Grønnvasking eller reell endring?

Behovet for gode livsbetingelser og urørt natur er større enn noen gang. Et grønt skifte må baseres på biologisk forståelse i tråd med naturens forutsetninger

 Forbrukersamfunnet, forurensninger og mangel på bærekraft med rovdrift på ikke fornybare ressurser har ført til at vår felles klode er i ferd med å gå av hengslene, og det snakkes om nødvendigheten av et såkalt grønt skifte. En økologisk kollaps er sannsynlig, men håpet er at det fortsatt er tid til å snu utviklingen. Vi ser klare negative tegn også her hjemme hvor forurensninger og nedbygging av natur hører til dagens orden. Utgangspunktet for det grønne skiftet må nødvendigvis baseres på biologisk forståelse i tråd med naturens egne forutsetninger, som kanskje er uvante tankebaner for mange.

Hva det grønne skifte egentlig innebærer er åpenbart uklart for mange, og hva dette eventuelt kan medføre av inngrep i vante livssituasjoner og muligheter for livsutfoldelse. At gjenbruk, bekjempelse av forurensninger og bruk av nedbrytbare materialer er viktige deler av det grønne skiftet, er det få motforestillinger mot. Det skulle bare mangle. Men når sterke krefter ønsker å styre energibruken i samfunnet bort fra fossilt brennstoff til fornybare energikilder, blir det rabalder. Vind og vannkraft til strømproduksjon er langt fra problemfritt fordi det ødelegger naturverdier og reduserer biologisk mangfold. Dette er vanskelige problemstillinger som skaper sterke miljøengasjement. Ikke uventet registrerer vi lunkne holdninger fra politisk hold når det gjelder klare standpunkter. Forvirringen som oppstår, kan utnyttes av opportunister i diskusjoner om kontroversielle miljøinngrep. Kortsiktig profitt, pengemakt og grønnvasking av argumenter vinner som regel fram.

Bærekraft står selvfølgelig sentralt i det grønne skiftet, noe som også EU er svært opptatt av, blant annet nedfelt i det gamle vanndirektivet. Nå fokuseres det spesielt på et system med regler for hva som kan anses å ha bærekraft. Hvordan unngå grønnvasking, det vil si ensidig fokus på fordelaktige sider i kontroversielle miljøprosjekter, er også et tema i dette arbeidet. Norske basisnæringer som havbruk og fiske, er så langt ikke vurdert i denne sammenhengen, men forlydender tyder på at man er på tynn is. Det er grunn til å anta at forurensninger, spredning av fiskesykdommer og rømt oppdrettsfisk teller negativt. Forurensning og hindring av fiskens frie gang i elver og bekker, samt innblanding av arvemateriale fra rømt oppdrettsfisk, skaper problemer for lokale stammer av laks og ørret, som oppdrettsnæringen er avhengig av i sitt avlsarbeid.    

Livet i vår verden er uløselig knyttet til livsformenes arvestoff DNA. Ved mutasjoner og naturlig utvalg, er arvestoffet hele tiden i endring for å kunne takle organismenes klima og andre miljømessige utfordringer. Dersom populasjonen består av mange individer med stor variasjon i arvemateriale, vil dette motvirke innavl, og den vil kunne tilpasse seg raskere og være mer robust. Dette er elementære biologiske betraktninger som gjelder generelt, men er spesielt viktige med sterke klimaendringer på gang. Behovet for gode livsbetingelser og urørt natur både på land og til vanns, er derfor større nå enn noen gang fordi det bare er i slike omgivelser naturlige populasjoner kan tilpasse seg. Endringene i klimatiske forhold går så fort at nødvendige tilpasninger kanskje ikke klarer å holde følge. Organismer med korte generasjonstider vil ha fordeler i en eventuell konkurranse. I lys av dette vil genbanker og andre former for oppbevaring av arvestoff bare ha kortsiktig og begrenset verdi.          

Det grønne skiftet innebærer ikke noe fundamentalt nytt, men kan likevel, som begrep eller moteord, bidra til økt oppmerksomhet om natur og miljøvern, og fungere som et korrektiv i politiske beslutninger. Vi trenger politikere og beslutningstakere med vilje til forståelse, som vil legge til rette for biomangfold og ta reelle hensyn til rødlistearter og sårbare biotoper med planter, dyr og fugleliv. Men dette er bare mulig ved bevaring av leveområder og urørt natur.

Rolf A. Andersen
Naturvernforbundet i Horten