Vi trenger en egen plan for naturmangfoldet

Naturvernforbundet mener at kommuneplanen må basere seg på prinsipper for langsiktig bærekraftig utvikling. Kommunen har knappe arealer, et betydelig jordbruk og stort biologisk mangfold. For å ivareta arts- og naturmangfoldet trenger vi en egen plan for formålet.

Naturvernforbundet i Horten ser med stor bekymring på situasjonen innenfor natur, miljø, ressurser og forurensning i vår kommune. Horten kommune har meget knappe arealer, et betydelig jordbruk og stort biologisk mangfold. Det er derfor avgjørende at man er bevisst på kommunens arealbruk, begrensede areal og mange vernede områder, for eksempel Adalstjernet, Fogdeskogen og Borrevannet. Kommunen har et rikt naturmangfold som det er nødvendig å beskytte på en bedre måte, slik at ulike naturtyper kan sikres for fremtiden. 

Egen plan for naturmangfold

Naturvernforbundet mener den nye kommuneplanen må basere seg på prinsipper for langsiktig bærekraftig utvikling, herunder at Horten kommune må utarbeide en forpliktende plan for å gjøre kommunen klimanøytral senest innen 2040. Med bærekraftig utvikling forstår Naturvernforbundet en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Naturvernforbundet vil understreke betydningen av at man bruker begrepet bærekraftig utvikling på en faglig korrekt og konsistent måte. Naturvernforbundet foreslår derfor at det utarbeides en egen plan for naturmangfoldet.

Se Ski og Fredrikstad kommuner som eksempler:
Kommunedelplan for naturmangfold, Ski kommune
Kommunedelplan for naturmangfold, Fredrikstad kommune
Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold, Stortingsmelding 14 (2015–2016)

Fremtidig boligvekst

Naturvernforbundet mener det må skapes en større bevissthet om Horten kommunes knappe arealer og at det er grenser for fremtidig boligvekst. Kommunens arealbruk må derfor vurderes i et 100-årsperspektiv. Naturvernforbundet kan ikke se at det er et mål i seg selv at Horten kommune skal øke folketallet betydelig de neste tiårene. Naturvernforbundet mener en prosent årlig vekst i antall nye boliger er et for høyt måltall ut fra hensynet til natur, miljø og arealer. Konsekvensen av veksten vil over tid kunne være uakseptabel bruk av dyrket mark, dyrkbar mark og skog.

Naturvernforbundet vil understreke at nye boliger bør bygges i etablerte tettsteder (fortetting) og på arealer som ikke er dyrkbare, ikke har høyt biomangfold og som ikke er lokalisert langs kystlinjen. Det bør derfor legges opp til en betydelig fortetting i Horten byområde og bygging av nye boliger i etablerte tettsteder, slik planen legger opp til. Bygging på Raet må unngås. Grønne lunger og sammenhengende grøntstruktur er avgjørende med tanke på vellykket fortetting.

Naturvernforbundet vil videre påpeke at satsing på sterk boligvekst og nye attraktive boligområder snarere kan redusere kommunens samlede attraktivitet. Naturvernforbundet mener bevaring av kommunens naturverdier med høyt biologisk mangfold, kulturlandskap med jordbruksområder og kystlinje er den beste tilnærmingen for å styrke attraktiviteten.

Boligbygging Bakkenteigen – Kirkebakken

Naturvernforbundet har forståelse for at det legges opp til noe boligutbygging i området ved Kirkebakken (Fogdeskogen B12), men vil advare mot nedbygging av skogområdene nord/nordøst for Adalstjern (Borreåsen, Tonsåsen og Glenne). Dette er skogområder med viktig biologisk mangfold og der befolkningen har et nært og mye brukt turområde. Kvalitetene som området Adalstjernet representerer vil bli betydelig svekket dersom det vedtas ytterligere utbygging. For det biologiske mangfoldet er skogområdets størrelse av vesentlig betydning. Naturvernforbundet mener kommunen i realiteten legger opp til et betydelig angrep på markagrensen i dette området. Naturvernforbundet foreslår derfor at det vurderes vern av et større skogområde som en buffersone rundt Adalstjernet.

