Foreløpig seier for naturområdet Rørestrand-Langgrunn

Hensyn til natur- og kulturverdier ikke er forenelig med en viking-camp, sier ordfører Karlsen. Det er en foreløpig seier for naturen i vår vakre kystkommune

Naturvernforbundet i Horten er glad for at ordfører Are Karlsen – i sitt svar til Høyres interpellasjon i januar i fjor – legger vekt på bevaring av naturkvalitetene i det sårbare området mellom Rørestrand og Langgrunn. Ordføreren viser blant annet til at kommunens arealplan overstyrer en eventuell konflikt med reguleringsplan for samme område. Han påpeker videre at hensyn til natur- og kulturverdier ikke er forenelig med en viking-camp. Det ser vi på som en foreløpig seier for naturen i vår vakre og frodige kystkommune. 

Men i anledning nåværende kommunestyresak: «Området Rørestrand til Langrunn – helhetlig utvikling» – hvor bruken av området ble vurdert, vil vi likevel påpeke hvor viktig det er å verne dette spesielle området for all tid. 

Oslofjorden er den fjorden i Norge som har det høyeste artsmangfoldet både i sjø og på land, takket være klima, jordsmonn og havstrømmer. Samtidig er det den fjorden og kystlinja som er sterkest belastet grunnet befolkningsvekst, utbyggingspress, forurensing og trafikk på land og sjø.

I Horten kommune utpeker dette området seg spesielt – til dels sammen med hele strekningen Horten-Åsgårdstrand – ved sitt artsmangfold og variasjon som en strand- og skogssone. Dette er et område som har helt spesielle kvaliteter. Fra fylkesveien og ned i sjøen lever fire økosystem i samspill med hverandre. Strandskogen med mye varmekjær løvskog, sumpskogen, strandenga og det langgrunne området ut i sjøen. Der finner vi sand, stein og mudderstrand, og påfølgende tang- og ålegresseng. Alt dette gir et helt spesielt artsmangfold av planter, insekter, fugl og andre dyr. Fordi hvert enkelt av disse økosystemene er begrenset i areal, så er området som sådant svært sårbart for inngrep. 

Strandskogen har fått ligge uten vesentlige inngrep nesten siden krigen, uten hogst, drenering eller andre store inngrep. Ferdselen er kanalisert til stier, og skoglivet har fått utfolde seg fritt mellom dem. Den består av tett gammelskog med innslag av sumpskog og begynnende myrdannelse. Døde trær får ligge og råtne, og blir til jord. 

Dette gir et aktivt og variert insektliv som igjen gir et rikt fugleliv. Den varierte og til dels tette skogen gir også et spesielt rikt dyreliv til å være så nær en by. Nettopp denne variasjonen, sammen med tilgangen til turstier og strand koblet opp mot tett urørt skog, gjør at området er attraktivt for rekreasjon.  Området har derfor stor betydning for folkehelsen til byens befolkning, og er mye brukt i både for privatpersoner så vel som skole og barnehage. 

Deler av dette området er allerede sterkt truet ved at nybyggingen på Rørestrand truer det smale beltet av resterende skog mot kyststien, hovedsakelig bestående av svartor. Dette er en tresort som tåler – og trives – i det nåværende ikke-drenerte jordsmonnet de står i. Disse trærne får ofte sine leveområder kraftig innskrumpet på grunn av nettopp drenering og utbygging i strandsonen.

Det er god grunn til å tro at det finnes truede arter i området, og vi henviser til BioFokus- rapporten fra 2009 som ikke er blitt fulgt opp av kommunen. Av litt eksotiske arter som er funnet i området, kan nevnes fugleredeorkidé; en orkidé som ikke har klorofyll og derfor lever som snylter av sopp. På bakgrunn av observasjoner er det grunn til å tro at området omfatter flere truede og sårbare arter. Dette bør undersøkes nærmere.

Naturvernforbundet i Horten mener det er avgjørende å stoppe all bygging i kystsonen, og foreslår at skogen og stranda vurderes som framtidig verneområde. Videre utbygging av boliger, næringsvirksomhet eller andre aktiviteter som forstyrrer, er ikke forenlig med fri utvikling av biologisk mangfold, skånsomt friluftsliv eller vern av kulturminner. En utbygging i området vil være i konflikt med målsettingene om beskyttelse av Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF), Statlig friluftsområde, Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og Helhetlig plan for Oslofjorden. 

Naturvernforbundet ønsker derfor en fullstendig kartlegging av det biologiske mangfoldet med henblikk på vern. I våre klima-tider er det også viktig å få med at den tette skogen og skogbunnen binder store mengder CO2. 

I tillegg finnes i den tette skogen faktisk syv gravhauger og en del arkeologiske funn. Med tanke på nærheten til Borrehaugene, og at området ble tegnet inn som buffersone til søknaden om å komme inn på Verdensarvlista, burde dette i seg selv være nok til at området blir fredet. Man kan også finne ruiner fra tyskernes bygninger som ble brukt under siste verdenskrig. 

Naturvernforbundet i Horten
Øyvind Wistrøm
Unni Elisabeth Eriksen