Oslofjorden er den fjorden i Norge som har det høyeste artsmangfoldet både i sjø og på land, takket være klima, jordsmonn og havstrømmer. Samtidig er det den fjorden og kystlinja som er sterkest belastet grunnet befolkningsvekst, utbyggingspress, forurensing og trafikk på land og sjø.

Området fra Rørestrand til Langgrunn har helt spesielle kvaliteter som vi må lære å verdsette som de er. Når vi ser dette området fra fylkesveien og ned i sjøen, så finnes fire økosystemer som lever som en enhet i samspill med hverandre. Standskogen, sumpskogen, strandenga og det langgrunne området. 

Området er langt fra urørt. Det er enormt mye brukt i friluftssammenheng til turgåing, hundelufting, riding og sykling, og er et naturområde for barneskole, barnehage og Hortens befolkning. I tillegg til kyststien går det brede, dype stier nord-syd og øst-vest. Disse er bevis på at tusenvis av mennesker, året rundt, setter pris på dette urskogliknende området nær sjøen.

Strandskogen har fått ligge nesten urørt siden krigen, uten hogst, drenering eller andre store inngrep. Ferdselen er kanalisert til stier, og skoglivet har fått utfolde seg fritt mellom dem. Den består av tett urskog med store innslag av sumpskog med begynnende myrdannelse. Mye leger og høy luftfuktighet gir rask forråtnelse (Leger: Døde trær som får ligge og råtne, og blir til jord. Et eget økosystem med nedbrytere, sopp, insekter og mikroorganismer).

Dette gir et aktivt og variert insektliv som igjen gir et rikt fugleliv. Den tette skogen demper lyder, og vi får en atmosfære av stillhet og ro. Også kyststien som går langs vannet blir preget av denne stillheten. I dagens stress og mas er dette rein medisin for sjela. 

Standenga går som en smal tarm langs stranda og utvides litt mot syd, nærmere Langgrunn. Dette er en truet naturtype som ikke tåler mer enn den er utsatt for. Sivet og nærliggende kratt huser diverse insekter og vadefugler som hekker der. 

Stranda som ligger i en egen, beskyttet bukt, er langgrunn med sand, grus og steiner. Større steiner stikker opp langt utover fra land, og der kan man se fugler sitte og jakte på mat. Disse steinene kan være vert for rur, tang, og tare som sammen med sandbunnen og fjordens klima og et ålegressområde,  gjør stranda til gyte-, beite- og oppvekstområde for mange av fjordens arter. 

At vi har et slikt område så tett innpå et bysenter bør verdsettes også av våre politikere. 

I den tette skogen finnes det faktisk syv gravhauger og en del arkeologiske funn. Med tanke på nærheten til Borrehaugene, og at området ble tegnet inn som buffersone til søknaden om å komme inn på Verdensarvlista, burde dette i seg selv være nok til at området blir fredet. Man kan også finne ruiner fra tyskernes bygninger som ble brukt under siste verdenskrig. 

I våre klimatider er det verdt å nevne at den tette skoen binder store mengder CO2. 

Nedenfor den vedtatte nybyggingen på Rørestrand består resterende skog hovedsakelig av svartor i en viss størrelse. Dette er en tresort som tåler det fuktige miljøet de står i, så området bør ikke dreneres ut. Disse trærne får ofte sine leveområder kraftig innskrumpet på grunn av drenering og utbygging i strandsonen. La trærne stå, og undersøk i stedet hva som finnes av amfibier der. 

Naturvernforbundet i Horten mener det er avgjørende å stoppe all bygging i kystsonen, og foreslår at skogen og stranda vurderes som framtidig verneområde. Videre utbygging av boliger, næringsvirksomhet eller vikingaktiviteter er ikke forenlig med biologisk mangfold, friluftsliv eller vern av kulturminner. Utbyggingen strider mot Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF), Statlig friluftsområde, Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og Helhetlig plan for Oslofjorden. 

Det er god grunn til å tro at det finnes truede arter i området, og vi henviser til BioFokus- rapporten fra 2009 som Horten kommune ikke har fulgt opp, bevisst eller ubevisst. Jeg har selv sett fugleredeorkidé i nærheten av den største gravhaugen som ligger ved fylkesveien nord i området.

Naturvernforbundet ønsker en fullstendig kartlegging av det biologiske mangfoldet med henblikk på vern!