Batteridrevne ferger mellom Horten og Moss
Batteridrevne ferger? Nei, det er ikke en drøm. I 2015 settes verdens første batteridrevne ferge i trafikk på E 39 mellom Lavik og Oppedal i Sogn og Fjordane. Det bør stilles krav om tilsvarende teknologi for fergesambandet Horten – Moss når anbud for perioden 2016 til 2023 lyses ut neste år.
Fergen som skal settes i drift i 2015 går på elektrisk kraft. Dermed har den ingen direkte utslipp av klimagasser. Hver gang den legger til kai, kobles den til en ladeplugg som fyller opp moderne batterier. Skroget er utviklet for å være lett og yte minst mulig motstand i vannet, noe som gir reduksjon i energiforbruk på 30 %. I tillegg kan overgang til elektromotorer kanskje mer enn halvere energiforbruket fordi elektromotorer utnytter energien langt mer effektivt enn dieselmotorer. Fergen er utviklet som resultat av strenge miljøkrav fra Statens vegvesen i forbindelse med en anbudskonkurranse.
En ferge drevet på norsk vannkraft kan i teorien regnes som så godt som utslippsfri. Likevel er det ikke riktig å regne strøm som en ren energikilde siden vi er en del av et felles kraftmarked, hvor også andre energikilder brukes for å lage strøm. Et anslag på hvor mye overgang til batteridrevne ferger vil medføre av utslippskutt krever et avansert regnestykke. Men batteridrevne ferger vil uansett kutte energiforbruket, og dermed også utslippene, så mye at argumentet om en positiv miljøeffekt av veibro over fjorden bør legges dødt.
Fergene slipper ut mye CO2 (anslått til over ti tusen tonn per år Horten-Moss). Veitrafikk over fjorden vil redusere dette utslippet, hevdes det. Det er riktig at fergeutslippet forsvinner, men vei over fjorden gir uunngåelig betydelig økt trafikkmengde, som til dels også er hensikten med å bygge bro. En analyse av kryssing av Boknafjorden i Rogaland viser at nedlegging av fergetrafikken vil gi en reduksjon på 4400 tonn, mens utslipp fra biltrafikken vil øke med 27 900 tonn CO2 årlig. Nettoeffekten er en dramatisk økning i utslippene. Bygging av bro eller tunell utgjør dessuten i seg selv et stort klimagassutslipp.
Det er heldigvis bred enighet både på øst- og vestsiden av fjorden om at InterCity-utbyggingen av toget må ha førsteprioritet i tiden framover. Eventuell kryssing med vei og jernbane ligger derfor uansett langt fram i tid. Men elektriske ferger er et godt klimatiltak, både på kort og lengre sikt!
Skal vi i framtiden ha et klima som det går an å leve og trives i, må vi planlegge samfunnet vårt slik at vi bor nærmere jobben, butikken og konsertlokalet enn i dag. Den transporten vi likevel må ha, må foregå på en så lite miljøskadelig måte som mulig. Å legge til rette for økt transport, uansett på hvilken måte, er å neglisjere samfunnets største behov: Et klima vi kan leve i.
Uten drastisk reduserte utslipp, går utviklingen mot en fire eller fem grader varmere verden i løpet av århundret. Vi ser at bare den beskjedne varmeøkningen vi har hatt til nå, gir Norge betydelig mer regn enn normalt. 80 % av sommerisen i Nordishavet er forsvunnet siden satellittmålingene startet. Vi ser ut til å få praktisk talt isfritt hav i løpet av et tiår eller mindre, langt tidligere enn klimaforskerne hadde antatt. Dette setter fart i oppvarmingen fordi havet tar opp varme, mens isen reflekterer den.
«Forrige gang det var fire grader varmere, var Europa et sumpland», sa Knut H. Alfsen, forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning til Dagsavisen 3. desember. Ny teknologi og klimabevisst samfunnsplanlegging kan hjelpe oss til å unngå en slik utvikling, men det krever at lokalpolitikere og planleggere setter klimaet foran andre hensyn. I mange lokalsamfunn verden over prioriteres klima langt høyere enn i Vestfold.
Nå kan lokalpolitikerne våre på en enkel måte bidra til reduserte utslipp. Når driften av Horten – Moss, Norges mest trafikkerte fergesamband, legges ut på anbud neste år, bør det settes like strenge miljøkrav som ved sambandet Lavik – Oppedal!