Et av FNs bærekraftsmål er å utrydde sult, og nettopp dette bærekraftsmålet var ett av hovedtemaene på møtets agenda. De to hovedtemaene som ble tatt opp var:

• Hva betyr FNs bærekraftsmål for oss i Vestfold?
• Er naturvern og jordvern to sider av samme sak?

Jordvern Vestfolds representant, Arne Nøkland, holdt en faktabasert, men likevel uhøytidelig presentasjon basert på ovenstående temaer, samtidig som vi som var publikum kunne komme med innspill og spørsmål underveis.  

Hva betyr FNs bærekraftsmål for oss i Vestfold?

Hvis man ser på Holmestrand sin kommuneplan er FNs bærekraftsmål tatt inn i programmet, deriblant vern av dyrka og dyrkbar jord. I Vestfold er over 18 % dyrka mark. Og det er i stor grad dyrka jord av beste kvalitet. Vestfold ligger faktisk på første plass i Norge. Akershus ligger på andreplass med 15,6 % dyrka mark. Til sammenlikning har Telemark bare 1,6 %. Den som er politiker i Vestfold kan tro at det er så mye jord her, for det er jo jord overalt. Norsk kornproduksjon er bærebjelke i nasjonal matberedskap og nasjonal selvforsyning. Men det er faktisk få land der befolkningen har lavere beredskap enn i Norge. Vi har etter sigende 40 % selvforsyningsgrad.

Vi fikk også innsikt i hva som er regnet som god matjord og hva som ikke er det, og at korn krever bedre kvalitet på matjorda enn f.eks poteter.

Jordvern har den senere tid fått styrket posisjon «på papiret» (se regjeringen.no). Men det er forskjell på teori og praksis og til syvende og sist er det kommunene som skal sette teorien i kraft i praksis. I kommunen er det mange konkurrerende interesser, som samfunns- og bedriftsøkonomiske interesser; boliger og arbeidsplasser, barnehage, skole, næringsarealer, veier etc. I kampens hete blir det ofte glemt at den nasjonale målsettinga for jordvern er at også dyrkbar, ikke bare dyrka, jord skal vernes som hovedregel.

Jordvern Vestfold sitt innspill til partiprogrammene for lokalvalget i 2023 i Holmestrand er som følger:

• Varig vern av all dyrka og dyrkbar mark mot nedbygging. At dispensasjon for å bygge ned matjord kun tillates til samfunnskritisk infrastruktur.
• All omdisponering må følges opp med krav om flytting av jorda på en slik måte at potensialet for matproduksjon ivaretas.
• Framtidige utbyggingsareal i kommuneplaner som ligger på dyrka og dyrkbar mark tilbakeføres til LNF (Landbruks-, natur- og friluftsområde). Arealnøytral politikk der allerede godkjente utbyggingsområder utnyttes før nye områder omdisponeres.
• Sist, men ikke minst; at det foreligger arealregnskap og dokumentasjon av alternative plasseringer for alle tiltak som foreslås på dyrka eller dyrkbar mark.

Er naturvern og jordvern to sider av samme sak?

I følge Nøkland er våre fellesnevnere satsning på kollektivtrafikk, smart by- og tettstedutvikling, nei til 3. rullebane på Gardermoen, lavere hastighet på motorveier og flere lokal-allianser og samarbeid mellom lokale «LNF»-organisasjoner.

Men noen ganger er der også motsetninger. Jordvernforeningen har hovedfokus på at man skal finne et annet sted å bygge på enn dyrka og dyrkbare arealer, mens Naturvernforbundets fokus er å spare skogen og friluftsområder. Jordvernforeningen kan ønske å bevare skog hvis det er dyrkbar mark under skogen. Dersom det ikke er det, er det ikke så viktig for Jordvernforbundet. Naturvernforbundet og Jordvernforeningen har både ulike motiver og mål, men noen ganger kan målet være det samme, selv om motivene er helt forskjellige. Når målet er det samme, vil det uansett være gunstig å samarbeide.

---