Gir innspill til lokal klima- og energiplan
En rekke av Naturvernforbundets lokallag har engasjert seg i klima- og energiplanarbeidet i kommunene. Et eksempel er Naturvernforbundet i Sandefjord som levert et detaljert innspill til kommunens høringsutkast til klima- og energiplan.
– Vi er tilfredse med at Sandefjord kommune er godt i gang med klimaplanarbeidet sitt, sier Alexandra Hauge, leder av Naturvernforbundets lokallag. – I hovedsak ser vi positivt både på analysene og tiltakene som skisseres. Vi tror likevel det er rom for å gjøre planen enda mer konkret, målrettet og ambisiøs uten at dette vil komme i konflikt med hva det er mulig å få til.
– Vi ønsker å være en positiv medspiller i arbeidet med å gjøre Sandefjord til en mer klimavennlig kommune og håper våre innspill, våre forslag og vår kritikk blir sett i lys av dette, understreker Alexandra Hauge.
I brevet til kommunen oppsummerer Naturvernforbundet sine forslag og hovedinnvendinger i 11 punkter. En viktig innvending er at de økonomiske rammene, altså hva som bør investeres for å oppnå målene, er altfor beskjedne.
– Kommunens planutkast peker på mange virkemidler, men angir ikke et klart veivalg. Det er også problematisk at det i liten grad setter konkrete mål for forbedringer og fjerning av utslippskilder, påpeker lokallagsleder Hauge. Hun viser til at andre kommuner som Arendal i sin klimaplan setter tidsfrist for når kommunen skal anses som karbonnøytral.
Ønsker ytterligere reduksjon av energibruk
Naturvernforbundet sier seg enig i at kommunens egenvirksomhet både er viktig og det området hvor kommunen enklest kan gjennomføre tiltak. Planen indikerer et konkret mål om å senke energibruket til 175 kWh/m2 innen 2015. Selv om det er en betydelig forbedring i forhold til dagens situasjon, virker målet lite ambisiøst, skriver Naturvernforbundet i sitt innspill og viser til at andre Vestfoldkommuner som ”har innrapportert sine energibruk til Naturvernforbundet i Vestfold ligger allerede under forbruket som Sandefjord har som mål i 2015 eller har langt mer ambisiøse mål. Eks. Nøtterøy: 164 kWh/m2 innen 2012, 136kWh/m2 innen 2020. Et annet eksempel, Greveskogen videregående skole i Tønsberg har gjennom flere års arbeid klart å senke sitt energiforbruk til nær 100 kWh/km2. Selv om det måtte være spesielle ting ved bygningsmassen tilhørende Sandefjord kommune som vi ikke har oversikt over, synes målet likevel tannløst.”
Planen bør også konkretisere hvor mye Sandefjord skal redusere klimagassutslipp fra egen transportvirksomhet, skriver Sandefjord Naturvern og foreslår at ”dette kunne være målbart i liter bensin/diesel. Likeså kan man gå inn for å sertifisere kommunens bilbruk….”
Videre oppfatter Naturvernforbundet målet for innkjøpspolitikk som vagt og etterlyser hvilke normer kommunen satser på å følge. Imidlertid ser organisasjonen svært positivt på ”skal”-setninger, som i forbindelse med Miljøfyrtårnsertifisering. ”Dette virker veldig positivt, og vi vil bare komme med en anbefaling i så måte, nemlig at kommunens rådhus blir det første av kommunens virksomhet som sertifiseres slik at det kan tjene som eksempel for øvrig virksomhet og befolkningen generelt,” heter det i innspillet.
Klimakvoter må ikke bli avlat
I et eget punkt drøfter Naturvernforbundet klimakvoter og skriver blant annet: ”Selv om vi ikke avviser at slike kjøp kan ha en positiv effekt, frykter vi at ordningen kan fungere som avlat og at f. eks tiltak som utskifting av oljefyrer utsettes eller ikke blir gjennomført. Vi finner en løsning der kommunene ”kjøper seg karbonnøytrale” lite reell, virkningsfull og heller ikke særlig ærefull. Mange klimaforskere med høy troverdighet, slik som James Hansen, er meget kritiske til om disse mekanismene faktisk vil redusere CO2-utslippene. Det bør derfor settes konkrete og lave tak på hvor stor andel av ”utslippsreduksjonene” som skal kunne regnes inn gjennom klimakvoter. Det bør være minst like strengt som det Stortinget har blitt enig om (maks 1/3).”
Foreslår «Klimaråd»
Blant de øvrige momentene som Naturvernforbundet behandler i sitt innspill, er avfallshåndtering og mulighet for å skaffe arbeidsplasser i vanskelige tider, bredere analyse av de økonomiske effektene av tiltakene som planen foreslår, etablering av et klimafond, viktigheten av at planen sikres nødvendig forankring både hos politikere, kommuneansatte og befolkningen for øvrig, og hvordan næringsliv, organisasjoner osv. skal involveres i arbeidet.
Konkret foreslår Naturvernforbundet at kommunen oppretter et klimaråd bestående av så vel sentrale personer fra kommunen, politikere og politisk ledelse, som representanter fra nærings- og organisasjonsliv.
Naturvernforbundet mener det må settes klare tidsfrister for når oljefyring skal fases ut og at det må undersøkes om ”målet om å senke energiforbruket til 175 kWh/m2 innen 2015 er ambisiøst nok. I alle fall bør planen også inneholde et mer langsiktig og ambisiøst mål.”