Naturvernforbundet mener det må legges særlig vekt på følgende prinsipper og verdier i kommuneplanens arealdel:

Jordvern og kulturlandskap

Det må etableres et langt sterkere jordvern i Horten kommune – i pakt med statlig jordvernpolitikk og prinsipper for bærekraftig utvikling. Vi finner grunn til å minne om at Stortinget både i 2015 og 2018 har besluttet en vesentlig mer ambisiøs og forpliktende jordvernpolitikk som stiller krav til kommunenes arealforvaltning.

Vi viser her til: 
Innstilling fra næringskomiteen om nasjonal jordvernstrategi (Innst. 56 S (2015–2016) 

Oppdatering av nasjonal jordvernstrategi (Anmodnings- og utredningsvedtak nr. 444, 6. februar 2018) 
Oppfølging av nasjonal jordvernstrategi (Stortingsbehandlet 08.12.2015)

Alle gjenværende landbruksområder i Horten kommune må bevares for kommende generasjoner ut fra hensynet til matvaresikkerhet, lokal verdiskaping og verdens matvaresituasjon. Naturvernforbundet foreslår at nåværende jernbanelinje fra Adal til Barkåker i størst mulig utstrekning omdisponeres til landbruksformål, slik at man kan kompensere tap av dyrket mark som følge av ny jernbanetrase på strekningen Nykirke – Barkåker. Vi ber kommunen ta initiativ til dialog med Bane Nor og regionale myndigheter om dette.

Det må stilles krav om nydyrking som kompenserer tapt matproduksjon i de tilfellene hvor eventuelle andre store samfunnsinteresser fører til omdisponering av matjord. Det bør stimuleres til nydyrking for å nå målet om 20 prosent vekst i Norges matproduksjon. Horten kommune har i dag dyrkbare arealer som ikke er i produksjon. Det gjelder for eksempel velegnede arealer langs Raet (Åsgårdstrand), herunder grusbanen på Ra. Gjennom kompostering, tilførsel av biologisk materiale og gode dyrkingsmetoder kan områder som i dag er definert som ikke-dyrkbare gi grunnlag for betydelig matproduksjon. Vi viser her til dokumentasjon utarbeidet av Skjærgaarden Gartneri i Åsgårdstrand, se: http://skjaergaarden.no/

Ved bruk av biologiske metoder kan ta vare på og bruke matjorda og gjengrodde områder til fremtidig matproduksjon. Ved systematisk jordforbedring kan man styrke det langsiktige grunnlaget for matproduksjon i vår kommune. Naturvernforbundet vurderer at landbruksområder ved Borrevannet, i Åsgårdstrand og ulike områder på Raet har potensielt meget høy verdi som jordbruksareal, spesielt for grønnsaksproduksjon. Klima, beliggenhet ved fjorden og jordsmonn gir særlig gode vekstvilkår. Naturvernforbundet vil nettopp derfor understreke at det ikke må åpnes for nærings- og boligutbygging på Raet, herunder gården Vestmanrød (B6) med omkringliggende arealer. Naturvernforbundet vurderer at den gjeldende RPBA for Vestfold ikke gir et godt nok vern av svært verdifulle jordbruksområder i Horten kommune. Vi forventer at revidert RPBA for Vestfold styrker jordvernet i pakt med nasjonal jordvernpolitikk.

Naturvernforbundet vil understreke den viktige betydningen landbruksproduksjonen har for verdiskaping i Vestfold, herunder tilknyttet næringsmiddelindustri. Det vises her til rapporten «Verdiskaping fra jord til bord – om landbruk og matindustri i Vestfold», utarbeidet av blant andre Vestfold Bondelag, NHO Vestfold og LO i Vestfold. Naturvernforbundet vil også understreke at kommunen har skogområder som er dyrkbare og som ikke bør disponeres til boligbygging. Vi ber om at forslag om boligbygging på dyrkbare skogområder tas ut av planen.

Mulig nasjonalt kulturlandskapsområde
Horten kommune har flere store sammenhengende landbruks- og kulturlandskapsområder som står på listen over mulige nasjonale verneverdige områder; Borreskåla, Borrehaugene/Fjugstad/Åsgårdstrand og Adal. Disse områdene er av stor nasjonal verdi med tanke på landbruksproduksjon og må gis varig vern. Naturvernforbundet vil anmode Horten kommune om å fremme forslag som gir Borreskåla status som nasjonalt kulturlandskapsområde, jf. kommunestyresak 127/18.

