Trekkende arter i fare

Ny rapport fra FN viser at en av fem trekkende arter er truet og nær halvparten har nedadgående bestander. Menneskelig aktivitet er årsaken

Getty Images

Rødnebbterna migrerer ca. 30 000 km fra Arktis til Antarktis og er en av artene som trekker lengst i verden. Bestanden er minkende.

Mange ulike trekkende arter

De fleste forbinder trekkende arter med fugler som drar til varmere strøk om vinteren, men trekkende dyr finnes i alle former og fasonger. For eksempel trekker, eller migrerer, villaksen fra saltvann til ferskvann for å gyte, mens rødnebbterna flyr helt fra Arktis til Antarktis om vinteren for å finne bedre jaktforhold. Isbjørnen følger sjøisens bevegelser hundrevis av kilometer gjennom året. Felles for trekkende dyr er at de er avhengige av flere leveområder og muligheten til å bevege seg mellom disse. Dermed kan de være utsatt for flere og mer sammensatte trusler enn arter som oppholder seg på samme sted hele året. Disse dyrene har dessuten viktige økologiske funksjoner, som for eksempel frøspredning og pollinering, transport av næring mellom økosystemer og sesongbasert mattilgang for både dyr og mennesker.

Getty Images/iStockphoto
Europeisk ål er en av artene som vandrer mellom ulike leveområder.

Bonnkonvensjonen

Bonnkonvensjonen om bevaring av trekkende ville dyr (CMS) er en internasjonal miljøavtale under FN opprettet i 1979 for å beskytte verdens migrerende arter. Under Bonnkonvensjonens partsmøte i februar 2024 ble det lagt fram en ny rapport som viser at 22 % av artene som er listet under avtalen står i fare for utryddelse og at 44 % er i nedgang. Spesielt truet er trekkende fiskeslag hvor hele 97 % av artene har høy utryddelsesrisiko. Siden dette er en global avtale, er det hovedsakelig arter som er truet over hele eller store deler av sine utbredelsesområder som er inkludert. I tillegg kommer arter hvor internasjonalt samarbeid er spesielt viktig for bevaring. Inkluderer man også trekkende arter som ikke er inkludert i CMS, er antallet arter som er truet enda høyere.

Norge har sluttet seg til avtalen og har dermed forpliktet seg til å følge opp innholdet i avtalen.

Getty Images/iStockphoto
Trekkfugler i samlet flukt.

Rapporten viser at det er overbeskatning, samt oppstykking, ødelegging og tap av leveområder som påvirker flest trekkende dyr. Deretter følger forurensning og klimaendringer. Artene trues av aktiviteter og naturinngrep som hindrer migrasjonen, som bygging av veier, vannmagasiner eller vindmøller, samt nedbygging og forurensning av hekke- og beiteområder. Det samme gjelder overbeskatning i sommer- og overvintringsområder, eller langs trekkrutene, enten det er snakk om jakt, fangst eller fiskerier. I tillegg vil klimaendringene ofte forsterke effektene av menneskelig aktivitet og inngrep langs trekkrutene.

Getty Images/iStockphoto
Flere delfinarter vandrer over store avstander

Norge må gjøre sin del for trekkende arter

Siden trekk ofte skjer på tvers av landegrenser, vil beskyttelse kreve internasjonalt samarbeid. Likevel er det opp til hvert enkelt land å gjøre sin del. Norge er part Bonnkonvensjonen og er dermed forpliktet til å beskytte truede trekkende arter og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Men selv om Norge er hjem til flere CMS-listede arter, er det lite ved norsk naturforvaltning i dag som tilsier at dette er en forpliktelse som tas tilstrekkelig på alvor.

Eksemplene på uforsvarlig forvaltning er mange, men oppmerksomheten rundt problemene er heldigvis stigende, senest som følge av NRK-serien «Oppsynsmannen». Eksempelvis vil planene for firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet bety ødeleggelse av våtmark som er en essensiell rasteplass for flere truede trekkfugler, blant annet knekkanda. Norge tillater også felling av den sterkt truede gaupa, som kom inn på CMS sin liste over truede trekkende arter på årets møte. I nord jaktes det fortsatt på dverggås, en art som er truet langs hele sin trekkrute.

Heller ikke den norske rødlista følges godt opp. Blant annet er leveområdene oppstykket og trekkrutene for flere av villreinbestandene sperret på grunn av utbygging av bilveier og hyttefelt. Manglende krav til oppdrettsnæring og vassdragsreguleringer har blitt en trussel mot villaksbestandene.

Hva skjer i Trøndelag?

Også lokalt i Trøndelag er det eksempler på prosjekter som burde stoppes i lys av den nye rapporten om trekkende arter. Villaksen er allerede truet av de mange oppdrettsanleggene langs Trøndelagskysten. Allikevel vil Salmar etablere nytt havbruksanlegg på Kya i Frøya kommune. Dette vil i så fall ligge mellom to verneområder for fugl og kan få negative konsekvenser for blant annet den CMS-listede ærfuglen, som er en av flere rødlistede arter som hekker i området. Ærfuglen i Trondheimsfjorden er redusert med hele 90 % siden 1980-tallet. Elvedeltaer, som både trekkende og stamfugler er avhengige av, planlegges bygd ned både i Verdal og Levanger.

Getty Images/iStockphoto
Laks vandrer fra ferskvann til saltvann og tilbake gjennom livet.

Alt håp er ikke ute

Selv om det kan se mørkt ut, er det håp. Det finnes flere eksempler på trekkende arter hvor bestanden øker. Målrettet bevaring- og restaureringsarbeid har tidligere brakt truede trekkende arter som knølhvalen og blåhvalen tilbake til livskraftige nivåer. Med rask og koordinert handling kan vi fortsatt reversere negative trender både i Norge og globalt. Den nye FN-rapporten bidrar til å styrke det vitenskapelige grunnlaget vi kan bygge på i dette arbeidet. Vi kjenner truslene, og vi vet hva som skal til for å unngå at de øker i omfang og alvor.

Politiske løsninger

I rapporten «For naturen. Sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030» trekker Naturvernforbundet, i samarbeid med en rekke organisasjoner, tiltak for å oppnå Naturavtalens mål. Her er et lite utdrag:

  • Utarbeide klare, bindende retningslinjer i alle sektorer og alle forvaltningsledd rundt aktiviteter og inngrep der rødlistede arter påvirkes. Forvaltningen må også sikre nær truede arter.
  • Ikke igangsette aktiviteter som kan forringe livsvilkårene for truede eller sårbare arter leveområder eller økosystemfunksjoner der vi har liten kunnskap om effekten, som gruvedrift på havbunnen.
  • Styrke korridorer mellom naturområder, både verneområder og andre naturområder, som skal hjelpe individer av arter og bestander å forflytte seg og opprettholde genetisk mangfold, samt spre seg til nye leveområder.
  • La forekomster av truede arter være et viktig kriterium ved prioritering og utvelgelse av verneområder.
  • Forbedre statusen til truede arter i rødlistevurderingene innen 2030 og sikre nødvendige ressurser til dette
  • Ferdigstille et nasjonalt naturregnskap innen 2025 med mål om god tilstand i økosystemene i samsvar med system for god økologisk tilstand
  • Styrke vernet i allerede etablerte marine nasjonalparker, sjøfuglreservater, og andre marine verneområder.

Les FN-rapporten “State of the world’s migratory species” .

Skrevet av Tuva Henriksen og Anne Guri Solem.