Hvorfor investere flere milliarder i et veianlegg som ikke treffer blink?
Den nye fastlandsforbindelsen løser ikke utfordringene den var ment å løse. Det viser veimyndighetenes egne dokumenter. Naturvernforbundet foreslår at sykkel, gange og kollektivtrafikk prioriteres, og mener at det vil være en effektiv metode for å bedre trafikksituasjonen i Tønsbergdistriktet. Da vil de som virkelig trenger bil, få plass på de veiene vi allerede har.
Naturvernforbundet i Vestfold leverte i går sin høringsuttalelse om fastlandsforbindelsen til fylkeskommunen og Vegvesenet. Et av målene for Bypakka, som fastlandsforbindelsen er den største delen av, er at 50 % av reisene skal skje med gange, sykkel og kollektivreiser.
Reisemiddelfordeling i 2016 og 2024. Det presiseres at det ikke er lagt inn noen gang- og sykkeltiltak som grunnlag for beregningen. Fra konsekvensanalysen av fastlandsforbindelsen.
I konsekvenseutredningen av fastlandsforbindelsen finner vi disse diagrammene. De viser at gigantanlegget ikke vil føre til at flere går, sykler, samkjører eller kjører buss selv om det blir bompenger og det kombineres med sterk satsing på kollektivtrafikk. Riktignok er det ikke lagt inn noen gang- og sykkeltiltak som grunnlag for beregningene, men det er liten grunn til å tro at gang- og sykkeltiltak alene vil klare å påvirke effekten av det store veianlegget i noen stor grad. Dette står i sterkt kontrast til illustrasjonene og reklamefilmene som Vegvesenet og fylkeskommunen bruker for å markedsføre fastlandsforbindelsen. Der dominerer bilder av syklister i grønne omgivelser. Når perioden for bompengene er forbi, vil anlegget føre til at en større andel av reisene skjer med bil og en mindre andel vil skje på miljøvennlig vis. Veksten i bilreiser fram til 2040 vil uten bompenger være 8 – 13 %, i følge konsekvensutredningen.
Slik markedsfører fylkeskommunen og Vegvesenet den nye fastlandsforbindelsen.
Konsekvensutredningen viser videre at fastlandsforbindelsen kan få negative til svært negative konsekvenser for Ilene naturreservat og vil medføre nedbygging av store arealer matjord. Men Naturvernforbundet mener at opplysninger om viktige konsekvenser er holdt tilbake. Selve byggingen av et så enormt anlegg fører i seg selv til store klimagassutslipp. Vi har tidligere bedt om at størrelsen på utslippet beregnes, men det er ikke omtalt i konsekvensutredningen. Videre har vegmyndighetene ikke vurdert hvor mye matjord som må bygges ned når veiene over Jarlsbergsletta må utvides til fire felt. Vi tror at økt trafikk vil føre til krav om bygging av fire felt på alle veiene over Jarlsbergsletta. Allerede i dag er trafikkmengden på flere av veiene der så stor at det i følge Vegvesenets normer er behov for fire felt. Derfor er det viktig at Bypakka når målet om at 50 % av reisene skal skje med gange, sykkel og kollektivtrafikk. Bare slik er det mulig å unngå at matjord blir bygd ned og at klimagassutslippet øker.
Naturvernforbundet i Vestfold har tidligere lansert sin egen plan for hvordan transportsystemet i Tønsbergdistriktet kan bli miljøvennlig, raskt og effektivt. Her er noen av tiltakene vi foreslår:
- Kollektivfelt kombinert med samkjøringsfelt i flaskehalser. En parallell bru ved siden av Kanalbrua gjør dette mulig blant annet på Nøtterøyveien.
- I flere av lyskryssene i Tønsberg er fotgjengere og syklister nedprioritert. Fotgjengere og syklister må prioriteres slik at de raskt får grønt lys og slipper å vente på mer enn ett lyssignal for å komme over krysset.
- Vedlikeholdet av fortau og sykkelstier langs kommunale veier, til dels også langs fylkeskommunale, må bli veldig mye bedre både sommer og vinter for at det skal bli raskt, trygt og attraktivt å ferdes med sykkel og til fots til alle årstider. Det handler om blant annet klipping av hekker for å sikre sikt i kryss, skilting, merking, reparering av hull i veidekket, feiing og brøyting.
Normalsituasjon for syklende og gående i Tønsbergdistriktet. Fra Farmannsveien. Hvis myndighetene virkelig ønsket å legge forholdene til rette for å gå, sykle og kjøre buss, ville de ikke starte med en bru eller tunell til flere milliarder, men med enkle tiltak som skikkelig brøyting av fortau og sykkelstier, etablering av kollektivfelt og samkjøringsfelt.
Konsulentselsapet CIVITAS, som er kjent for høy kompetanse innen samferdselsplanlegging, har på oppdrag av Naturvernforbundet i Vestfold og Jordvern Vestfold vurdert planene for fastlandsforbindelsen og konkludert med at
- Nullvekst i biltrafikken mellom Færder og land er mulig å oppnå selv med befolkningsvekst og uten en krevende ny fastlandsforbindelse.
- De sparte kostnadene gir langt større muligheter til å satse på kollektiv og sykkeltiltak.
- Med investeringer i sykkel og kollektiv, er det ikke nødvendig å øke antall bilfelt til mer enn dagens fire.