Se: Utvalgte kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

Markagrensen, skrotemark og skogvern – naturmangfold

Bevaring av markagrensen og skrotemark og styrket skogvern vil ha stor betydning for beskyttelse av naturmangfoldet.
Horten kommune har en etablert markagrense som må videreføres. Dette gjelder markagrensen mot vest/nord (Borrevannet) og markagrensen mot syd (Eikestrand). Kommunen har begrensede skog- og friluftsarealer. Naturvernforbundet ser med bekymring på at det de siste årene er foretatt flere store flatehogster i vår kommune. Naturvernforbundet vil derfor foreslå at kommunen innfører meldeplikt på hogst og har dialog med skogeiere om skånsom hogst og nyplanting m.v.

Det må legges stor vekt på vern av skog, spesielt dyrkbar skog, for å bevare naturmangfoldet og gi mulighet for friluftsliv. Det er behov for vern av flere skogområder i Vestfold, spesielt i kystnære områder. Stortinget har satt som mål at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. I planprosessen bør det vurderes konkrete områder i vår kommune, for eksempel kystskog/regnskog på Østøya og Mellomøya og generelt områder med gammel skog (vest for Borrevannet/Vikveien). Naturvernforbundet ber kommunen om å etablere kontakt med aktuelle fagmiljøer og skogeiere som kan være interessert i ordningen med frivillig skogvern. Naturvernforbundet vil derfor sterkt anbefale at dagens markagrenser opprettholdes. Det gjelder også Åsgårdstrand. Det er behov for større og sammenhengende naturområder, nettopp for å bevare naturmangfoldet. Et sterkt skogvern er også et meget effektivt klimatiltak, spesielt vern av gammel skog.

Se blant annet: 
Minst dobbelt så mye skog må vernes (Artikkel Norsk institutt for naturforskning (NINA 02.06.2017)

Etableting av buffersone rundt Borrevannet
Naturvernforbundet foreslår at det etableres en buffersone rundt Borrevannet, slik at vernet av Borrevannet blir sterkere. Mindre vassdrag og bekker har betydning for både biologisk mangfold og situasjonen i Borrevannet. Naturvernforbundet foreslår at det foretas en kartlegging av vassdrag og bekker med utløp i Borrevannet. Etablering av fangdammer er blant de tiltak som bør vurderes for å sikre best mulig vannkvalitet. Naturvernforbundet mener skrotemark må tas vare på ut fra hensynet til biologisk mangfold. Naturvernforbundet vurderer at Tangenbekken er et særlig interessant område med tanke på biologisk mangfold. Tangenbekken bør sikres som et vassdrag med sjøørret. For å sikre naturmangfoldet i kommunen vil vi generelt anbefale at det utarbeides en delplan for naturmangfold og at arbeidet med naturtype-kartlegging i kommunen fullføres.

Eikestrand – biologisk mangfold
Området er svært artsrikt både på land og i sjøen. Det er langgrunne områder med spesielt økosystem, ålegressområde og skjellbanker. Strandsonen og kyststripen har siv/løvskog/kratt med høyt biologisk mangfold og mye insekter. For fuglelivet er derfor både sjø- og landområder svært interessante. Til sammen representerer dette et truet og verneverdig økosystem, som det må tas særlig hensyn. Vi vil understreke at skogområdet, med norsk regnskog som er truet, har stor verneverdi og vi ser det som avgjørende at markagrensen mot syd opprettholdes i samsvar med tidligere vedtak i kommunestyret. Eikestrand er blant de områdene som bør vurderes med tanke på skogvern. Naturvernforbundet er uenig i den boligutbyggingen som planlegges på Rørestrand (H11). Det er etter vår oppfatning viktig å opprettholde en størst mulig kystnær skog.

Friluftsliv Eikestrand
LNF-området har strenge restriksjoner. Området er mye brukt av lokalbefolkning. Stien nord for området er mye brukt og det bør derfor ryddes opp i hindringer. Kyststien må bevares for fremtiden og god skjøtsel av stien må ivaretas. Den hører med til turområdet både for en barneskole og en barnehage. Naturvernforbundet vil derfor foreslå at kyststien vernes i en 100 meters sone langs hele den aktuelle kyststrekningen. Videre er det et godt sammenhengende stinett i hele området, også på vestsiden mot fylkesveien.

