (Montrealavtalen). Norge var en av pådriverne for å få avtalen vedtatt, og har gjennom denne avtalen forpliktet seg til et omfattende vern og restaurering av natur og økosystemer. Ansvaret for å få gjennomføre dette har regjeringen overlatt til kommunene. Dette vil på ulike måter representere store utfordringer for kommunene.

Stjørdal har i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt et mål om å være «en foregangskommune innen klima- og miljøtiltak».

Stjørdal kommune har dessuten fått utarbeidet og vedtatt en egen kommunedelplan for naturmangfold. Vi forutsetter at dette ikke bare blir vakre og tomme ord, men at de omsettes i konkrete tiltak for å oppfylle intensjonene i Montrealavtalen. Den har som hovedmålsetting at følgende skal skje innen 2030: 1) 30 % av hav og land skal være vernet. 2) 30 % av helt eller delvis ødelagt natur skal restaureres. 3) Vernet skal være representativt (gjelde alle naturtyper).

Naturvernforbundet mener det er på høy tid at tap av natur og biologisk mangfold blir tatt på alvor, og ikke lenger bare blir en salderingspost i forhold til andre interesser. Naturødeleggelsene skjer nå i et enormt omfang og akselererende tempo, slik bl.a. NRK nylig har dokumentert. I løpet av de fem siste årene er det i Norge dokumentert 44 000 naturinngrep. 79 kvadratmeter natur går tapt i minuttet. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at sentrale myndigheter ikke synes å ha hatt noen samlet oversikt over omfanget av dette. 

Insektbestanden har en årlig nedgang på 14 % ifølge Miljødirektoratet. Siden 1980 har sjøfuglbestandene i Trondheimsfjorden blitt redusert med hele 80 prosent. Ifølge den siste oppdateringen fra Artsdatabanken (2025) er 93 av 234 vurderte fuglearter i Fastlands-Norge nå rødlistet, tilsvarende 40 % av artene. 38 % av pattedyrene i Norge er rødlistet, og antallet truede arter øker fortsatt. Hele 74 naturtyper (29 %) er vurdert som truet, inkludert skog, fjell, våtmark, hav og ferskvann. Andelen villmarkspreget natur i den siste oppdateringen fra Artsdatabanken (2025) har falt fra ca. 50 % rundt 1900 til rundt 11 % i dag.

Naturindeksen viser at tilstanden er dårligst for skog (0,41), åpent lavland (0,44) og fjell (0,56). (Naturindeksen (0-1) er basert på et veid gjennomsnitt av flere indikatorarter for naturtypen. Verdien 1 betyr at indikatoren er lite påvirket, mens 0 betyr at den har forsvunnet fra økosystemet.) Våtmark og ferskvann har noe bedre tilstand, men også her er det negative trender. Kyst- og havnaturen er under press, med synkende økologisk tilstand og flere marine arter og naturtyper på rødlista. 

Naturen i Norge opplever med andre ord en alvorlig krise. De viktigste årsakene er overhøsting i havet, klimaendringer, forurensning og ikke minst arealendringer (utbygging av bl.a. veiprosjekter, hytte- og boligbygging, energiutbygging og jordbruk) som gir tap og fragmentering av leveområder.

Store, sammenhengende naturområder og villmark forsvinner raskt, og ni av ti arter på rødlista er truet på grunn av disse tapene og fragmenteringen av leveområdene. Nedgangen rammer både arter, naturtyper og økosystemer på land, i ferskvann og i havet. Utviklingen viser at naturkrisen i Norge er omfattende og akselererende, og at det er behov for betydelige tiltak for å stanse tapet av naturmangfold.

Arealendringer er den største årsaken til tap av biologisk mangfold, og det er kommunene som har hovedansvaret for arealplanleggingen. 

Ifølge Miljødirektoratet har kraftutbygging (hovedsakelig vindkraft, småkraft og kraftlinjer) de siste tiåra stått for 55-60 % av nedbyggingen av urørt natur, og i tillegg har fritidsbebyggelse lagt beslag på 25 %. I tillegg til kraftutbygging og fritidsboliger står store naturområder i fare for å bli omgjort til næringsarealer, boligområder og veianlegg. Ifølge NRKs undersøkelse var det i 91 av 100 store byggesaker ingen tegn til at fagfolk hadde foretatt feltundersøkelser av biologisk mangfold før områdene ble lagt inn i kommuneplanen.

