av Harald Ring, medlem av Naturvernforbundet og BirdLife Norge, Færder

Mange grunneiere og bønder kan føle at samfunnet går inn på deres private område og hindrer friheten til å bestemme selv når de skal hogge og hvor mye som skal hogges. Dette er forståelig. Det er lange tradisjoner blant bønder for å ivareta skogen. Tidligere var det naturlig å vurdere og blinke ut trær til ulik bruk, ofte de med den beste kvaliteten til formålet.

I dag er situasjonen en annen. Skognæringen har blitt en milliardindustri, og det er få grunneiere som hogger selv; de setter det bort til entreprenører uten egen skog. Disse industrikonsernene er hovedsakelig opptatt av inntjening og ser på natur som tømmer. Når de hogger, er det ofte i stor skala, og flatehogst er hovedformen. Dette er kritisk for artene i skogen.

Vi har en klima-, miljø- og naturkrise og ser lokalt hva som skjer med endringer i klima og natur. Naturvernforbundet er opptatt av å bevare biologisk mangfold og naturverdier. Vi må ha et økosystem der dyr, fugler, planter, sopp, insekter og mikroorganismer kan opprettholde sine livsmiljøer. Tapet av slike miljøer skjer dramatisk på grunn av utbygging av veier, hytter, boliger og flatehogst, samtidig som behovet for areal øker.

Det har vært en betydelig nedgang i fuglebestanden over noen tiår, og skogen mister stadig sitt mangfold. Ifølge Artsdatabanken er 2.752 arter på rødlista i Norge, og halvparten av disse lever i skogen, som er avgjørende for deres overlevelse.

Det store tapet av natur bekymrer folk. Skogsflater mellom kollene våre har forsvunnet de siste årene, både gran og løvskog har blitt hogget ned. Rundt 70 prosent av befolkningen bruker skogen til rekreasjon, og det påvirker oss når store områder som var en del av øyas identitet, ikke lenger eksisterer. Friluftsliv og psykisk helse står sentralt i det forebyggende arbeidet i kommunen.

Over 27.000 mennesker bor i Færder, og skogen er viktig for deres rekreasjon. Flere i lokale velforeninger, blant annet på Torød, er bekymret. Hyttefolk, unge ryttere og naturentusiaster reagerer når verdifulle naturområder går tapt. Det at fugler og andre arter mister sine reir og miljøer er et stort tap.

Flatehogst skjer ofte fordi skogen betegnes som hogstmoden. Mange opplever at det er hogstmodent overalt, og vi vet ikke hvor neste hogst vil finne sted. Flatehogst frigir mye CO₂ til atmosfæren, noe som svekker klimaregnskapet. Å plante gran tett etter hogst gir en mørk, tynn plantasje, ikke en naturlig skog. Forskjellen er stor.

Rasktvoksende busker og trær fortrenger gamle arter og gir en fattigere skogsnatur. Landskapet endres, og skogstandarden som gjelder for hogst blir ofte ikke fulgt. Naturvernorganisasjonene har rapportert flere avvik fra regelverket, inkludert ulovlig hogst og hogst i nøkkelbiotoper.

For å møte disse utfordringene må vi ha en helhetlig forvaltningsplan. Kommunens rolle er å sikre at hensyn til naturmangfold og friluftsliv ivaretas, ikke bare skognæringens behov. Det er på tide å innføre meldeplikt for hogst for å gi bedre oversikt og en bærekraftig forvaltning for fellesskapets beste.

Opprinnelig publisert i Tønsbergs Blad 14.10.2024, innlegg kan leses HER!