Ikke flere villaer på Nøtterøy!
Naturvernforbundet i Vestfold har i sin høringsuttalelse til arealstrategi for Nøtterøy etterlyst grundigere og breiere analyser. Arealstrategien som kommunen har lagt ut til høring bygger stort sett på en diskusjon om hvor mange som skal bo i øykommunen og mangler drøftinger av hvordan folk skal bo, hvordan matproduksjonen skal ivaretas, hvordan transporten skal organiseres og hvordan både det biologiske mangfoldet og friluftslivet skal tas vare på og stimuleres.
Snever planstrategi
Naturvernforbundet i Vestfold mener at arealstrategien som er lagt ut til høring stort sett dreier seg om hva man antar, eventuelt ønsker, at veksten i folketallet i Nøtterøy kommune skal være, hva slags arealbehov dette utløser – ut fra en gitt maksimal “tetthetsfaktor” – og hvilke arealer man i så fall må legge beslag på. Dette er viktige diskusjoner, men de blir alt for snevre etter vårt syn.
Arealstrategien er en del av kommunens overordnede planstrategi. I plan- og bygningsloven heter det bl.a. at «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.» (fra § 10-1 i PBL.)
Etterlyser sentrale tema
Naturvernforbundet i Vestfold etterlyser drøfting av veivalg og planer som tar for seg hvordan
– langsiktig matvareproduksjon og matjorda på Nøtterøy skal ivaretas
– det meste av trafikk til skole og arbeidsplasser kan foregå ved gange, sykkel og kollektivtransport
– det biologiske mangfoldet på Nøtterøy skal ivaretas
– folks behov for friluftsliv og naturkontakt skal ivaretas, herunder en plan for grønnstruktur.
Naturvernforbundet i Vestfold mener at det må planlegges for
– en fortettet, men “grønn” bymessig utvikling av kommunen i områder som grenser mot Tønsberg
– bevaring og forsterking av landsbygdskarakter, der eksisterende småsentre utvikles som “økologiske landsbyer”, i øvrige områder i kommunen.
Ikke flere villaer!
Det betyr også at man ikke legger til rette for videre utbygging av mer eller mindre spredt villabebyggelse, siden dette er en lite bærekraftig utbyggingsform, både økonomisk og økologisk. Naturvernforbundet er selvsagt mest opptatt av skadevirkningene på naturen ved denne formen for utbygging, men påpeker også at samfunnets kostnader til utbygging og vedlikehold av infrastruktur som skal betjene utflytende villa-forstadsbebyggelse er svært høye, sammenliknet med bebyggelsesformer som er økologisk bærekraftige.
«Det er meningsløst å vedta at det er behov for 1250 dekar til nye boligområder innen 2040, og særlig uten å ha en grundig diskusjon om hvor og hvordan utbyggingen skal foregå,» sier lederen i Naturvernforbundet i Vestfold, Øyvind Johnsen. Kommunen viser til begrepet «naturlig boligutvikling». «Det finnes ikke noe slikt som «naturlig utvikling» av boligområder. All boligutvikling skjer innen rammen av politiske vedtak og som følge av initiativ enten fra private utbyggere eller offentlige myndigheter. Myndighetenes rolle er å fastsette rammer de anser nødvendig ut fra overordnede hensyn for hvor og hvordan utbyggingen skal foregå, etter vedtak i demokratisk valgte forsamlinger. Å henvise til en innbilt «naturlig utvikling» er ansvarsfraskrivelse og mangel på styring. I tillegg til at dette vanligvis gir lite bærekraftige løsninger, gir det også uforutsigbare rammebetingelser for private utbyggere,» sier Naturvernforbundet i Vestfold i sin høringsuttalelse.
Borgheim Vest
Om området kalt Borgheim Vest, eller i arealstrategien «område A», sier Naturvernforbundet at det ikke må bygges ut før eksisterende tettbebyggelse er vesentlig fortettet.
Naturvernforbundet mener at boligvekst i hovedsak må skje ved fortetting og transformasjon innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanen, særlig i områder nær kommunegrensen mot Tønsberg og i mindre nye utbygginger i nær tilknytning til etablert senterstruktur, og til byfornyingsområdet Teie/Ramdal.
Arealstrategien må inneholde krav om planer for grønnstruktur, matproduksjon, utvikling av kollektivtransport, gange og sykkel og ivaretakelse av biologisk mangfold. Før slike planer er utarbeidet og drøftet i kommunestyret, må det ikke vedtas langsiktige utbyggingsgrenser og nye større utbyggingsområder.