Disponeringen av natur til fritidsbebyggelse har gått helt over styr og i strid med nasjonale målsettinger. Derfor må kommunene vise ansvar i sin arealplanlegging. Slik situasjonen har blitt, mener Naturvernforbundet at det i prinsippet ikke er rom for å regulere inn nye hyttefelt. Det er heller ikke rom for nedbygging av myr, rasering av naturskog eller inngripende tiltak i strandsona. Vi vil legge dette til grunn i vår vurdering av KPA for Stjørdal kommune.

Samlet sett er det en alarmerende utvikling med hensyn til naturvern, og det er dette som er situasjonen når regjeringen forholdsvis nylig har presentert en stortingsmelding om naturvern som er tenkt å være en oppfølging av Norges forpliktelser etter Montrealavtalen. Skal dette være mulig å oppnå, nytter det ikke å fortsette som før. Det må skje en drastisk reduksjon i nedbygging av arealer i naturen. Dette må skje i kommunene, og være et overordnet premiss i utformingen av KPA. Biologisk mangfold må undersøkes på en forsvarlig måte før arealene inkluderes i planen.

Man må spørre seg om hva som kreves av en kommune som har vedtatt å være en foregangskommune innen klima- og miljøtiltak, og hvordan den nye arealplanen blir det verktøyet den skal være for å styre utviklingen i ønsket retning.

Å være en foregangskommune innen klima- og naturtiltak innebærer å ta et tydelig lederskap, sette ambisiøse mål og gjennomføre konkrete tiltak for å beskytte klimaet og naturmangfoldet. Dette følger både av nasjonale føringer og internasjonale avtaler som FNs naturavtale fra Montreal.

Stjørdal kommune må ha ambisiøse mål for vern og restaurering, og jobbe for at minst 30 % av land- og havarealene er vernet eller effektivt bevart innen 2030, og at minst 30 % av ødelagt natur restaureres i samme periode, i tråd med Montrealavtalen. Vernet skal være representativt for ulike naturtyper, og innen 2030 skal det være null netto tap av natur. Dette betyr at kommunen må forplikte seg til å stanse tapet av naturmangfold og sikre leveområder for truede arter gjennom arealplanleggingen og på den måten følge opp intensjonene i Montrealavtalen. Klima– og naturmålene må inn i arealplanen og veie tungt i alle beslutningsprosesser, og forståelsen for sammenhengen mellom natur- og klimakrisa må tydeliggjøres.

Arealplanen må styre arealbruken sånn at nedbygging og fragmentering av natur stoppes. Det betyr blant annet at man ikke kan bygge ned natur uten å restaurere et tilsvarende område ødelagt natur. Tiltakshierarkiet må forankres sånn at man først unngår inngrep, deretter minimerer påvirkning og til slutt kompenserer for tap av natur. 

Kommunen bør utarbeide og oppdatere et kommunalt naturregnskap som gir oversikt over naturtyper, tilstand og utvikling. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for framtidig arealbruk og naturforvaltning.

Kommunen må aktivt restaurere forringede økosystemer, for eksempel gjennom gjenoppretting av myr, våtmark, elver og skog, og verne viktige naturområder og grønne korridorer.

Kommunen må tilbakeføre arealer til naturformål og prioritere grønn mobilitet og fossilfrie løsninger. Dette gjøres ikke gjennom en spredt boligbebyggelse som det foreliggende forslaget til KPA legger opp til. Denne spredte boligbebyggelsen bryter også med byvekstavtalen. 

En av de største problemene med foreliggende forslag til ny KPA er at det mangler kartlegging av naturverdiene. I konsekvensanalysen, vedlegg 18, vurderes naturmangfoldet for nesten alle innspill sånn: «Formålet tillater for øvrig tiltak i områder med potensielle naturverdier, uten at det foreligger registreringer på dette i dag. I forbindelse med søknad Vurdering av enkeltinnspill – Kommuneplanens arealdel 2023-2035 345 om tillatelse til tiltak må tiltaket vurderes opp mot relevante paragrafer i naturmangfoldloven med tanke på kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9) og om tiltaket er i tråd med lovens bestemmelser om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer (§4) og arter (§5). Den samlede belastningen på aktuelle økosystemer (§10) skal vurderes». 