Kulturminner Eikestrand
Det er gjort funn av tidligere bosetninger med blant annet kokegroper, hustufter og syv gravhauger. Området er rikt på kulturminner i et historisk landskap. Ut fra hensynet til både biologisk mangfold og friluftsliv mener Naturvernforbundet det er avgjørende å bevare LNF-områdene rundt Langgrunn. Disse er i dag på en naturlig og god måte knyttet til Borrehaugene og utgjør et samlet viktig rekreasjonsområde for hele kommunen. Generelt vil vi understreke betydningen av at man tar vare på kulturminner, sørger for god skjøtsel og formidler relevant informasjon til publikum.

Kystsonen

Kystsonen i Horten kommune har et rikt biologisk mangfold. Samtidig representerer kystsonen en rik kilde til rekreasjon, friluftsliv og opplevelser. Kystsonen må sikres videre vern. Naturvernforbundet går inn for at det etableres et større marint verneområde i Oslofjorden, området mellom fastlandet og Bastøy er særlig verdifullt. Vi ber kommunen følge opp Stortingets utredningsvedtak om etablering av en forvaltningsplan for Oslofjorden, herunder et større marint verneområde. Vi forutsetter at Horten kommune snarest mulig planlegger biologisk rensing ved sine renseanlegg. Utslipp fra kommunale kloakkanlegg og fra landbruket bidrar til å redusere vannkvaliteten i Oslofjorden og dermed redusere livsgrunnlaget i fjorden. Naturvernforbundet foreslår at Horten kommune etablerer et eget Oslofjord-prosjekt for å følge opp Miljødirektoratets arbeid med forvaltningsplan for Oslofjorden.

Formål med verneplan for Oslofjorden, herunder utvalgte marine verneområder er:

  • Bevare det rike biologiske mangfoldet i området.
  • Gjenoppbygge viktige fiskebestander.
  • Sikre Oslofjorden som en rik ressurs til friluftsliv og rekreasjon for en stor del av landets befolkning.
  • Bedre økologisk balanse – algesituasjonen – mikroorganismer.

Se: www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-203s/?all=true

www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Arrangementer/Helhetlig-plan-for-Oslofjorden—innspillskonferanse/

Fiskeoppdrett
Naturvernforbundet i Horten mener det må legges avgjørende vekt på å verne de nasjonale og regionale naturverdier som er knyttet til Bastøy og omkringliggende marine områder. Området rundt Bastøy er svært verdifullt og mangfoldig ut fra et natur- og miljøperspektiv. Det er et viktig gyte-, beite- og oppvekstområde for alle arter i Oslofjorden, herunder fiskebestander som i senere år er kraftig redusert. Etter vår vurdering er etablering av et anlegg for fiskeoppdrett ikke forenlig med eksisterende landskapsvernområde, fremtidig marint verneområde i fjorden og Oslofjorden som friluftsområde for en stor del av landets befolkning. Det gjelder både tradisjonelle anlegg og ev. landbaserte anlegg. Fiskeoppdrett medfører betydelig risiko for utslipp og miljømessige problemer for livet i fjorden.

Fremtidig jernbanetrase – ny stasjon på Skoppum

Naturvernforbundet ser det som meget positivt at fremtidig jernbane med stasjon lokaliseres på Skoppum vest. Det ligger meget godt til rette for etablering av en miljøby Skoppum vest med kort avstand til ny jernbanestasjon og mindre enn en times reisetid til Oslo. Naturvernforbundet vil understreke betydningen av at det etableres et moderne tilbringersystem og at det bygges gode gang- og sykkelstier fra de ulike tettstedene i kommunen og til stasjonen. Nåværende jernbanetrase Nykirke – Skoppum bør kunne bygges om til gang- og sykkelsti. Førerløse busser og kjøretøy vil kunne spille en viktig rolle i fremtidens transportsystem. Dette må vurderes i planlegging og utvikling av nye bolig- og næringsområder. Naturvernforbundet forutsetter at etableringen av ny stasjon planlegges på en måte som gjør at man unngår nedbygging av dyrket mark.

Oslofjordkryssing

Naturvernforbundet vil sterkt advare mot en fremtidig bilbasert Oslosfjordkryssing (bro/tunnel). Et slikt prosjekt vil ha svært negative virkninger for areal, jordvern, kulturlandskap, bomiljø og biologisk mangfold. Naturvernforbundet er tilfreds med at utredning av bilbasert Oslofjordkryssing er avsluttet og ber Horten kommune fastholde at en slik forbindelse også er uaktuell i fremtiden.

