Kulde i drivhuset

En snørik og kald vinter har gledet mange av oss som liker snø. I skiløypene og akebakkene er det mange glade fjes å se. Ingen tvil om at snø og kulde er en kvalitet som gjør livene til mange av oss rikere. Samtidig har mange undret seg over om klimakrisen har gått over…

Kulde og global oppvarming
Når snøen ligger dyp og fjordisen stenger for skipstrafikken, er det fristende å tro at klimaforskerne tok feil. Dessverre forteller kuldeperioden i Sør-Norge og Nord-Europa lite om den globale klimautviklingen. Januar 2010 er faktisk den varmeste på global skala som er målt siden målingene startet på 1800-tallet. Temperaturene på Grønland og deler av Arktis var rundt 5 grader over normalen mellom 15. desember og 20. januar. Været vil alltid variere fra år til år, og forteller lite om utviklingen av klodens klima. Også i en verden som blir varmere, vil vi oppleve kalde vintere med lange høytrykksperioder, men de vil bli stadig sjeldnere. Sørpe, slaps og regn vil bli det mer normale vinterværet.

Det er ingen vitenskapelig diskusjon om at økt innhold av CO2 i atmosfæren medfører økt gjennomsnittstemperatur i atmosfæren og i havet. Verdens forbruk av olje, gass og kull øker raskere enn forventet, dermed øker også klimagassutslippene mer enn de mest pessimistiske prognosene. I 2050 vil konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren være nesten dobbelt så høy som i 1950, forutsatt at vi fortsetter å slippe ut like mye.

California og Sverige går foran
Klimatoppmøtet i København, som skulle få verdens nasjoner til å samarbeide, munnet ikke ut i noen god avtale. Nettopp derfor er det viktig at våre lokale og nasjonale politikere går foran. Det fins mange gode eksempler: California er en foregangsstat innen energisparing, og er i ferd med å erstatte 75 % av olje- og gassbruken med fornybare energikilder som ikke gir klimagassutslipp. Samsö kommune i Danmark er 100 % selvforsynt med klimanøytral energi. Växjö kommune i Sverige har redusert utslippene av klimagasser med 35 % siden 1993, og har samtidig hatt sterk økonomisk vekst. Sverige har redusert utslippene med 9,1 % siden 1990. Norge har derimot økt utslippene med 11 % i samme tidsrom.

Hva med Vestfold?
Kommunene i Vestfold har alle muligheter til å vise vei hvis de vil. Re og Nøtterøy er to kommuner i fylket vårt som allerede har satt seg som mål å bli klimanøytrale etter inspirasjon fra andre kommuner og lokalsamfunn i Europa. Å kutte klimagassutslippene er egentlig ikke vanskelig. Etterisolering av bygninger, energieffektiv belysning, å planlegge arealbruken slik at kollektivtransport blir effektivt og bilkjøring mindre nødvendig er eksempler på effektive tiltak. I tillegg er det enkelt å erstatte olje, elektrisitet og gass med solvarme, bioenergi og jordvarme til oppvarming. Å bruke vannkraft til oppvarming er ekstremt lite effektivt, med andre ord sløsing av energi som med fordel kunne brukes til å erstatte olje, gass og kull.

Mer redd for klimaendring enn for krig
Millioner av mennesker mister dyrkbar jord og hjemsted dersom havet stiger en halv meter, noe som trolig vil skje i løpet av dette århundret. Store deler av Afrika utsettes for kraftigere tørke på grunn av de menneskeskapte klimaendringene. Innen 2050 kan deler av Afrika få en avlingssvikt på 50 % grunnet menneskeskapt oppvarming. I vår del av verden, må vi forvente våtere og varmere vær. Tørke og stigende havnivå er begge deler årsaker til at millioner av mennesker drives på flukt. De som rammes først av klimaendringene er fattige mennesker som ikke har bidratt til å endre klimaet. «I am more worried about global warming than I am of any major military conflict.” uttalte Hans Blix til New York Times i 2003. Hans Blix var våpeninspektør i Irak og visste godt hva krig kunne innebære av lidelser.

Hvordan bidrar Naturvernforbundet?
Naturvernforbundet arbeider i Norge og 20 andre land med konkrete tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Vi oppmuntrer i tillegg politikerne til å gå inn for miljøvennlige løsninger, ikke det motsatte. For å endre samfunnsutviklingen i miljøvennlig retning, trenger vi flere medlemmer. Du kan melde deg inn på www.naturvern.no. Vårt mål er en verden som er god å leve i, en verden som tar vare på livsgrunnlaget for menneskene, en verden hvor man kan nyte naturens gaver uten å ødelegge mulighetene for framtidens generasjoner.

Overskriften og mange av faktaopplysningene i denne kommentaren er hentet fra CICERO, Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.