Det betyr at områdene ikke er kartlagt. Altså foreslår man regulering av arealer man har svært liten biologisk kunnskap om. Lokal arealplanlegging må bygge på kunnskapsbasert forvaltning. Dyre – og plantebestandene er i tilbakegang. Selv om man ikke finner truede arter eller naturtyper, så er naturen viktig i seg selv, som habitat, som leverandør av økosystemtjenester, som nærnatur, som friluftsområde, del av et større landskap osv.

I sin Vurdering av samlende virkninger stiller Asplan Viak spørsmål ved om kommunens planforslag samsvarer med ambisjonen om å være en foregangskommune innen klima og naturmangfold, særlig når det gjelder oppfylling av internasjonale og nasjonale målsetninger som nedfelt i Montrealavtalen. 

På side 79 konkluderer vurderingen med at: «En av hovedutfordringene i planforslaget er at den bærer preg av å være innspillsbasert, som gjør at anbefalte områder ikke gjenspeiler de høye målsettingene og det faktiske behovet kommunen har for nye arealer knyttet til sitt arbeids-, bolig og tjenestetilbud. Planforslaget legger opp til omdisponering av svært store arealer fra LNFR til bygg- og anlegg. Dette går spesielt ut over natur og friluftsverdier, derunder landskapsendringer og naturmangfold, men gir også potensiale for økt spredt bebyggelse med tilhørende økt transportbehov. Verdiene som bygges ned må avveies mot nødvendig samfunnsutvikling og behov for arealer. Avbøtende tiltak i form av reduksjon i utbyggingsarealer vil bidra til å redusere konsekvensene. Spesielt gjelder dette areal avsatt til bolig og fritidsbebyggelse, der konsekvensene kan reduseres vesentlig».

Totalt vil planforslaget omdisponere ca. 5380 dekar fra LNFR til bebyggelse og anlegg. Dette utgjør store arealer og vil innebære svært negative konsekvenser for naturen i kommunen.

Arealet som avsettes til boligbebyggelse er foreslått økt kraftig, totalt 2323 dekar. Omkring 80 % av innspillene til omdisponering (1820 daa) ligger på LNFR-areal, og det medfører nedbygging av naturområder, friluftsområder, grønnstruktur og til dels dyrka mark. Dette gjør at samla konsekvens for temaet i saksutredningen vurderes som stor negativ konsekvens.

Felles for flere av tettstedsområdene er at det ligger boligreserver tett på eksisterende bolig- og sentrumsområder som ikke er realisert. Disse bør bygges ut før man avsetter og etablerer nye større boligfelt som vil føre til økt beslag av naturområder. Et godt eksempel er Skatval tettsted, der det er avsatt seks områder for framtidig boligbebyggelse i gjeldende KPA, som kan knyttes på eksisterende infrastruktur. Det er også allerede store boligreserver i Stjørdal sentrum, og en del rundt Hell/Lånke og Hegra sentrum.

Det er en svært stor økning i areal avsatt til spredt bebyggelse i forhold til gjeldende KPA. LNFR Spredt sonene ligger helt inn mot eksisterende by- og tettstedssentrum i kommunen. Det kan medføre at det bygges ut på rimeligere tomter utenfor tettstedet, framfor utbygging på avsatt boligareal innen gang- og sykkelavstand til tettstedet, som kan være mer utfordrende og dyrere å utvikle. Dette vil øke transportbehovet og være i strid med forpliktelsene i byvekstavtalen.

Vi vil i denne uttalelsen gå nærmere inn på en rekke foreslåtte utbyggingstiltak innenfor bolig, fritidsbebyggelse, næring med mer. Vi går ikke inn på innspill til utbygginger som tidligere har kommet til KPA, men som ikke er tatt inn i planen og altså er avvist av Utvalg plan og miljø. Disse innspillene har med god grunn blitt avvist, og vi antar at vi ikke behøver å argumentere ytterligere for at disse innspillene må forbli avvist.

Merknadene til de ulike tiltakene er basert både på egne undersøkelser og faglige vurderinger i saksdokumentene.

Naturvernforbundet mener at dersom Stjørdal ønsker å være en foregangskommune, må KPA endres betydelig sånn at planen ivaretar naturmangfold, friluftsverdier og dyrka mark. Om Stjørdal ikke ønsker å være en foregangskommune, må KPA likevel endres i stor grad. Utbygging må skje på en måte som minimerer tap av natur og gir rom for tiltak som styrker biologisk mangfold. 

…

Vil du lese alt? Klikk på lenken øverst i innlegget. OBS dokumentet er på 31 sider.

Anne Marit Ligaard