BF er betalt for at gruveplanene til Kodal Minerals skal bli gjennomført
I et leserinnlegg i Sandefjords Blad 18. mars kommer daglig leder hos Bergfald Miljørådgivere as (BF), Hanna Marcussen, med en kommentar til at jeg tviler på deres nøytralitet når det gjelder utbygging av en eventuell fosfatgruve i Kodal. Min skepsis til miljørådgiveres nøytralitet er fortsatt stor.
I leserinnlegget står det at de « …… har et uttalt mål som firma at all vår rådgivning skal føre til konkrete miljøforbedringer» og «Vår lojalitet ligger først og fremst hos miljøet, …..».
Tidligere har vi dessuten fått vite at dette skal bli «verdens mest miljøvennlige gruve». Slike uttalelser høres fine ut, men de kamuflerer Bergfalds motiver. Det er ikke Bergfalds genuine omtanke for naturen som ligger bak de rådene som de vil gi. Bergfald har gått inn i et betalt oppdrag for å få et gruveprosjekt som raserer et stort område så «grønt» at de får tillatelser i kommunestyrene. Grønnvasking?
Det ligger store økonomiske interesser bak BFs engasjement. BF er betalt for at gruveplanene til Kodal Minerals skal bli gjennomført. Det går rett og slett ikke an å være nøytral når konklusjonen allerede er gitt. Det hjelper ikke at «lojaliteten ligger hos miljøet» når du er betalt for å være positiv til en utbyggingsplan. BF skal «grønnvaske» gruveplanene og sørge for at utbyggingsplanene passerer kommunestyrene i både Larvik og Andebu/Sandefjord. Det er det som er BFs oppdrag.
I BFs verden finnes det ikke alternativer til å sprenge ut et gigantisk dagbrudd, for det er allerede bestemt.
I BFs verden finnes det heller ikke alternativer til å bygge store demninger.
I BFs verden er det heller ikke mulig å utsette utbyggingen inntil det er utviklet teknologi som kan hente ut fosfat på en mer miljøvennlig måte.
I BFs verden skal fosfatet tas ut raskt med et dagbrudd og demninger på inntil 90 meters høyde. Det gir størst økonomisk utbytte for Kodal Minerals.
Fosfat er en begrenset ressurs, men det er fortsatt ingen fosfatkrise. Fosfat er uerstattelig som gjødsel i landbruket og kan ikke erstattes av andre stoffer. Verdens fosfatressurser vil kanskje vare i 50–100 år. Men selv når den siste fosfatgruve er tom, trenger vi fortsatt fosfat. Hva gjør vi da? Vi kommer til å måtte resirkulere fosfat med en teknologi som allerede nå er godt utviklet.
All mat som vi spiser inneholder fosfat. Mesteparten av dette havner etter hvert i et kloakkrenseanlegg. Slammet fra renseanlegget inneholder fosfat og kan behandles slik at det egner seg som gjødsel.
Matavfall skal leveres til Vesars kommende (2016) biogassanlegg på Rygg. Der skal det produseres biogass som biler skal bruke som drivstoff og fosfatholdig slam som skal brukes i landbruket. Det er dette som er den langsiktige og grønne måten for å skaffe fosfat.
Resirkulering av fosfat gir nye, grønne og varige arbeidsplasser.
Resirkulering av fosfat reduserer behovet for nye fosfatgruver.
Verdien av fosfatet som ligger i fjellet i Kodal vil bli stadig større og en gang vil det kanskje bli nødvendig å ta fosfat ut, men da på en mer miljøvennlig måte.
Og ikke for at et engelsk firma skal tjene raske penger på en livsviktig ressurs.
Fosfatforekomsten i Kodal bør få ligge som en beredsskapsressurs for kommende tider.