Kopstad – mulig terminal

Naturvernforbundet har i tidligere uttalelser vært meget kritisk til utfyllingen nord for Kopstad og en fremtidig mulig godsterminal, herunder deponering av såkalt rene masser. Det er fortsatt ikke gitt at det blir etablert en godsterminal. Vi forutsetter at det utfylte området bringes tilbake til landbruksområde dersom godsterminalen ikke blir realisert.

Klimapolitikk

Naturvernforbundet forutsetter at kommunen legger opp til en forpliktende og ambisiøs klimapolitikk som innebærer at utslippene i Horten reduseres med minst samme måltall som for nasjonal klimapolitikk; minimum 40 prosent reduksjon innen 2030. Stikkordsmessig vil vi peke på følgende viktige momenter:

  • Generelt legge til rette for og stimulere til økt bruk av sykkel. Gang- og sykkelveinettet bør være sammenhengende og binde kommunens tettsteder sammen.
  • Tilbud om bysykkel i alle tettsteder, på togstasjon og på viktige møtsteder.
  • Søke om støtte til utvikling av prosjekt med førerløse biler.
  • Horten kommune tar i bruk nullutslippskjøretøy.
  • Etablering av ladestasjoner.
  • Krav til fergestrekningen Horten – Moss om elektrifisering.
  • Etablering av bilfritt sentrum.
  • Stimulere til økt bruk av turstiene og kyststien, også med tanke på arbeidsreiser.
  • Etablering av hager for skolekjøkken og styrking av kunnskap om klima i skolene.
  • Etablering av sammenhengende grøntstruktur i byområder og tettsteder, planting av busker og trær.
  • Skogvern er et meget viktig bidrag til karbonlagring og følgelig et effektivt klimatiltak

Vi vil også understreke betydningen av at man iverksetter nødvendige tiltak for klimatilpasning, for eksempel tiltak som begrenser avrenningen til Borrevannet og nødvendig beredskap ved særlig store nedbørmengder. 

Tilrettelegging for friluftsliv

Horten kommune har som nevnt mange verdifulle natur- og skogområder. Det er vår vurdering at det gjennom skilting og informasjonstiltak m.m. kan legges bedre til rette for friluftsliv i vår kommune og dermed styrket folkehelse. Mange skog- og turområder er lite skiltet. Naturvernforbundet foreslår at det gjennomføres tiltak som formidler kommunens rike naturkvaliteter til et bredt publikum, herunder barn og unge. Samtidig vil vi understreke risikoen for slitasje og naturens sårbarhet.

Oppsummering av forslag i høringsuttalelsen:

  • Naturvernforbundet foreslår at det utarbeides en egen plan for naturmangfoldet, se Ski og Fredrikstad kommuner som eksempler.
  • Naturvernforbundet foreslår at det vurderes vern av et større skogområde som en buffersone rundt Adalstjernet.
  • Naturvernforbundet vil anmode Horten kommune om å fremme forslag som gir Borreskåla status som nasjonalt kulturlandskapsområde, jf. kommunestyresak 127/18.
  • Naturvernforbundet foreslår at nåværende jernbanelinje fra Adal til Barkåker i størst mulig utstrekning omdisponeres til landbruksformål, slik at man kan kompensere tap av dyrket mark som følge av ny jernbanetrase på strekningen Nykirke – Barkåker.
  • Naturvernforbundet ber kommunen om å etablere kontakt med aktuelle fagmiljøer og skogeiere som kan være interessert i ordningen med frivillig skogvern.
  • Naturvernforbundet foreslår at kommunen innfører meldeplikt på hogst og har dialog med skogeiere om skånsom hogst og
    nyplanting m.v.
  • Naturvernforbundet foreslår at det etableres en buffersone rundt Borrevannet, slik at vernet av Borrevannet blir sterkere.
  • Naturvernforbundet foreslår at kyststien vernes i en 100 meters sone langs hele den aktuelle kyststrekningen.
  • Naturvernforbundet foreslår at Horten kommune etablerer et eget Oslofjord-prosjekt for å følge opp Miljødirektoratets arbeid med forvaltningsplan for Oslofjorden.
  • Naturvernforbundet foreslår at det gjennomføres tiltak som formidler kommunens rike naturkvaliteter til et bredt publikum, herunder barn og unge.